Hopp til innhald

Saturnmånen Mimas: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå gjennom historikken
← Eldre endring
Sletta innhald Nytt innhald
VisuellWikitekst
SilvonenBot (diskusjon | bidrag)
Robotar
9 324 redigeringer
s robot endra: eo:Mimaso (luno)
s Flikk
 
(33 mellomliggjande versjonar av 24 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{Infoboks planet
{| id="toc" style="margin-left: 1em; float:right; width: 25em;"
|+ '''Mimas'''
| namn = Mimas
| bilete = Mimas Cassini.jpg
|-
| bilettekst = Mimas sett frå [[Cassini-Huygens|Cassini]]-sonden
| align="center" bgcolor="#000000" colspan="2" | [[Fil:Mimas moon.jpg|300px|Mimas sett frå [[Voyager 1]] i 1980 (NASA)]]
| bgfarge = #a0ffa0
|-
| oppdagingskjelde = <ref name="SSE">[http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Sat_Mimas&Display=Facts ''Mimas: Facts & Figures''] - NASA Solar System Exploration</ref>
! bgcolor="#a0ffa0" colspan="2" | Oppdaging
| oppdagar = [[William Herschel]]
|-
| oppdaga = 17. september 1789
! align="left" | Oppdagar
| banekjelde = <ref name="SSE"/>
| [[William Herschel]]
| stor_halvakse = {{vitsk|185 539|s=[[kilometer|km]]}}
|-
| eksentrisitet = 0,0196
! align="left" | Oppdaga dato
| periode = 0,942 dagar
| [[17. september]] [[1789]]
| banehelling = 1,574°
|-
| satellitt_av = [[planeten Saturn|Saturn]]
! bgcolor="#a0ffa0" colspan="2" | [[bane|Baneparametrar]]
| snittdiameter = {{vitsk|396,40|0,50|s=km}}<ref name="SSE"/>
|-
| masse = {{vitsk|3,7506|e=19|s=[[kilogram|kg]]}}<ref name="SSE"/>
! align="left" | [[Store halvakse]]
| tettleik = 1,15 g/cm³<ref name="SSE"/>
| 185&nbsp;520 [[kilometer|km]]
| overflategravitasjon = 0,064 [[akselerasjon|m/s²]]<ref name="SSE"/>
|-
| rotasjon = [[bunden rotasjon|bunden]]
! align="left" | [[Eksentrisitet]]
| aksehelling = 0,005°
| 0,0202
| albedo = 0,6 ([[geometrisk albedo|synleg geometrisk]])<ref>[http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturniansatfact.html ''Saturnian Satellite Fact Sheet''] - NSSDC</ref>
|-
}}
! align="left" | [[Omløpsperiode]]
| 22 t 37 min 5 s
|-
! align="left" | [[Banehelling]]
| 1,53&deg;
|-
! align="left" | Er ein [[naturleg satellitt|satellitt]] til
| [[Saturn]]
|-
! bgcolor="#a0ffa0" colspan="2" | Fysiske eigenskapar
|-
! align="left" | Middel[[diameter]]
| 397,2 km
|-
! align="left" | [[Masse]]
| 3,84&middot;10<sup>19</sup> [[kilogram|kg]]
|-
! align="left" | Middel[[tettleik]]
| 1,17 g/cm<sup>3</sup>
|-
! align="left" | Overflate[[gravitasjon]]
| 0,077 [[akselerasjon|m/s<sup>2</sup>]]
|-
! align="left" |[[Siderisk døgn|Rotasjonsperiode]]
| 22 t 37 min 5 s <br> ([[bunden rotasjon|bunden]])
|-
! align="left" | [[Aksehelling]]
| 0,005 &deg;
|-
! align="left" | [[Albedo]]
| 0,77
|-
! align="left" | [[Atmosfære]]
| ingen
|}


'''Mimas''' er ein av [[naturleg satellitt|månane]] til [[planeten Saturn|Saturn]]. Han vart oppdaga i [[1789]] av [[William Herschel]] og er oppkalla etter ein av [[titanane]] som vart felt av [[Herakles]]. Truleg finst det eit globalt hav under yta på Mimas som vart danna innan dei siste 25 millionar åra.<ref>{{cite journal| doi = 10.1038/d41586-024-00345-9 | url = https://www.nature.com/articles/d41586-024-00345-9| title = The Solar System has a new ocean — it's buried in a small Saturn moon| date = 2024| last1 = Witze| first1 = Alexandra| journal = Nature| pmid = 38326420| s2cid = 267547071}}</ref>
'''Mimas''' er den sjuande av planeten [[Saturn]] sine kjende [[måne|månar]]. Mimas er oppkalla etter ein av [[titanane]] som vart felt av [[Herakles]] og vart oppdaga i [[1789]] av [[William Herschel]].


Mimas' lave tettleik tyder på at den for det meste består av [[is]], med ein liten andel stein. Overflata vert dominert av eit [[nedslagskrater]] med ein diameter på 130 km ein har gjeve namnet ''Herschel''. Krateret er så
Den låge tettleiken til Mimas tyder på at den for det meste består av [[is]], med ein liten del stein. Overflata er dominert av eit [[nedslagskrater]] med ein diameter på 130 km ein har gjeve namnet [[Mimaskrateret Herschel|Herschel]]. Krateret er så stort at det utgjer ⅓ av den totale diameteren til månen. Kraterveggene er omtrent fem km høge, botnen går så djupt som ti km, og toppen i midten står seks km over kraterbotnen. Nedslaget må ha vore i nærleiken av å knuse Mimas. Det er observert sprekkar på den motsette sida av månen som kan ha oppstått under nedslaget.
stort at det utgjer 1/3 av månen si totale diameter. Kraterveggene er omtrent 5 km høge, botnen går så djupt som 10 km, og toppen i midten står 6 km over kraterbunnen. Nedslaget må ha vore i nærleiken av å knuse Mimas. Det er observert sprekkar på den motsette sida av månen som kan ha oppstått under nedslaget.


Overflata er metta med krater, men ingen av dei er på langt veg så store som Herschel. Dette tyder på at Mimas tidlegare har vore bombardert av enda større lekam enn det som skapte Herschel, noko som førte til at alle spor etter tidlegare nedslag vart viska ut. Restane har så samla seg og danna Mimas slik me kjenner den.
Overflata er metta med krater, men ingen av dei er på langt nær så store som Herschel. Dette tyder på at Mimas tidlegare har vore bombardert av enda større lekam enn det som skapte Herschel, noko som førte til at alle spor etter tidlegare nedslag vart viska ut. Restane har så samla seg og danna Mimas slik månen er no.


== Interaksjon med Saturn sine ringar ==
== Interaksjon med Saturn sine ringar ==
Observasjonar av romsonden [[Cassini-Huygens|Cassini]] har vist at Mimas og utsjånaden på G-ringen i [[Saturns ringer]] har ein samanheng. Mimas bidreg til å halde den fine partiklane i denne ringen på plass<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6927965.stm BBC News - Saturn's ring mystery is solved 03.08.07]</ref>.
Observasjonar av romsonden [[Cassini-Huygens|Cassini]] har vist at Mimas og utsjånaden på G-ringen i [[ringane til Saturn]] har ein samanheng. Mimas bidreg til å halde dei fine partiklane i denne ringen på plass.<ref>{{Cite journal|date=2007-08-03|title=Saturn's ring mystery is solved|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6927965.stm|language=en-GB}}</ref>


==Referanser==
== Kjelder ==
{{reflist|1}}
{{reflist|1}}


{{månane til Saturn}}



{{Astronomispire}}
{{Astronomispire}}


{{SORTERINGSNYKEL:Mimas}}
[[Kategori:Saturn|Mimas]]
[[Kategori:M&aring;nar|Mimas]]
[[Kategori:Saturnmånar]]
[[Kategori:Saturnmånar|Mimas]]
[[Kategori:Himmellekamar oppdaga i 1789]]

<!--interwiki (no/nb,sv,da first; then other languages alphabetically by name)-->

[[no:Mimas (måne)]]
[[sv:Mimas]]
[[da:Mimas (måne)]]
[[af:Mimas (natuurlike satelliet)]]
[[bg:Мимас (спътник)]]
[[ca:Mimas (satèl·lit)]]
[[cs:Mimas (měsíc)]]
[[co:Mimas]]
[[cy:Mimas (lloeren)]]
[[de:Mimas (Mond)]]
[[en:Mimas (moon)]]
[[es:Mimas (luna)]]
[[eo:Mimaso (luno)]]
[[fr:Mimas (lune)]]
[[ga:Mimas]]
[[zh-classical:土衛一]]
[[ko:미마스 (위성)]]
[[hr:Mimas (mjesec)]]
[[id:Mimas]]
[[it:Mimas (astronomia)]]
[[la:Mimas (satelles)]]
[[lt:Mimas (palydovas)]]
[[hu:Mimas (hold)]]
[[ms:Mimas (bulan)]]
[[nl:Mimas (maan)]]
[[ja:ミマス (衛星)]]
[[pl:Mimas (księżyc)]]
[[pt:Mimas (satélite)]]
[[ro:Mimas (satelit)]]
[[ru:Мимас (спутник)]]
[[simple:Mimas (moon)]]
[[sk:Mimas (mesiac)]]
[[sl:Mimas (luna)]]
[[sr:Мимас (месец)]]
[[fi:Mimas]]
[[tr:Mimas (uydu)]]
[[uk:Мімас (супутник)]]
[[zh:土卫一]]

Siste versjonen frå 11. februar 2024 kl. 09:55

Mimas
Mimas sett frå Cassini-sonden
Oppdaging[1]
Oppdaga avWilliam Herschel
Oppdagingsdato17. september 1789
Baneskildring[1]
185 539 km
Eksentrisitet0,0196
0,942 dagar
Banehelling1,574°
Satellitt avSaturn
Fysiske eigenskapar
Snittdiameter
396,40 ± 0,50 km[1]
Masse3,7506 × 1019 kg[1]
1,15 g/cm³[1]
0,064 m/s²[1]
bunden
0,005°
Albedo0,6 (synleg geometrisk)[2]

Mimas er ein av månane til Saturn. Han vart oppdaga i 1789 av William Herschel og er oppkalla etter ein av titanane som vart felt av Herakles. Truleg finst det eit globalt hav under yta på Mimas som vart danna innan dei siste 25 millionar åra.[3]

Den låge tettleiken til Mimas tyder på at den for det meste består av is, med ein liten del stein. Overflata er dominert av eit nedslagskrater med ein diameter på 130 km ein har gjeve namnet Herschel. Krateret er så stort at det utgjer ⅓ av den totale diameteren til månen. Kraterveggene er omtrent fem km høge, botnen går så djupt som ti km, og toppen i midten står seks km over kraterbotnen. Nedslaget må ha vore i nærleiken av å knuse Mimas. Det er observert sprekkar på den motsette sida av månen som kan ha oppstått under nedslaget.

Overflata er metta med krater, men ingen av dei er på langt nær så store som Herschel. Dette tyder på at Mimas tidlegare har vore bombardert av enda større lekam enn det som skapte Herschel, noko som førte til at alle spor etter tidlegare nedslag vart viska ut. Restane har så samla seg og danna Mimas slik månen er no.

Interaksjon med Saturn sine ringar

[endre | endre wikiteksten]

Observasjonar av romsonden Cassini har vist at Mimas og utsjånaden på G-ringen i ringane til Saturn har ein samanheng. Mimas bidreg til å halde dei fine partiklane i denne ringen på plass.[4]

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Mimas: Facts & Figures - NASA Solar System Exploration
  2. ↑ Saturnian Satellite Fact Sheet - NSSDC
  3. ↑ Witze, Alexandra (2024). «The Solar System has a new ocean — it's buried in a small Saturn moon». Nature. PMID 38326420. doi:10.1038/d41586-024-00345-9. 
  4. ↑ «Saturn's ring mystery is solved» (på engelsk). 3. august 2007. 
Spire Denne astronomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Saturnmånen_Mimas&oldid=3534541»