Rasjonering: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(15 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Rasjonering''' er en måte å fordele [[knapphetsgode]]r på |
'''Rasjonering''' er en måte å fordele [[knapphetsgode]]r på, ofte sammen med prisregulering, slik at innkjøp utover tildelt mengde er et [[lovbrudd]] («[[svartebørs]]salg»). Rasjonering kan være |
||
*kvantumsbegrensning ved hjelp av [[rasjoneringskort]], eller |
|||
*individuell fordeling etter søknad.<ref>«Rasjonering» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra [https://snl.no/rasjonering]</ref> |
|||
== Norge == |
|||
For å rasjonere, må myndigheten eller den som blir utpekt til det, først skaffe seg oversikt over hva man har, og så fordele etter en [[fordelingsnøkkel]]. |
|||
⚫ | Da [[første verdenskrig]] etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge, innførte norske myndigheter rasjonering. [[Drivstoff]] var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.<ref>''Århundrets hvem hva hvor'', side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6</ref> |
||
⚫ | Under [[andre verdenskrig]] ble rasjonering innført av [[okkupasjonsmyndighet]]ene. På [[kommune]]plan hadde man [[forsyningsnemnd]]er som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging. Importert [[te]] ble erstattet med tørkede blader av [[geitrams]] og andre vekster, mens [[kaffeerstatning]] tok over da et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940 sank til null tonn etter 1942.<ref>[https://bygdekvinnelaget.no/slik-lagde-de-kaffe-og-te-av-grofteplanter-under-krigen «Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter»,] [[Norges Bygdekvinnelag]]</ref> |
||
⚫ | Da [[ |
||
Strategisk viktige varer kunne bli inndradd, slik som [[gummistøvler]]. Det kunne så søkes om «trebunnfottøy med gummiskafter» når f.eks forsyningsnemndens [[torv]]utstikkere på [[Flesland]] stod «i gjørme til opp på leggene».<ref>Mappe 1439/1943, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> [[Bergen kommune]] ble i [[rundskriv]] av 28. oktober 1942 pålagt å innsamle befolkningens sjøstøvler mot godtgjørelse. Til gjengjeld ble det trykt rekvireringskort til bruk for den som trengte slikt fottøy.<ref>A-501 «Rekvireringskort for gummistøvler», Bergen byarkiv</ref> |
|||
⚫ | |||
Man fikk også «[[orging]]» (et [[nyord]] for «organisering» i form av [[smugling]] eller [[tyveri]] fra ''[[Wehrmacht]]''). |
|||
⚫ | På [[kommune]]plan hadde man [[forsyningsnemnd]]er som utstedte |
||
Den rasjonerte såpen, kalt [[B-såpe]], inneholdt 70 % fyllmasse som kritt og [[talkum]], og skummet ikke.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108239?page=41 Arne Borren: ''Krigsgenerasjonen forteller'']</ref> |
|||
⚫ | |||
«Kyssekort» var en ren spøk, som det ikke skaffet innehaveren annet enn - kanskje - [[kyss]].<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/klar-for-rasjonering-av-kyss-sukker-mel-og-sko/ Kyssekort]</ref> |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
''Avviklingen av rasjonering på noen varer etter andre verdenskrig'' |
|||
⚫ | |||
'''Vare: Frigitt fra rasjonsordningen:''' |
|||
⚫ | |||
*[[Vaskemiddel|Vaskepulver]] ble frigitt i 1946 |
|||
*[[Melk]] og melkeprodukter, [[egg]] og [[sko]] i 1949 |
|||
*[[Trikotasje]] - bortsett fra damestrømper - i 1951 |
|||
*[[Kjøtt]], [[kaffe]] og [[sukker]] i 1952 |
|||
⚫ | |||
== Se også == |
|||
*Melk 1949 |
|||
* [[B-såpe]] |
|||
*Sko 1949 |
|||
* [[Kaffeerstatning]] |
|||
*Ost 1949 |
|||
*Egg 1949 |
|||
*Kjøtt 1952 |
|||
*Kaffe 1952 |
|||
*Sukker 1952 |
|||
⚫ | |||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
<references/> |
|||
{{Referanser}} |
|||
==Eksterne lenker== |
|||
[[Kategori:historie]] |
|||
* [https://web.archive.org/web/20130403190130/http://www.nordiki.no/Rasjonering.html Om rasjonering på NORDIKI, Norske digitale kilder 1940-45] |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[ |
[[Kategori:historie]] |
||
[[de:Rationierung]] |
|||
[[en:Rationing]] |
|||
[[es:Racionamiento]] |
|||
[[fr:Rationnement]] |
|||
[[is:Skömmtun]] |
|||
[[hu:Jegyrendszer]] |
|||
[[nl:Rantsoenering]] |
|||
[[ja:配給 (物資)]] |
|||
[[pl:Reglamentacja]] |
|||
[[pt:Racionamento]] |
|||
[[ru:Рационирование]] |
|||
[[sr:Рационисање]] |
|||
[[fi:Säännöstely (hyödykkeet)]] |
|||
[[sv:Ransonering]] |
|||
[[zh:配給]] |
Siste sideversjon per 19. jul. 2022 kl. 11:41
Rasjonering er en måte å fordele knapphetsgoder på, ofte sammen med prisregulering, slik at innkjøp utover tildelt mengde er et lovbrudd («svartebørssalg»). Rasjonering kan være
- kvantumsbegrensning ved hjelp av rasjoneringskort, eller
- individuell fordeling etter søknad.[1]
Norge
[rediger | rediger kilde]Da første verdenskrig etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge, innførte norske myndigheter rasjonering. Drivstoff var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.[2]
Under andre verdenskrig ble rasjonering innført av okkupasjonsmyndighetene. På kommuneplan hadde man forsyningsnemnder som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging. Importert te ble erstattet med tørkede blader av geitrams og andre vekster, mens kaffeerstatning tok over da et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940 sank til null tonn etter 1942.[3]
Strategisk viktige varer kunne bli inndradd, slik som gummistøvler. Det kunne så søkes om «trebunnfottøy med gummiskafter» når f.eks forsyningsnemndens torvutstikkere på Flesland stod «i gjørme til opp på leggene».[4] Bergen kommune ble i rundskriv av 28. oktober 1942 pålagt å innsamle befolkningens sjøstøvler mot godtgjørelse. Til gjengjeld ble det trykt rekvireringskort til bruk for den som trengte slikt fottøy.[5]
Man fikk også «orging» (et nyord for «organisering» i form av smugling eller tyveri fra Wehrmacht).
Den rasjonerte såpen, kalt B-såpe, inneholdt 70 % fyllmasse som kritt og talkum, og skummet ikke.[6]
«Kyssekort» var en ren spøk, som det ikke skaffet innehaveren annet enn - kanskje - kyss.[7]
Gustav Vigeland skal ha søkt om bronse til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.)[trenger referanse]
Avvikling av krigsrasjoneringen
[rediger | rediger kilde]Rasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og ble gradvis avviklet frem til 1953.[8]
- Vaskepulver ble frigitt i 1946
- Melk og melkeprodukter, egg og sko i 1949
- Trikotasje - bortsett fra damestrømper - i 1951
- Kjøtt, kaffe og sukker i 1952
- Biler i 1960
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rasjonering» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra [1]
- ^ Århundrets hvem hva hvor, side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6
- ^ «Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter», Norges Bygdekvinnelag
- ^ Mappe 1439/1943, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ A-501 «Rekvireringskort for gummistøvler», Bergen byarkiv
- ^ Arne Borren: Krigsgenerasjonen forteller
- ^ Kyssekort
- ^ Grunntrekk i norsk historie (s. 299), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4