Hopp til innhold

Rasjonering: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Rasjonering''' er en måte å fordele [[knapphetsgode]]r på. Måten å gjøre det på har variert, men rasjonering er ofte blitt allment godtatt som mere rettferdig enn å bruke pris som markedsregulerende middel. Under krig har sivilbefolkningen intet valg.
'''Rasjonering''' er en måte å fordele [[knapphetsgode]]r på, ofte sammen med prisregulering, slik at innkjøp utover tildelt mengde er et [[lovbrudd]] («[[svartebørs]]salg»). Rasjonering kan være
*kvantumsbegrensning ved hjelp av [[rasjoneringskort]], eller
*individuell fordeling etter søknad.<ref>«Rasjonering» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra [https://snl.no/rasjonering]</ref>


== Norge ==
For å rasjonere, må myndigheten eller den som blir utpekt til det, først skaffe seg oversikt over hva man har, og så fordele etter en [[fordelingsnøkkel]].
Da [[første verdenskrig]] etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge, innførte norske myndigheter rasjonering. [[Drivstoff]] var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.<ref>''Århundrets hvem hva hvor'', side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6</ref>


Under [[andre verdenskrig]] ble rasjonering innført av [[okkupasjonsmyndighet]]ene. På [[kommune]]plan hadde man [[forsyningsnemnd]]er som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging. Importert [[te]] ble erstattet med tørkede blader av [[geitrams]] og andre vekster, mens [[kaffeerstatning]] tok over da et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940 sank til null tonn etter 1942.<ref>[https://bygdekvinnelaget.no/slik-lagde-de-kaffe-og-te-av-grofteplanter-under-krigen «Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter»,] [[Norges Bygdekvinnelag]]</ref>
Da [[Første verdenskrig|den første verdenskrig]] etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge innførste norske myndigheter rasjonering. Drivstoff var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.<ref>Århundrets hvem hva hvor, side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6</ref>


Strategisk viktige varer kunne bli inndradd, slik som [[gummistøvler]]. Det kunne så søkes om «trebunnfottøy med gummiskafter» når f.eks forsyningsnemndens [[torv]]utstikkere på [[Flesland]] stod «i gjørme til opp på leggene».<ref>Mappe 1439/1943, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> [[Bergen kommune]] ble i [[rundskriv]] av 28. oktober 1942 pålagt å innsamle befolkningens sjøstøvler mot godtgjørelse. Til gjengjeld ble det trykt rekvireringskort til bruk for den som trengte slikt fottøy.<ref>A-501 «Rekvireringskort for gummistøvler», Bergen byarkiv</ref>
Under [[den annen verdenskrig]] ble rasjonering innført av [[okkupasjonsmyndighet]]ene. Strategisk viktige varer ble inndradd, men litt ble overlatt til forsyningsdirektoratet å fordele etter søknad. Det er blant annet kjent at kunstneren [[Gustav Vigeland]] søkte om [[bronse]] til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.){{tr}}


Man fikk også «[[orging]]» (et [[nyord]] for «organisering» i form av [[smugling]] eller [[tyveri]] fra ''[[Wehrmacht]]'').
På [[kommune]]plan hadde man [[forsyningsnemnd]]er som utstedte [[rasjoneringskort]] for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging, nye oppfinnelser som skulle erstatte det man ikke lengre kunne skaffe og ''[[orging]]'' (nyord for ''organisering'' i form av smugling eller tyveri fra «Vernemakten»).


Den rasjonerte såpen, kalt [[B-såpe]], inneholdt 70 % fyllmasse som kritt og [[talkum]], og skummet ikke.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108239?page=41 Arne Borren: ''Krigsgenerasjonen forteller'']</ref>
Rasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og var først endelig avviklet i 1950- årene.


«Kyssekort» var en ren spøk, som det ikke skaffet innehaveren annet enn - kanskje - [[kyss]].<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/klar-for-rasjonering-av-kyss-sukker-mel-og-sko/ Kyssekort]</ref>


[[Gustav Vigeland]] skal ha søkt om [[bronse]] til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.){{tr}}
== Avvikling av rasjonsordningen ==
''Avviklingen av rasjonering på noen varer etter andre verdenskrig''


=== Avvikling av krigsrasjoneringen ===
'''Vare: Frigitt fra rasjonsordningen:'''
Rasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og ble gradvis avviklet frem til 1953.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 299), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4</ref>
*[[Vaskemiddel|Vaskepulver]] ble frigitt i 1946
*[[Melk]] og melkeprodukter, [[egg]] og [[sko]] i 1949
*[[Trikotasje]] - bortsett fra damestrømper - i 1951
*[[Kjøtt]], [[kaffe]] og [[sukker]] i 1952
*[[Biler]] i 1960


== Se også ==
*Melk 1949
* [[B-såpe]]
*Sko 1949
* [[Kaffeerstatning]]
*Ost 1949
*Egg 1949
*Kjøtt 1952
*Kaffe 1952
*Sukker 1952
*Bil 1960


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
{{Referanser}}


==Eksterne lenker==
[[Kategori:historie]]
* [https://web.archive.org/web/20130403190130/http://www.nordiki.no/Rasjonering.html Om rasjonering på NORDIKI, Norske digitale kilder 1940-45]
{{Autoritetsdata}}


[[cy:Dogni]]
[[Kategori:historie]]
[[de:Rationierung]]
[[en:Rationing]]
[[es:Racionamiento]]
[[fr:Rationnement]]
[[is:Skömmtun]]
[[hu:Jegyrendszer]]
[[nl:Rantsoenering]]
[[ja:配給 (物資)]]
[[pl:Reglamentacja]]
[[pt:Racionamento]]
[[ru:Рационирование]]
[[sr:Рационисање]]
[[fi:Säännöstely (hyödykkeet)]]
[[sv:Ransonering]]
[[zh:配給]]

Siste sideversjon per 19. jul. 2022 kl. 11:41

Rasjonering er en måte å fordele knapphetsgoder på, ofte sammen med prisregulering, slik at innkjøp utover tildelt mengde er et lovbruddsvartebørssalg»). Rasjonering kan være

  • kvantumsbegrensning ved hjelp av rasjoneringskort, eller
  • individuell fordeling etter søknad.[1]

Da første verdenskrig etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge, innførte norske myndigheter rasjonering. Drivstoff var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.[2]

Under andre verdenskrig ble rasjonering innført av okkupasjonsmyndighetene. På kommuneplan hadde man forsyningsnemnder som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging. Importert te ble erstattet med tørkede blader av geitrams og andre vekster, mens kaffeerstatning tok over da et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940 sank til null tonn etter 1942.[3]

Strategisk viktige varer kunne bli inndradd, slik som gummistøvler. Det kunne så søkes om «trebunnfottøy med gummiskafter» når f.eks forsyningsnemndens torvutstikkereFlesland stod «i gjørme til opp på leggene».[4] Bergen kommune ble i rundskriv av 28. oktober 1942 pålagt å innsamle befolkningens sjøstøvler mot godtgjørelse. Til gjengjeld ble det trykt rekvireringskort til bruk for den som trengte slikt fottøy.[5]

Man fikk også «orging» (et nyord for «organisering» i form av smugling eller tyveri fra Wehrmacht).

Den rasjonerte såpen, kalt B-såpe, inneholdt 70 % fyllmasse som kritt og talkum, og skummet ikke.[6]

«Kyssekort» var en ren spøk, som det ikke skaffet innehaveren annet enn - kanskje - kyss.[7]

Gustav Vigeland skal ha søkt om bronse til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.)[trenger referanse]

Avvikling av krigsrasjoneringen

[rediger | rediger kilde]

Rasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og ble gradvis avviklet frem til 1953.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Rasjonering» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra [1]
  2. ^ Århundrets hvem hva hvor, side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6
  3. ^ «Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter», Norges Bygdekvinnelag
  4. ^ Mappe 1439/1943, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  5. ^ A-501 «Rekvireringskort for gummistøvler», Bergen byarkiv
  6. ^ Arne Borren: Krigsgenerasjonen forteller
  7. ^ Kyssekort
  8. ^ Grunntrekk i norsk historie (s. 299), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]