Almaty

Almaty
Land		Kasakhstan
Grunnlagt		1854
Tidssone		GMT +6
Postnummer		050000
Retningsnummer		727
Areal		324,8 km²
Befolkning		1 185 900 (2004)
Bef.tetthet		3 651,17 innb./km²
Høyde o.h.		500 - 1700 moh meter
Nettside		www.almaty.kz
Posisjonskart Almaty Almaty (Kasakhstan)
Almaty 43°14′24″N 76°54′54″Ø
Almaty på Commons

Almaty (tidligere Alma Ata) er den største byen i Kasakhstan og har 1 168 000 innbyggere. Frem til juni 1998 var den også hovedstad, hvorpå statusen ble overført til Astana. Navnet Almaty betyr «bestefar til epler» (alma = eple) og henspiller på de ulike epleslagene som vokser rundt byen.

Historie

I bronsealderen på 900- eller 1000-tallet f.Kr. slo de første bøndene og kvegoppdretterene seg ned i området rundt Almaty.

Under styret til Saka, fra 600-tallet f.Kr. til like etter år 0 var Almaty tilholdssted for sakastammer og senere wusunstammer som bebodde områdene nord for Tian Shan-fjellene. Her finnes spor etter flere gravhauger og gamle bosetninger, blant annet de store gravhaugene til Saka-tsarane.

Mellomalderen

Fra 700- til 900-tallet utviklet det seg en bykultur ettersom flere jordbrukere avviklet sitt virke og samlet seg i landsbyer i og byer i området Zjetysu.

I perioden fra 900- til 1300-tallet utviklet bosetningene seg i det såkalte «Stor Almaty» beliggende ved handelsstedene langs Silkeveien. Dette gjorde at området ble et senter for handel, håndverk og landbruk og Silkeveien hadde egne mynter. Byen ble først omtalt som Almatu i bøker fra 1200-tallet.

1400- 1700-tallet

I perioden 1400- til 1700-tallet kom nedgangstider med mindre handel langs Silkevegen. Dette var en tid med store etniske og politiske omveltinger, og den kasakhstanske nasjonen ble grunnlagt her, nær Almaty.

Dzjungarene gjorde sitt inntog i området og kasakhstanerne gjorde harde forsøk på å forsvare seg og holde på egen selvstendighet. I 1730 vant kasakhstanerne over dzjungarene i i kamper i Anyrakajfjellene, 70 km nordvest for Almaty. Seieren ble en avgjørende i patriotkrigen mellom kasakhstanerne og dzjungarene.

Grunnlegging av Vernij

Fil:Almaty-kazakhstan 5.jpg

Den sentrale moskeen i Almaty

4. februar 1854 startet den nyere historien til byen da den russiske festningen Vernij nær Zalesskij-Alataufjellene mellom elvene Bolsjaja og Malaja Almatinka ble forsterket. Vernij festning sto nesten ferdig høsten 1854 med tregjerde langs Malaja Almatinka. Senere ble tregjerdene erstattet av mur.

I 1855 ble de første kasakhstanerne omplassert i Vernij og etter 1856 tok Vernij imot russiske bønder. Kosakklandsbyen Bolsjaja Almatinskaja Stanitsa ble grunnlagt nær festningen. Flere flyttet til byen, og bosetningene Malaja Almatinskaja Stanitsa og Tatarskaja (Tasjkentskaja) sloboda ble opprettet for tatariske handelsmenn og håndverkere.

I 1867 ble fortet Zailijskij omformet til en by og fikk navnet Almatinsk. Innbyggerne likte ikke det nye navnet, og snart ble byen omdøpt til Vernij igjen.

28. mai 1887 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som ødela nesten hele Vernij på 11–12 minutter.

1900-tallet

Zenkovkirken, en russisk-ortodoks kirke fra 1800-tallet, er den nest høyeste trebygningen i verden.

I 1921 ble navnet på byen igjen endret, nå til Alma-Ata.

I 1930 sto jernbanelinjen Turkestan-Sibir ferdig. I 1930 ble også flyplassen i byen åpnet og det ble satt opp flyforbindelser til Moskva. Byen fikk med dette et kraftig økonomisk løft. Satsingen på infrastruktur var avgjørende for at hovedstaden i republikken Kasakhstan under Sovjetunionen ble flyttet fra Kyzyl-Orda til Alma-Ata i 1927. Omformingen fra å være en en liten by til å bli hovedstaden i en republikk medførte også kraftig utbygging av administrative bygg og boliger.

Siden 1981 har undergrunnsbanen i Almaty vært under utbygging. I 1993 valgte regjeringen i Kasakhstan å omdøpe byen til Almaty, og i 1997 ble hovedstaden i landet flyttet fra Almaty til Astana.

Byen er også kjent for sine skøytekonkurranser på skøytebanen Medeo.