Gene Hackman: Forskjell mellom sideversjoner

Gene Hackman
Født	Eugene Allen Hackman; 30. januar 1930 (94 år); USA San Bernardino, California, USA
Beskjeftigelse	Filmskuespiller, forfatter
Utdannet ved	Pasadena Playhouse; Art Students League of New York; University of Illinois i Urbana-Champaign; Danville High School
Ektefelle	Fay Maltese (1956–1986) ; Betsy Arakawa (1991–)
Barn	Christopher Allen Hackman; Elizabeth Jean Hackman; Leslie Anne Hackman
Nasjonalitet	USA
Utmerkelser	12 oppføringer Oscar for beste mannlige birolle (1992) (for verk: Nådeløse menn, tema for: 65th Academy Awards); Oscar for beste mannlige hovedrolle (1971) (for verk: Brennpunkt New York, tema for: 44th Academy Awards); Sølvbjørnen for beste mannlige hovedrolle (1989) (for verk: Mississippi i flammer); BAFTA Award for Best Actor in a Leading Role (1973) (for verk: Brennpunkt New York); BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (1993) (for verk: Nådeløse menn); Golden Globe for Beste skuespiller (2001) (for verk: The Royal Tenenbaums); Golden Globe for beste mannlige birolle i en film (1992) (for verk: Nådeløse menn); Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1971) (for verk: Brennpunkt New York); Cecil B. DeMille Award (2002); Good Conduct Medal; National Defense Service Medal; Clarence Derwent Awards
Aktive år	1961–2004
IMDb	IMDb
	Gene Hackman på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 17. jul. 2016 kl. 13:34

Gene Hackman (født Eugene Alden Hackman 30. januar 1930) er en amerikansk skuespiller. Han spilte hovedrollen i filmer som Brennpunkt New York, Fugleskremsel og Avlyttingen. Han huskes også fra rollen som Lex Luthor i de første Supermann-filmene.

Biografi

Hackman er født i San Bernardino i California. Hans foreldre skilte seg da han var barn, og han flyttet derfor mye rundt før han slo seg ned i Illinois, hvor han bodde sammen med sin bestemor. 16 år gammel dro han hjemmefra for å verve seg i marineinfanteriet, der han tjenestegjorde i 3 år som radiooperatør. Etter tjenesten flyttet han til New York og tok flere mindre jobber. Han studerte deretter fjernsynsproduksjon og journalistikk ved Universitetet i Illinois.

I en alder av 30 år bestemte Hackman seg for å bli skuespiller. Han ble med i delstatsteateret i California, men flyttet etterhvert tilbake til New York, hvor han spilte i flere mindre teaterstykker. I 1964 fikk han endelig tilbud om jobb på Broadway, og dette åpnet døren til filmroller. Hackmans første rolle var i filmen Lilith, med Warren Beatty i hovedrollen. En rolle i Bonnie and Clyde fra 1967 førte til at han ble nominert til Oscar for beste birolle. I 1971 ble han igjen nominert i samme kategori, denne gang for filmen I Never Sang for My Father. Det neste året vant han Oscar for beste mannlige hovedrolle som «Jimmy 'Popeye' Doyle» i filmen Brennpunkt New York.

Mot slutten av 80-tallet var Hackman blitt en høyt respektert skuespiller, og han ble Oscar-nominert for beste hovedrolle i Mississippi Burning i 1988. I 1992 vant han sin andre Oscar for rollen i westernfilmen Nådeløse menn, også denne gangen for beste mannlige birolle.

Hackman er en av sin tids mest tiljublede skuespillere. I over 40 år har han spilt et stort spekter av roller, ikke kun på det store lerretet, men også i fjernsynsproduksjoner og på scenen. Han huskes også for rollen som Lex Luthor i Superman (1978), Superman II (1980) og Superman IV: The Quest for Peace. Han huskes også fra filmer som Behind Enemy Lines, Meksikaneren, Rødt hav og Firmaets mann.

Hackmans første hustru var Fay Maltese. De fikk tre barn, men skilte lag i 1986 etter 30 års ekteskap. I 1991 giftet Hackman seg med Betsy Arakawa. De bor i Beverly Hills.

I april 2008 uttalte Hackman at gav seg som skuespiller. Begrunnelsen var at han lei bransjen og lei av å bli tilbudt roller som bestefar. Han hadde sin siste filmrolle i Welcome To Mooseport fra 2004^[2]

Filmografi

Lilith (1964)
Hawaii (1966)
Bonnie and Clyde (1967)
The Gypsy Moths (1969)
Marooned (1969)
Downhill Racer (1969)
I Never Sang for My Father (1970)
Brennpunkt New York (org. The French Connection) (1971)
The Hunting Party (1971)
Prime Cut (1972)
Fugleskremsel (org. Scarecrow) (1972)
S.O.S. Poseidon (1972)
Young Frankenstein (1974)
Bite the Bullet (1974)
Avlyttingen (org. The Conversation) (1974)
Night Moves (1975)
Lucky Lady (1975)
Brennpunkt Marseille (org. French Connection II) (1975)
A Bridge Too Far (1976)
March or Die (1977)
Døden spiller domino (org. The Domino Principle) (1978)
Superman (1978)
All Night Long (1981)
Superman II (1981)
Reds (1981)
Under Fire (1983)
Livsfarlig oppdrag (org. Uncommon Valor) (1983)
Misunderstood (1984)
Eureka (1984)
Twice In A Lifetime (1985)
Target (1985)
Power (1986)
Hoosiers (1986)

Superman IV: The Quest for Peace (1987)
Another Woman (1987)
No Way Out (1987)
Mississippi Burning (1988)
Bat*21 (1988)
Split Decisions (1988)
The Package (1988)
Narrow Margin (1990)
Postcards from the Edge (1990)
Loose Cannons (1990)
Class Action (1991)
Company Business (1991)
Nådeløse menn (org. Unforgiven) (1992)
Firmaets mann (org. The Firm) (1993)
Geronimo: An American Legend (1993)
Wyatt Earp (1994)
The Quick and the Dead (1995)
Rødt hav (org. Crimson Tide) (1995)
Get Shorty (1995)
The Birdcage (1996)
Bak lukkede dører (org. Extreme Measures) (1996)
The Chamber (1996)
Absolute Power (1997)
Twilight (1998)
Enemy of the State (1998)
Under Suspicion (2000)
The Replacements (2000)
The Mexican (2001)
Heartbreakers (2001)
Heist (2001)
The Royal Tenenbaums (2001)
Behind Enemy Lines (2001)
Runaway Jury (2003)
Welcome to Mooseport (2004)

Referanser

^ ^a ^b marines.togetherweserved.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kristensen, Eivind (21. april 2008). «Sier stopp». Dagbladet. Besøkt 22. april 2008.

Eksterne lenker

(en) Gene Hackman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gene Hackman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gene Hackman på Internet Movie Database
(sv) Gene Hackman i Svensk Filmdatabas
(da) Gene Hackman på Filmdatabasen
(da) Gene Hackman på Scope
(fr) Gene Hackman på Allociné
(en) Gene Hackman på AllMovie
(en) Gene Hackman hos Rotten Tomatoes
(en) Gene Hackman hos The Movie Database
(en) Gene Hackman hos Internet Broadway Database
(en) Gene Hackman på Internet Broadway Database
(en) Hackman på Internet Off-Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata

[hash-ebb65a20934f75f7fac5180347c05ac52b9d7938-1] rines.togetherweserved.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Kristensen, Eivind (21. april 2008). «Sier stopp». Dagbladet. Besøkt 22. april 2008.

[1]

[2]

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 Hackman er født i [[San Bernardino (California)|San Bernardino]] i [[California]]. Hans foreldre skilte seg da han var barn, og han flyttet derfor mye rundt før han slo seg ned i [[Illinois]], hvor han bodde sammen med sin bestemor. 16 år gammel dro han hjemmefra for å verve seg i [[United States Marine Corps|marineinfanteriet]], der han tjenestegjorde i 3 år som radiooperatør. Etter tjenesten flyttet han til [[New York]] og tok flere mindre jobber. Han studerte deretter fjernsynsproduksjon og journalistikk ved [[University of Illinois|Universitetet i Illinois]].
-I en alder av 30 år bestemte Hackman seg for å bli skuespiller. Han ble med i delstatsteateret i California, men flyttet etterhvert tilbake til New York, hvor han spilte i flere mindre teaterstykker. I 1964 fikk han endelig tilbud om jobb på [[Broadway]], og dette åpnet døren til filmroller. Hackmans første rolle var i filmen ''Lilith'', med [[Warren Beatty]] i hovedrollen. En rolle i ''[[Bonnie and Clyde (film)|Bonnie and Clyde]]'' fra 1967 førte til at han ble nominert til [[Oscar]] for beste birolle. I 1971 ble han igjen nominert i samme kategori, denne gang for filmen ''I Never Sang for My Father''. Det neste året vant han Oscar for beste mannlige hovedrolle som «Jimmy 'Popeye' Doyle» i filmen ''[[Brennpunkt New York]]''.
+I en alder av 30 år bestemte Hackman seg for å bli skuespiller. Han ble med i delstatsteateret i California, men flyttet etterhvert tilbake til New York, hvor han spilte i flere mindre teaterstykker. I 1964 fikk han endelig tilbud om jobb på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]], og dette åpnet døren til filmroller. Hackmans første rolle var i filmen ''Lilith'', med [[Warren Beatty]] i hovedrollen. En rolle i ''[[Bonnie and Clyde (film)|Bonnie and Clyde]]'' fra 1967 førte til at han ble nominert til [[Oscar]] for beste birolle. I 1971 ble han igjen nominert i samme kategori, denne gang for filmen ''I Never Sang for My Father''. Det neste året vant han Oscar for beste mannlige hovedrolle som «Jimmy 'Popeye' Doyle» i filmen ''[[Brennpunkt New York]]''.
 Mot slutten av [[1980-årene|80-tallet]] var Hackman blitt en høyt respektert skuespiller, og han ble Oscar-nominert for beste hovedrolle i ''[[Mississippi Burning]]'' i 1988. I 1992 vant han sin andre Oscar for rollen i westernfilmen ''[[Nådeløse menn]]'', også denne gangen for beste mannlige birolle.