Eufonium

Euphonium er et musikkinstrument i messingblåserfamilien. Den er stemt i B eller C (sjelden) en oktav under trompeten. En euphonium har 3-4 ventiler, og ser ut som en liten tuba. Instrumentet har samme konstruksjon som en tuba og althorn, og det ligger mellom disse i størrelse. Navnet euphonium kommer fra eufonion (gresk) som betyr velklang, og instrumentet har en varm, fyldig klang. En person som spiller euphonium kalles en eufonist.

Euphonium har i likhet med tuba, flygelhorn og althorn konisk boring (rørdiameteren øker hele veien). Motsetningen er trombone- og trompetfamilien som har sylindrisk boring (diameteren er konstant frem til klokkestykket). Dette gir instrumentet en helt annen klang enn trombonen, selv om de spiller i samme register; eufonium har en mye rundere klang.

Bruksområder

Euphonium er et svært vanlig instrument i forskjellige musikkorps, messing- og janitsjarorkestre, og blir her ofte tilskrevet viktige stemmer og soloer. I orkesterlitteraturen blir den sjelden brukt, og er ikke et fast instrument i symfoniorkester. Det blir dog benyttet av og til, f.eks i Gustav Holsts Planetene og Ravels orkestrering av Modest Mussorgskys Bilder fra en utstilling. Et av de mest kjente tilfellene av bruk av euphonium i orkesterlitteraturen er nok i Henry Woods Fantasia on British Sea Songs, som hvert år brukes i The Last Night of the Proms.

Forskjeller mellom eufonium og baryton

Det hersker en del forvirring rundt instrumentene euphonium og baryton, og navnene blir brukt en del om hverandre. Dels blir eufonium brukt om instrumenter med 4 ventiler, og baryton om de med 3. Dette er feil; det dreier seg om to forskjellige instrumenter.

Forvirringen skyldes i stor grad at vi i Norge har hentet musikktradisjon fra to forskjellige hold – Tysklands janitsjartradisjon og Englands brassbandtradisjon. I tradisjonell janitsjar hadde man barytonhorn (med ganske fri rolle, med mange soloer og motmelodier), og i tradisjonelle brassband har man flygelhorn, althorn, tenorhorn (tilhørende horngruppa) og euphonium (tilhørende tubagruppa). Siden de tyske barytonhornene har vært en mellomting mellom tenorhorn og euphonium har man brukt navnet baryton på begge deler.

Det vanligste instrumentet i janitsjarkorps i dag er instrumentet euphonium – som er identisk med det britiske euphonium. Det anbefales derfor å bruke betegnelsen euphonium på de fleste korpsinstrumentene, og barytonhorn og tenorhorn på de instrumentene som faktisk er barytonhorn og tenorhorn. Legg merke til at det vi på norsk kaller tenorhorn heter på engelsk baritone. Tilsvarende blir althorn på engelsk kalt tenor horn. Baritone er et B-instrument, althorn er stemt i Ess.

Konstruksjon og virkemåte

En moderne euphonium har 3 topp-plasserte ventiler som spilles med høyre hånd. I tillegg er det en fjerde ventil plassert på skrå halvveis nede på høyre side av instrumentet. Denne ventilen spilles med venstre hånds langfinger. Noen barnemodeller av eufonium har bare de 3 toppventilene; andre modeller har en fjerde toppmontert ventil som spilles med 4.finger på høyre hånd. Også baryton har noen ganger en 4. ventil montert. Klokkestykke kalles også sjallstykke. En moderne euphonium har et klokkestykke på ca. 30 cm. Noen modeller har ca. 28 cm.

Euphonium har et meget stort register – profesjonelle musikere bruker minst 4 oktaver. Med bare 3 ventiler opplever man store problemer med å intonere i det lavere leiet. En 4-ventilers euphonium spiller kromatisk skala dypere enn en 3-ventilers. Den fjerde ventilen er en kvartventil. Kvartventilen gjør at man kan løse endel fingringsproblemer når man kan spille enkelte toner med alternative grep. På en moderne eufonium er kvartventilen koplet til et ekstra rør-system for å kompensere for urenheter på enkelte toner (kompensasjonssystem) og dette gjør det lettere å intonere.

At røret på instrumentet er konisk, resulterer i en mykere klang enn hos sylindrisk borete instrumenter. Det er vanskelig å beskrive den ekte, karakteristiske eufonium-klangen presist, men de fleste utøvere er enige i at en ideell klang er stor, mørk, fyldig, varm og myk. På den annen side finner vi ulike klangideal spredt geografisk. Mange foretrekker en hurtig, jevn vibrato og rund lyd; andre bruker mer beintfram, åpen klang med saktere vibrato. Her ser vi også en sammenheng med hvilke modeller man foretrekker i for eksempel Amerika og Europa.

Fingersetting på euphonium er helt lik andre messinginstrumenter som trompet, kornett og tuba. Likevel opplever ofte nybegynnere spesielle problemer med tonekvalitet, intonasjon og register sammenlignet med nybegynnere på andre messinginstrument. I tillegg er det svært vanskelig å utvikle den store, varme klangen som er karakteristisk for eufonium.

Tidligere ble det i USA produsert dobbel-klokke-euphonium – et instrument med en ekstra ventil, med hvilken man kunne velge mellom to klokkestykker; en vanlig eufoniumklokke, og en med mer tromboneaktig klang. Dette instrumentet ble kun brukt tidlig på 1900-tallet.

Eksterne lenker

Kjente euphonister