Hopp til innhold

Aarhus domkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Århus domkirke»)
Aarhus domkirke
OmrådeAarhus kommune
PlasseringAarhus
BispedømmeAarhus stift (1536–)
Aarhus Stift (før 1536) (–1536)
Byggeår1200-1250
Endringer1300-tallet, ombygging i gotikk ca.1420-1475. Flere restaureringer.
Viet tilSankt Clemens
Arkitektur
PeriodeOpprinnelig romansk og endret til gotikk fra ca. 1420
ByggematerialeTeglsten
TårnFullført ca. 1477. 96 m høyt
KorGotisk høykor i fire fag
SkipMidtskip og to sideskip
Kirkerommet
PrekestolRenessansestykke datert 1588 og tilskrevet Mikkel van Groningen
DøpefontStøpt i malm av Peter Hansen i Flensburg, fra slutten av 1400-tallet
AlterAltertavle fremstilt ved Bernt Notkes verksted i Lübeck på slutten av 1470-tallet
PlasserCa.1 200
DiverseKirken har en stor samling av messehagler. Mosaikkvindu av Emanuel Vigeland.
Beliggenhet
Kart
Aarhus domkirke
56°09′25″N 10°12′38″Ø
Aarhus domkirke på Commons

Aarhus domkirke (Sct. Clemens kirke) er en kirke som ligger i Aarhus i Danmark. Den er hovedkirke for Aarhus stift. Oppføringen av kirken begynte ca. år 1190 under biskop Peder Vognsen og den er en av de eldste teglstensbygningene på Jylland. Den første romanske kirken var ferdigbygget ca. år 1300. Det er ca. 1 200 sitteplasser i kirken som er viet til de sjøfarendes helgen Sankt Clemens.[1]

Kirkebygningen

[rediger | rediger kilde]

Kirken som ble reist på 1190-tallet var en romansk teglstenskirke.[2] Teglsten var blitt det foretrukne byggematerialet etter at det var blitt introdusert til Sjælland ved italienske byggmestre og murere på 1160-tallet og teknikken spredde seg fort til Jylland.[2][3] Kirken som ble reist var en treskipet basilika med svært lange tverrstilte korsarmer. Under en brann i 1330-årene ble taket ødelagt. Men på begynnelsen av 1400-tallet fremsto den i hovedsak som ferdig.

Det gikk ikke lang tid før man begynte ombyggingen til det som skulle bli dagens gotiske katedral. Rundt 1420 føyde man til vestkapeller og fundamentet til et tårn. Byggingen ble avsluttet i siste halvdel av 1400-tallet og da hadde man bygget om koret til et gotisk høykor i fire fag i hele skipets bredde. Høye gotiske vinduer var plassert i hvert fag. Innvendige hvelvinger og ferdigstillelsen av det høye gotiske tårnet skjedde ca. 1470.[2] Domkirken man ser i dag, sto ferdigstilt rundt 1480 og fremsto da som en treskipet gotisk kirke med en lengde på 93 meter, som skal være Danmarks lengste. Kirken har senere blitt bygget noe om og restaurert flere ganger.

Det innvendige av kirken

[rediger | rediger kilde]
Kalkmalerier

Århus domkirke er rikt dekorert med kalkmalerier fra flere tidsperioder og utført av mange forskjellige kunstnere. Her skal kort nevnes noen av maleriene. Kalkmaleriene i koromgangens sydvegg kalles «Alle Sjæles Billede» og er et tredelt motiv. Øverst skildres paradis med en blodig Jesus Kristus og Gud på tronstolen. Under dette er det en skildring av Gregormessen med fremstillinger av flere forskjellige eksempler på sene 1400-talls-personer; kjøpmenn og overklassepersoner. Den nederste delen av maleriet skildrer helvete med et utvalg av datidens torturinstrumenter.[4]

Altertavle

Kirkens altertavle er av høy kunstnerisk kvalitet. Den er den største av sin slags i Danmark og er særdeles velbevart. Den ble fremstilt av billedskjæreren Bernt Notkes ved hans verksted i Lübeck og har blitt datert til 1479. Altertavlen anses som kunstnerens hovedverk.[4][5] Altertavlen er inndelt i tre, det laget som kan sies å være innerst er malte trefigurer som er omkranset av malerier på både fotstykket og lokkene. En baldakin topper altertavlen og overfor der igjen er det et spisst toppstykke. Det store feltet på altertavlen domineres av Anna, Johannes døperen og Sankt Klemens. Disse store figurene er omgitt av 12 mindre apostelfigurer på fløyene. Judas Thaddeus holder en posebok med bæreknute i sin høyre hånd, Filip har en posebok med bæreknute hengende fra beltet, og Thomas har en posebok hengende på sin høyre arm. Mattheus har en bok hengende i en rem fra beltet.

Altertavlen ble gitt som gave til kirken av biskop Jens Iversen Lange i 1481.

Døpefont

Døpefonten er støpt i bronse av klokkestøperen Peter Hansen som holdt til i Flensburg. De fire evangelistene holder kummen oppe. Evangelistene er utført med dyrehoder; Matteus med engelhode, Markus med løvehode, Lukas med sitt oksehode og Johannes med hode som en ørn. Forskjellige høye relieffer på selve kummen viser andre hellige.[5]

Prekestol, korstoler og orgeler

Prekestolen er et renessansearbeide datert 1588 og tilskrevet Mikkel van Groningen.

Korstolene er opprinnelig fra middelalderen og er delvis fornyet. På gavlene er det fremstillinger av Jesus Kristus som verdensdommer og av Johannes døperen.

Det er tre orgeler i kirken. Hovedorgelet er et stort barokkverk plassert i den vestlige delen av kirken. Det ble bygget av Lambert Daniel Kastens i årene 1728-1730, med senere fornyelser av selve verket.[5] I tillegg finnes det et kororgel på 23 stemmer og et flyttbart orgelpostitiv.[6]

Glassmalerier

Århus domkirke har ett mosaikkvindu og det er laget av Emanuel Vigeland. Vinduet er 14 meter høyt og har motiv fra en salmelinje av N.F.S. Grundtvig. Mosaikkvinduet ble satt opp i 1926.[6]

Messehagler

Domkirken har en stor samling av messehagler og flere av disse er utstilt i det ene korkapellet. De eldste daterer seg tilbake til 1400-tallet. Biskop Niels Clausen Skade og hans italienske korkåpe er stilt ut. Korkåpen er laget av gullbrokade og er fra ca. 1490. Ca. ti år senere er det blitt satt inn et ryggskjold i korkåpen som viser Sankt Kristoffer med Jesusbarnet samt Sankt Klemens og en annen pavelig person. Biskop Skade kneler foran de tre figurene.[5] Niels Clausen var biskop i Århus 1491-1520.[4]

De gylne gitrene og modellskipet

I Domkirken er det fem smijernsgitre som er utført av kunstsmeden Caspar Fincke.

Kirkeskipet «Enigheden» er et modellskip og en gave fra fiskere i Århus som kjøpte den på auksjon. Skipet er 2,65 meter langt og 3,5 meter høyt og er fra 1720.[6]

Gravminner

Domkirken har 41 epitafier og ca. 80 gravstener og hører dermed til blant de største på Jylland. Det ene gravminnet er Marselisepitafiet som er et stykke baorokkunst av billedhuggeren Thomas Quellinus fra 1704. Det viser kjøpmannsenken Sophie Carisus sammen med hennes to ektefeller.

Kirken har en rekke gravstener over sine tidligere biskoper, og kirkens grunnlegger, Peder Vognsen, ligger i korets høyside under en sten uten innskrift.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]