Hopp til innhold

Bayern

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Bavaria» omdirigeres hit. For det costaricanske ølet, se Bavaria (øl).
For fotballaget, se FC Bayern München.
Freistaat Bayern
Fristaten Bayern

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandTysklands flagg Tyskland
StatusDelstat
Grunnlagt12. januar 1919
Oppkalt etterBajuvarerne
HovedstadMünchen
Styreform
 – Regjeringssjef		Republikk
Markus Söder (CSU)
Areal70 551 km²
Vannfylt arealandel2 %
Befolkning13 124 737 (2019)
Bef.tetthet186,03 innb./km²
Høyde o.h.503 meter
Offisielle språkTysk
NasjonalsangBayernhymne
Nettsidewww.bayern.de/
Kart
Bayern
49°04′43″N 11°23′08″Ø
Bayern på Commons

Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene. Den har et landområde på 70 553 km² og 12,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er München.

Bayern oppstod som hertugdømme i midten av det første årtusen, og på 1600-tallet ble hertugen av Bayern kurfyrste i det tysk-romerske rike. Fra 1806 til 1918 var Bayern et monarki (Kongeriket Bayern), og har siden 1918 vært en fristat, som betyr republikk. Selv om Bayern fortsatte å være et eget kongerike til 1918, inngikk landet fra 1871 som en forbundsstat i nasjonalstaten Tyskland og kongen av Bayern var en av hele fire forbundsfyrster med tittelen konge. Statsrettslig er Bayern i dag en delsuveren stat. Før 1871 var Bayern en fullt suveren stat.

Bayern grenser mot tre suverene stater, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, og mot de tyske delstatene Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Mot Sveits har Bayern ingen grense over land, den går gjennom Bodensjøen. Elvene Donau og Main renner gjennom delstaten.

Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen. En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber.

I delstaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Navnet Bayern brukes tidligst av frankerne i år 520. St. Bonifatius fullførte kristningen av landet i begynnelsen av det 8. århundre.

Fra 550 til 788 hersket adelsslekten Agilulfingerne i hertugdømmet Bayern. Dynastiet endte med Tassilo III som ble avsatt av Karl den store. I de neste 400 årene hersket en rekke familier over hertugdømmet, men sjelden for mer enn tre generasjoner. Den siste, og en av de viktigste, av disse hertugene var Henrik Løve av Welferslekten, grunnlegger av München.

Da Henrik Løve ble avsatt som hertug av Sachsen og Bayern av sin fetter, keiser Fredrik Barbarossa, i 1180, ble Bayern gitt som len til Wittelsbachfamilien, som styrte Bayern som hertuger, kurfyrster og konger sammenhengende fra 1180 til 1918.

Bayern motstod reformasjonen og er sterkt romersk-katolsk.

Under Napoleonskrigene kom Bayern under fransk innflytelse og ble tvunget til å bli med i Rhinkonføderasjonen. Bayern ble kongerike i 1806 etter det tysk-romerske rikes undergang. Ved Wienerkongressen kunne Bayern annektere Rhin-Pfalz. Det klarte å bevare sin uavhengighet takket være rivaliseringen mellom Preussen og Østerrike, men etter nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig, hvor Bayern deltok på Østerrikes side, valgte Bayern å slutte seg til det prøyssiskledede tyske keiserriket i 1871.

Keiser Fredrik Barbarossa forlener 1180 pfalzgreve Otto av Wittelsbach med hertugdømmet Bayern.

Kongeriket Bayerns mest folkekjære, og i dag også den mest kjente, konge er Ludwig II som var konge mellom 1864 og 1886. En av Wittelsbacherne, Christopher av Bayern, var norsk og skandinavisk konge på 1400-tallet, og slekten har også senere hersket over Sverige.

Monarkiet tok slutt i 1918 da sosialister grep makten, og Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Drapet på den sosialistiske ministerpresidenten Kurt Eisner førte til et kommunistisk opprør og etableringen av den bayerske sovjetrepublikken, som ble voldelig slått ned av konservative frikorpsstyrker.

Etter annen verdenskrig opplevde, den tidligere svært landbruksbaserte staten, Bayern en rask industrialisering. München arrangerte olympiske sommerleker i 1972. Fristatens ministerpresident Edmund Stoiber forsøkte å bli tysk kansler i 2002, men tapte valget. I 2005 ble bayreren Joseph Ratzinger valgt til pave.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Statskanselliet i München

Bayern har et eget parlament, Bayerns landdag, som velges ved delstatsvalget. Delstaten regnes som den mest konservative i hele Tyskland, og det konservative partiet CSU hatt flertallet i det meste av tiden etter den andre verdenskrigen.

Lederen av regjeringen kalles ministerpresident.

Inntil desember 2000 var der også et senat, men etter et referendum i 1998 ble det avskaffet.

Se også: Bayerns ministerpresident, Bayerns senat og Bayerischer Verfassungsgerichtshof

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År. kilde
BNP 409,48 mrd EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006 2,8% 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet 6,8% 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt 44.040 EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Bayern er inndelt i syv Regierungsbezirke:

  1. Unterfranken (Würzburg)
  2. Oberfranken (Bayreuth)
  3. Mittelfranken (Ansbach)
  4. Schwaben (Augsburg)
  5. Oberpfalz (Regensburg)
  6. Oberbayern (München)
  7. Niederbayern (Landshut).

Disse består av 71 Kreise:

  1. Aichach-Friedberg
  2. Altötting
  3. Amberg-Sulzbach
  4. Ansbach
  5. Aschaffenburg
  6. Augsburg
  7. Bad Kissingen
  8. Bad Tölz-Wolfratshausen
  9. Bamberg
  10. Bayreuth
  11. Berchtesgadener Land
  12. Cham
  13. Coburg
  14. Dachau
  15. Deggendorf
  16. Dillingen
  17. Dingolfing-Landau
  18. Donau-Ries
  19. Ebersberg
  20. Eichstätt
  21. Erding
  22. Erlangen-Höchstadt
  23. Forchheim
  24. Freising
  25. Freyung-Grafenau
  26. Fürstenfeldbruck
  27. Fürth
  28. Garmisch-Partenkirchen
  29. Günzburg
  30. Haßberge
  31. Hof
  32. Kelheim
  33. Kitzingen
  34. Kronach
  35. Kulmbach
  36. Landsberg
  37. Landshut
  38. Lichtenfels
  39. Lindau
  40. Main-Spessart
  41. Miesbach
  42. Miltenberg
  43. Mühldorf
  44. München
  45. Neuburg-Schrobenhausen
  46. Neumarkt
  47. Neustadt an der Aisch-Bad Windsheim
  48. Neustadt an der Waldnaab
  49. Neu-Ulm
  50. Nürnberger Land
  51. Oberallgäu
  52. Ostallgäu
  53. Passau
  54. Pfaffenhofen
  55. Regen
  56. Regensburg
  57. Rhön-Grabfeld
  58. Rosenheim
  59. Roth
  60. Rottal-Inn
  61. Schwandorf
  62. Schweinfurt
  63. Starnberg
  64. Straubing-Bogen
  65. Tirschenreuth
  66. Traunstein
  67. Unterallgäu
  68. Weilheim-Schongau
  69. Weißenburg-Gunzenhausen
  70. Wunsiedel
  71. Würzburg

Videre inkluderer Bayern 25 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt.

  1. Amberg
  2. Ansbach
  3. Aschaffenburg
  4. Augsburg
  5. Bamberg
  6. Bayreuth
  7. Coburg
  8. Erlangen
  9. Fürth
  10. Hof
  11. Ingolstadt
  12. Kaufbeuren
  13. Kempten
  14. Landshut
  15. Memmingen
  16. München
  17. Nürnberg
  18. Passau
  19. Regensburg
  20. Rosenheim
  21. Schwabach
  22. Schweinfurt
  23. Straubing
  24. Weiden
  25. Würzburg

Religion, «stammer» og språk

[rediger | rediger kilde]

Kultur og språk varierer meget i regionene (gammel-)Bayern, Franken og Schwaben.

Av befolkningen er totalt 50,5 % romersk-katolsk, 18,8 % protestantisk (hovedsakelig i Franken)[1] og 4 % tilhører andre konfesjoner og religioner.

Folket i Bayern består av fire statlig anerkjente «stammer». Til de tre opprinnelige stammene hører gammelbayrere, frankere og schwabere. I tillegg kommer flyktninger og fordrevne. I Bayern gjelder dette særlig sudettyskere, som det kom ca. to millioner av i 1945.

Dialektene deler seg i tre hovedfamilier: Bairisk tales i den største delen av landet (nord- og mellombairisch, og ved grensen til Tirol sydbairisch). Frankisk tales av ca. tre millioner i den nordlige og vestlige delen. Alemannisk tales av to millioner i Schwaben i den vestlige delen av landet. Enkelte mindre steder tales også sydøstthüringske og hessiske dialekter. Sudettyske dialekter har kun overlevet enkelte steder hvor større antall sudettyskere har slått seg ned.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Bayern er i henhold til sin forfatning en «kulturstat» og kan se tilbake på over tusens års kultur- og åndshistorie. Delstaten bruker årlig et større beløp på kunst og kultur.

Museer

[rediger | rediger kilde]

Bayern har mer enn 1 150 museer inkludert samlinger, slott, haveanlegg og private samlinger, og er dermed den stat med flest museer i Tyskland. Til de største og mest kjente museer hører

Bayerische Staatsoper

Teater og opera

[rediger | rediger kilde]

Bayern har fire statlige og 18 kommunale teatre med eget ensemble. I tillegg kommer et stort antall private scener og teatertrupper. Tilsammen finnes det 35 skuespill-, opera- og operettescener, 41 frilufts- og festspillarrangementer og 17 dukketeatre med mer enn 14 000 forestillinger og over 4,8 millioner besøkere årlig. Til disse scenene hører renommerte hus som:

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Bayern er velkjent for sin folkemusikk. Kjente bayerske klassiske komponister inkluderer

Til berømte bayerske orkestre hører

Blant musikkfestspillene utmerker seg Festspillene i Bayreuth og Münchner Opernfestspiele.

Berømte bayrere

[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI var fra Bayern.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kirchenmitgliederzahlen Stand 31.12 2016» (PDF). ekd.de. Arkivert fra originalen (PDF) 12. april 2018. Besøkt 25. april 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bayern&oldid=24641995»