Hopp til innhold

Jernkorset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jernkors»)
Jernkorset
Basisdata
Type:Medalje
Land: Preussen
Tysklands flagg Tyskland
Innført:10. mars 1813
Mottakere:Stridende og ikke-stridende
Tekniske data
Utført i:Sølv og jern
Festeanordning:Bånd, pin, nål
Rangering
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag

Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse. Jernkorset har sin opprinnelse som symbol for Den tyske orden i middelalderen og ble tatt i bruk som prøyssisk nasjonalsymbol og militær utmerkelse under Napoleonskrigene. Jernkorset, som er formet som et mantuansk kors (Tatzenkreuz) fra riddertiden, brukes i dag i en stilisert variant, Balkenkreuz, som symbol for det tyske forsvaret, Bundeswehr.

Som militær utmerkelse ble Jernkorset innstiftet i 1813 under Napoleonskrigene av kong Fredrik Vilhelm III i Preussen; den første som mottok Jernkorset var en kvinne, da avdøde dronning Louise (bl.a. tippoldemor til kong Haakon VII av Norge), som fikk utmerkelsen for sin innsats under Napoleonskrigene. Jernkorset skulle gjennom sitt enkle materialvalg uttrykke nøkternhet og egalitære verdier, og utmerkelsen kunne tildeles uavhengig av sosial klasse. Jernkorset var opprinnelig en prøyssisk utmerkelse, men ble etter Tysklands samling i praksis en tysk nasjonal utmerkelse under første verdenskrig. Utmerkelsen har bare blitt tildelt i krig, dvs. at det finnes Jernkors fra 1813 (Napoleonskrigene), 1870 (den fransk-prøyssiske krig), 1914 (første verdenskrig) og 1939 (andre verdenskrig). Utmerkelsen har formelt blitt innstiftet på nytt ved hver krig, slik at ett av disse fire årstallene er innskrevet på nedre korsarm. Jernkorset er beskyttet ved lov i Tyskland, og det er forbudt å bære utmerkelsen uten å være rettmessig tildelt den.

Jernkorset ble brukt som symbol for den tyske hæren fra 1871 til 1915. Under den første verdenskrigen ble jernkorset for første gang tatt i bruk som et nasjonalt militært symbol for hele de tyske stridskreftene, og fikk i denne forbindelse en forenklet form.[1] I 1956 ble jernkorset tatt i bruk i opprinnelig design som symbol for det daværende vesttyske forsvaret Bundeswehr.

Dronning Louise av Preussen var den første mottageren av Jernkorset; hun fikk utmerkelsen posthumt i 1813 for sin innsats under Napoleonskrigene
Jernkorset på et tysk jagerfly, Albatros D.V, fra 1917 under første verdenskrig

Det svarte korset i ulike utforminger stammer fra korstogstiden og har lang tradisjon som symbol for både Den tyske orden (1190–1806) og prøyssiske og tyske stridskrefter. Som militær utmerkelse og prøyssisk nasjonalsymbol ble Jernkorset tegnet av arkitekten Karl Friedrich Schinkel etter frihetskrigen mot Napoleon, med Malteserkorset som forbilde. Jernkorset var den første tyske utmerkelse som kunne tildeles enhver uansett stand og stilling. Valget av svart støpejern som materiale var et symbolsk uttrykk for den nøkternhet som var en dyd av nødvendighet for den hardt pressede prøyssiske stat, og en selvfølge for den enkle, men ridderlige soldat.

Utgaven fra 1813 hadde kongens kronede monogram i øvre korsarm og stilisert eikeløv i midten av korset. Utgavene fra 1870 og 1914 hadde kongekronen (ikke keiserkronen) alene øverst, og kongens (keiserens) monogram W i midten. I 1939-utgaven var monogrammet erstattet av et hakekors. Denne utgaven ble levert av flere produsenter, og den finnes derfor i flere varianter. Opprinnelig var ordensbåndet svart med to hvite striper, Preussens nasjonalfarger og flaggfarger. I utgaven fra 1939 ble midtre svarte stripe forandret fra svart til rød, slik at båndet fikk de tyske flaggfargene etter 1870 – svart, hvitt og rødt.

«Jernkorset af 1939», fra en dansk utgave av propagandabladet Signal 1940
Feldwebel i 1943 med Jernkorsets ridderkors (rundt halsen), 2. klasse (knappehullet) og 1. klasse (på brystlommen)


Til tross for at 1939-utgaven inneholder et hakekors, ble den ikke forbudt å bære etter andre verdenskrig, selv om hakekorset ble forbudt ellers i det tyske samfunnet. Dette forandret seg i 1957, da den tyske forbundsrepublikk erstattet hakekorset med eikeløv som i den opprinnelige utgaven fra 1813. Alle som hadde mottatt jernkors med hakekors fikk da nye med eikeløv. Lov om titler, ordener og utmerkelser (1957) bestemte at krigsveteraner som kunne dokumentere at de var blitt tildelt Jernkorset, kunne bære den nye utgaven med eikeløv. Jernkorset er beskyttet av samme lov, slik at det ikke er lov å bære utmerkelsen uten å være rettmessig tildelt den.

Jernkorset på helikopter tilhørende det tyske Luftforsvaret i 2015

Jernkorset ble innført som et nasjonalt symbol første gang i forbindelse med den første verdenskrigen.[1] En stilisert versjon brukes også i dag som symbol i det tyske forsvaret.

Ordenen inndeles i flere grader, og man må først ha fått en lavere grad før man kan få en høyere:

  • Jernkorsets storkors* (Großkreuz des Eisernen Kreuzes)
  • Jernkorsets ridderkors med eikeløv i gull, sverd og briljanter** (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes mit Goldenem Eichenlaub, Schwertern und Brillanten)
  • Jernkorsets ridderkors med eikeløv, sverd og briljanter (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes mit Eichenlaub, Schwertern und Brillanten)
  • Jernkorsets ridderkors med eikeløv og sverd (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes mit Eichenlaub und Schwertern)
  • Jernkorsets ridderkors med eikeløv (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes mit Eichenlaub)
  • Jernkorsets ridderkors (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes – RK)
  • Jernkorset av 1. klasse (Eisernes Kreuz 1. Klasse – EK1)
  • Jernkorset av 2. klasse (Eisernes Kreuz 2. Klasse – EK2)

* Ble kun utdelt én gang under andre verdenskrig da Hermann Göring ble utnevnt til Reichsmarschall 19. juli 1940.
** Ble kun utdelt én gang – til Hans-Ulrich Rudel, oberst i Luftwaffe

Under andre verdenskrig gjaldt følgene regler for bæring av Jernkorset på uniform:

  • Jernkorsets storkors og ridderkors skulle bæres i bånd rundt halsen
  • Jernkorset klasse 1 var festet på venstre brystlommen med nålen på baksiden
  • Jernkorset klasse 2 var kun båndet festet på uniformen i andre knappehull

Til de eldre utgavene av storkorset hørte også en krasjan med korset i midten. Etter midten av 1800-tallet ble den komplette Jernkorset av 2. klasse bare båret ved tildelingen eller ved særlige anledninger.

De som ble tildelt 1939-utgaven og hadde fått 1914-utgaven tidligere, fikk en spenne med riksørnen og tallet 1939 under. Denne ble festet på båndet til 2. klasse og over 1. klasse-medaljen på brystlommen.

Diskusjon om gjeninnføring

[rediger | rediger kilde]

Jernkorset har ikke blitt utdelt som utmerkelse siden mai 1945, men det har flere ganger vært foreslått å utdele det for fortjenester under internasjonale operasjoner i regi av NATO, EU eller FN som Tyskland deltar i. I mai 2007 ble det innlevert et forslag til Forbundsdagen om å gjeninnstifte Jernkorset som utmerkelse. Forbundsdagen oversendte forslaget til Forsvarsdepartementetet. Presidenten i Reservistforeningen, Ernst-Reinhard Beck (CDU), støttet forslaget og begrunnet det med at Jernkorset brukes på alle militære fartøy og er et symbol på håp, hjelp og solidaritet i kriseregioner. I 2008 undertegnet president Horst Köhler en lov om opprettelse av Ehrenkreuz der Bundeswehr für Tapferkeit som den høyeste utmerkelse for tapperhet i det tyske militære.

Sivile innehavere

[rediger | rediger kilde]

Jernkorset var normalt en ren militær dekorasjon, men har i noen tilfeller vært utdelt til sivile som utførte militære funksjoner. F.eks. ble korset tildelt de to pilotene Hanna Reitsch og Melitta Schenk von Stauffenberg.

Norske innehavere

[rediger | rediger kilde]

Jernkorset er også blitt tildelt nordmenn, i hovedsak frontkjempere under andre verdenskrig. Litt over 300 frontkjempere ble mottakere av Jernkorset av andre klasse, og man er sikre på at minst 34 nordmenn ble mottakere av Jernkorset av første klasse.[2][3]

Kjente norske innehavere av Jernkorset av første klasse: Jonas Lie, Fredrik Jensen, Bjørn Østring, Per Imerslund, Olaf T. Lindvig, Johan Petter Balstad og Felix Thoresen.

Norske innehavere av Jernkorset av 2. klasse, er Arild Hamsun, Finn Kaas og Henry Rinnan, med flere.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Gordon Williamson: Iron Cross of 1939, R James Bender 2002, ISBN 0912138866
  • Dietrich Maerz: The Knights Cross of the Iron Cross, B&D Publishing 2007, ISBN 0979796903
  • Dietrich Maerz: The Iron Cross 1. Class, B&D Publishing 2010 ISBN 0979796970
  • Gordon Williamson: Knights of the Iron Cross: A History, 1939-45, Blandford 1987, ISBN 9780713718201
  • W-P Fellgiebel: Elite of the Third Reich: The Recipients of the Knight's Cross of the Iron Cross 1939-1945, Helion & Company 2003, ISBN 1874622469
  • Stephen Thomas Previtera: The Iron Time: A History of the Iron Cross, Winidore Pubns 2000, ISBN 0967307007

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]