Vi husker alle litt dårligere etter hvert som vi blir eldre.

Mange får demens, der hukommelsen svekkes. Dette forskes det mye på.

Men forskerne som studerer dette feltet, har også støtt på en annen og helt motsatt gruppe.

Eldre med utrolig god hukommelse for alderen.

De første studiene kom for litt over ti år siden, og gruppa fikk et navn på engelsk: super-agers - superaldrende.

De er over 80 år gamle, men har en hukommelse på nivå med folk i 50-60-årsalderen.

Og hjernene deres ser litt annerledes ut enn hos dem som aldres mer vanlig, ifølge spanske forskere.

Mindre endringer i hjernen

Vallecas-prosjektet er egentlig en stor studie av demens, med mål om å finne tidlige tegn på sykdom.

I en nylig publisert studie har forskerne imidlertid tatt for seg 64 superaldrende og sammenlignet dem med 55 eldre med normal hukommelse.

Deltakerne har gjennomgått en rekke hukommelsestester, svart på spørsmål om livene sine, avgitt blodprøver og tatt MR av hjernene sine.

Kort oppsummert finner forskerne at de superaldrende har mindre endringer i hjernen enn dem som følger et mer vanlig aldringsforløp.

Bedre kvalitet på signalsystemet

I en tidligere studie fant forskerne ut at de superaldrende hadde mindre tap av grå substans, det ytre laget av hjernen som består av nerveceller. De hadde høyere volum av grå substans i tinninglappen og andre områder i hjernen som er viktige for hukommelsen enn dem med vanlig hukommelsesnivå.

I den nye studien har forskerne sett på hvit substans. Dette er nervetråder som hovedsakelig sender signaler mellom de ulike delene av hjernen. Stoffet som isolerer signalene, heter myelin og er hvitt, derav navnet. De isolerte signalene går fortere.

De superaldrende hadde ikke noe større volum av hvit substans – men forskerne fant ut at kvaliteten på disse nerveforbindelsene var bedre hos de superaldrende. Dette er en forklaring på hvorfor de er så gode til å huske, ifølge de spanske forskerne.

I sum fremstår det som om hjernene deres er mer motstandsdyktige mot effektene av aldring.

Eller har de bare alltid hatt god hukommelse?

– Det er en god og interessant studie, sier Kristine Beate Walhovd.

– Den kan belyse noe. Men ikke alt.

Walhovd er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. I sin forskning prøver hun  å finne ut hva som ligger bak endringer i hjernen og dens evne til å tenke og bearbeide informasjon.

For et par måneder siden publiserte Walhovd og kollega Anders M. Fjell med flere en såkalt preprint – altså en vitenskapelig artikkel som ikke ennå er vurdert av andre forskere – om nettopp superaldrende. De norske forskerne har ikke sett på hvit substans. Med i studien er nesten 300 personer i aldersspennet 20 til 81 år. Studiene ser altså på samme tema, men fra litt ulike innfallsvinkler.

Der de spanske forskerne mener at de finner tegn til ulike aldringsforløp hos grupper av eldre – altså at noen eldre på en måte tåler aldring bedre  – konkluderer de norske forskerne med at de trekkene ved hjernen som gir god hukommelse, er til stede både hos yngre og eldre.

– For å si noe om mekanismene for hvorfor du har god hukommelse i eldre dager, er det optimalt å se på unge også, sier Walhovd.

For selv om de superaldrende i de spanske studiene hadde mye bedre hukommelse enn de vanlige eldre i kontrollgruppa, så husket også de mindre over tid. Den spanske studien fulgte gruppa og gjorde tester i en periode på fem år.

De superaldrende husket fortsatt mer enn de vanlige. Men det var også fordi de startet med et helt annet utgangspunkt, påpeker Walhovd.

– At de hadde mindre endringer i hjernen, er likevel interessant og viktig informasjon, sier hun.

Du vet det når du ser en

– Ved å sammenligne to grupper som har lave nivåer av markører for Alzheimers, men slående kognitive forskjeller og slående forskjeller i hjernen, så snakker vi virkelig om en motstand mot aldersrelatert svekkelse, sier professor Bryan Strange som har ledet de spanske studiene, til avisa the New York Times.

Når du møter en superaldrende, så vet du det, ifølge Strange. De er svært energiske eldre, motiverte og «på ballen».

Men det er ikke mange av dem, ifølge den amerikanske professoren Emily Rogalski, en av de første som publiserte studier om fenomenet i 2012. Langt færre enn ti prosent av de eldre hun er borti, faller innenfor definisjonen.

Når det gjelder livsstil, finner ikke forskerne så veldig store forskjeller mellom superaldrende og vanlige eldre. I de spanske studiene hadde de superaldrende litt bedre fysisk helse og mobilitet og litt bedre mental helse. Ifølge de amerikanske studiene har de også bedre sosiale relasjoner.

Men ellers var det ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt hva de spiste, hvor mye de sov, deres profesjonelle bakgrunn eller hvor mye de drakk eller røyket.

Smarte barn var smarte eldre 

– Dette dreier seg ikke bare om motstandsdyktighet mot aldring, sier Kristine Beate Walhovd.

– Det er veldig mye som tyder på at de som fungerer godt i eldre år, har fungert godt i yngre år også. Det er forskjeller her i utgangspunktet som ikke blir borte.

Den norske studien på superaldrende finner altså at de trekkene som er relatert til god hukommelse i høy alder, er de samme som når du er ung.

– Begge deler er litt rett – det kan være forskjeller i forløp, men det vil også alltid være forskjeller i utgangspunktet.

Walhovd viser til en skotsk studie som heter Lothian Birth Cohort. Barn som ble IQ-testet da de var 11 år gamle, har blitt fulgt opp og testet igjen da de var 70 år og eldre.

Resultatet ved 11 års alder forklarte mye av forskjellen i intelligens da deltakerne var 70 år.

– Hvis du var på middels nivå i klassen din da du var liten, er det mer sannsynlig at du også er det når du er 60 og 70 år. Den som gjorde det best da dere var 11, vil også mer sannsynlig gjøre det best når dere er eldre, sier Walhovd.

Lothian Birth Cohort ser på intelligens, men Walhovd tror man ville kunne funnet noe av det samme med hukommelse.

– Selvsagt kan folk endre seg ulikt, men det er veldig nyttig å se på hvilke forskjeller som var der i utgangspunktet, så man ikke tilskriver dem til forskjeller i aldring.

Vet ikke når påvirkningen skjer

Andre ting enn gener kan selvsagt påvirke aldring, medgir professoren. Sykdom, miljø og livshendelser påvirker. Livet er fullt av mange små innflytelser.

– Men hvis vi ikke har informasjon fra tidligere i livet, kan vi ikke vite. Jeg er livsløpsforsker fordi jeg tror vi må studere hele livsløpet hvis vi skal si noe om aldring, sier Walhovd.

– Det er et kjempeproblem i feltet at man ikke vet når påvirkningen på hjernen kommer. Kanskje ble grunnlaget for det vi ser i aldring, lagt tidlig i livet. Og så begynner folk å si at vi skal gjøre noe med det på våre eldre dager!

Eldre kan trene på å huske og bli mye bedre på det, det viser andre studier Walhovd har vært med på.

– Men de forskjellene som var der i utgangspunktet, vil spille inn.

Ikke så mye å gjøre

Walhovd forteller at hun får henvendelser fra fortvilte folk som sier at de har fått dårlig hukommelse og lurer på hva de kan gjøre.

– De kan tro de har sin egen skjebne i hendene. Men du har ikke ansvar alene for at dette skal fungere. Hvis folk begynner å tenke at hvis jeg bare hadde gjort sånn og sånn, så ville jeg husket godt – da er vi på bærtur.

70-åringer i dag husker bedre enn for 30 år siden. Dette kan ikke skyldes genetiske forskjeller, det ville ikke gått så fort, ifølge Walhovd.

Men heller ikke dette viser at du og jeg kan gjøre så mye på egenhånd for å nærme oss hukommelsen til de superaldrende, mener hun.

– Disse endringene kan skyldes store samfunnsendringer og trenger ikke handle om valg individet gjør eller kan gjøre. Men det er spennende, og det gir grunn til optimisme om at vi kan finne ut hvordan folk kan fungere godt i eldre år.

LES OGSÅ

70-åringer er like raske i hodet som de på 60 var før

Dette kan du gjøre for å huske navn