Det norske valgforskningsprogrammet startet ved Institutt for samfunnsforskning på 1950-tallet, hvor det fortsatt holder hus.
Mange sentrale bidrag innen valg- og demokratiforskning har gjennom flere tiår kommet fra forskere ved ISF. Disse bidragene dekker områder som politisk representasjon og deltakelse, valgordninger, internettvalg, folkeavstemninger, politiske partier samt politiske institusjoner på nasjonalt og lokalt nivå. Denne forskningen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå den politiske utviklingen i Norge.
Forskningen anvender et bredt spektrum av forskningsmetoder, deriblant eksperimentelle metoder. I dag er denne forskningen i stor grad preget av nasjonalt og internasjonalt samarbeid og er mer omfattende enn noen gang.
Prosjekter
- CEPOL - Politikeres makt gjennom sosiale medier
- Demokratiske innovasjoner og responsive politikere (DEMRE)
- Digital sjikane av politikere
- Eksperters innflytelse på offentlig politikk (INFLUEX)
- Evaluering av assistansebestemmelsen i valgloven
- Evaluering av Valgdirektoratets tjenester og valggjennomføringsundersøkelsen 2023
- IMPART – Urfolksrepresentasjon i majoritetsbaserte partier og "det grønne skiftet": strukturer, strategier, og politiske resultater.
- Innvandring og inkludering: Reformer, politikk og majoritetsbefolkningens holdninger
- Institusjonell tillit blant ulike befolkningsgrupper i Norge
- Lokalvalgundersøkelsen 2019 og 2023
- Politisk og sosial vold i Russland – POSOR
- Sametingsvalget 2021
- Stortingsvalgundersøkelsene 2017 og 2021
- Støtte til velferdsstaten og politisk tillit: økonomi, kultur og policy i samspill (WELTRUST)
- Tillit og holdninger til forskning: årsaker og endring over tid
- Valgdagbokprosjektet
- Ytre høyre på nett og samfunnets motstandskraft (FREXO)