Hopp til innhald

Iver Hesselberg (II): Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Migne (diskusjon | bidrag)
ordna lenke
+lenkje
Line 1: Line 1:
'''Iver Hesselberg''' {{levde|16. desember|1780|19. august|1844|Hesselberg, Iver}} var ein prest og stortingsmann.
'''Iver Hesselberg''' {{levde|16. desember|1780|19. august|1844|Hesselberg, Iver}} var ein prest og stortingsmann.


Hesselberg var fødd i [[Drammen]], der far hans var prest. Sjølv vart han student i 1796 og [[cand. theol.]] i 1804. Frå 1805 var han personal[[kapell]]an hos faren i [[Spydeberg]], deretter sokneprest i [[Grue]] frå 1813 til 1834. Han var til stades i [[Grue kyrkje]] då ho brann ned, fyrste pinsedag i 1822. Frå 1834 til han døydde var han sokneprest i [[Aker]].
Hesselberg var fødd i [[Drammen]], der far hans var prest. Sjølv vart han student i 1796 og [[cand. theol.]] i 1804. Frå 1805 var han personal[[kapell]]an hos faren i [[Spydeberg]], deretter sokneprest i [[Grue]] frå 1813 til 1834. Han var til stades i [[Grue kyrkje]] då ho [[Brannen i Grue kyrkje|brann ned]], fyrste pinsedag i 1822. Frå 1834 til han døydde var han sokneprest i [[Aker]].


I 1839 var Hesselberg 3. representant på [[Stortinget]] frå [[Akershus]] amt. Han var medlem av kyrkjekomiteen.
I 1839 var Hesselberg 3. representant på [[Stortinget]] frå [[Akershus]] amt. Han var medlem av kyrkjekomiteen.

Versjonen frå 27. november 2012 kl. 01:11

Iver Hesselberg 16. desember 178019. august 1844 var ein prest og stortingsmann.

Hesselberg var fødd i Drammen, der far hans var prest. Sjølv vart han student i 1796 og cand. theol. i 1804. Frå 1805 var han personalkapellan hos faren i Spydeberg, deretter sokneprest i Grue frå 1813 til 1834. Han var til stades i Grue kyrkje då ho brann ned, fyrste pinsedag i 1822. Frå 1834 til han døydde var han sokneprest i Aker.

I 1839 var Hesselberg 3. representant på Stortinget frå Akershus amt. Han var medlem av kyrkjekomiteen.

Hesselberg døydde i Aker i 1844.

Kjelde

  • Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914