Forsvaret - Norwegian Armed Forces

#forsvarsfolk - Det blir sjeldnere og sjeldnere å ha flere år i én organisasjon. Jeg har nå 13 år i Forsvaret, men det betyr ikke at jeg har vurdert opp til flere ganger i løpet av de årene å slutte og starte en annen plass - men så velger jeg likevel å bli. Det er en slags fellesnevner at folk i Forsvaret blir lenge i organisasjonen. For min del tror jeg det er fordi jeg har hatt så mange muligheter å velge mellom innad i Forsvaret, at jeg alltid har følt at jeg har fått den utfordringen jeg trengte. Jeg fikk muligheten til å ta en utdanning gjennom Forsvaret, jeg har jobbet oppe på Skjold, jeg har hatt to utenlandsstasjoneringer og nå skal starter jeg i en ny stilling til høsten som sjef seleksjon og opptak for utdanning, som virker utrolig spennende. Jeg har hele tiden jobbet med mitt fagfelt, som er HR og personell, men jeg har fått muligheten til å bytte stilling og flytte på meg når jeg har kjent behov for det. Folk som ikke er kjent med Forsvaret som organisasjon kan gjerne ha vanskeligheter med å forstå hva det vil si å jobbe i Forsvaret. Nettopp fordi vår hovedoppgave om å forsvare landet i tilfelle krise er ubegripelig for mange. Men Forsvaret som arbeidsplass skiller seg ikke så masse fra andre organisasjoner. Jeg pleier ofte å sammenligne oss med et sykehus. Et sykehus, på lik linje som Forsvaret, har mange nivåer. Man har medisinsk personell som leger og sykepleiere, men så har man også folk som jobber med administrasjon og ledelse, samt renholdere, kjøkkenpersonell, transportører med mer. Et sykehus er også på mange måter hierarkisk bygget etter det åpenbare kompetansebehovet som er nødvendig for de ulike posisjonene. Slik er det også med Forsvaret. Skilnaden er selvsagt selve oppdraget. På grunn av det oppdraget er vi alle tatt gjennom den samme grunnleggende utdanningen. Nettopp fordi vi må vite at om det smeller, så har våre ledere og makkere den den rette holdningen og verdiene til å trå til når det trengs. Den risikoen er noe vi alle som har valgt å bli i Forsvaret utover verneplikten, har måttet drøfte over og akseptert. Ved å dele denne felles forståelsen tror jeg gjør at hvor enn vi beveger oss innad i organisasjonen, og dermed hvilke mennesker vi møter, så kjenner vi en trygghet i hverandre. En trygghet om at uansett hva vi jobber med så kommer vi alle fra samme utgangspunkt. Kaptein Karoline Gallefoss skal begynne som sjef seleksjon og opptak til utdanning til høsten.

Fire verktøy når du står i massivt stress. – Vi hadde vært gjennom en periode der vi hadde mistet soldater og vi hadde vært nødt til å ta liv. Da vi kom hjem var vi egentlig stolte. Vi hadde bestått en slags etisk eksamen. Vi hadde løst oppdraget på en skikkelig god måte, og vi kunne se oss selv i speilet uten problemer. Men så går det en liten periode, og så blåses avdelingen vår, kulturen vår og jeg som leder – på alle landets forsider. Det ble brukt ord som ukultur og krigerkultur, og det ble sagt at «slike soldater kan vi ikke ha». Det er Rune Wenneberg, som i dag er sjefssersjant i Forsvaret, som sier dette når han husker tilbake til 2010, da han og soldatene hans var deployert i Afghanistan for å løse et svært krevende oppdrag. Det ble en massiv og negativ pressedekning, som pågikk over flere uker. For Rune endte det med at han forsvant ned i et sort hull. De verktøyene han hadde med seg fra opplæringen i Forsvaret, hvor han hadde lært hvordan man skulle takle å stå i svært belastende situasjoner, var til liten hjelp i den stressende krisen han nå opplevde. I «Klar til strid», en podkast for våre soldater og deres ledere, reflekterer han over det som skjedde, og over hvilke verktøy han ville hatt nytte av da mediestormen sto på som verst. Til programleder, generalmajor Elisabeth Michelsen, forteller han om fire verktøy han i ettertid tenker hadde hjulpet ham gjennom den vanskelige tiden, da han sto i det massive mediepresset. Det første handler om å alltid ha en mening med det man gjør, det andre handler om å ha kontroll på de fysiske forutsetningene, det tredje om å være bevisst sine egne tanker og følelser og det fjerde om å investere i relasjoner som bygger et godt samhold i laget. 🎧 Hør episoden «Fire verktøy når du står i massivt stress» der du vanligvis lytter til podkast. Link i kommentarfeltet.

Hver eneste dag, året rundt, følger Forsvaret med på alt som skjer i våre områder. Uansett om det er til lands, til sjøs, i luften eller i cyberspace, er vi til stede og klare til å beskytte landet vårt. Vi ivaretar Norges suverenitet, passer på norske interesser, og sørger for trygghet. Med kontinuerlig høy beredskap sørger vi for at du kan leve i et fritt og sikkert Norge. Vi er forberedt – for deg, for oss alle.

#sommerSitRap Hva er sommerplanene til forsvarsfolk? Og hva er det mest spennende de har jobbet med i år? Svarene får du i denne situasjonsrapporten 👇☀️ Navn: Sol Høgset Stilling: Leder av Forsvarets utbruddsoppklaringslag (Deployable Outbreak Investigation Team) Hva er det mest spennende du jobber med om dagen? Det vi gjør aller best, nemlig å støtte sivilsamfunnet og Forsvaret, når man er redd det kan ha blitt brukt biologiske våpen, eller det oppstår sykdomsutbrudd som kan sette avdelinger ut av spill. Å kunne jobbe på en måte som gjør oss tilgjengelige for både våre styrker i utlandet og alle, sivile og militære, her hjemme er utrolig givende. Det er kult å få være en del av Forsvarets sanitets (FSAN) operative leveranse der vi samarbeider og utvikler oss med andre som har skarpe internasjonale oppdrag hver uke. Vi er blant de fremste i NATO på det vi gjør, og det gir en god følelse når det blir lange dager. Å være en del av totalforsvaret er ekstra spennende fordi de fleste som jobber hos oss står på beredskapskontrakter. De leverer skarpt for Forsvaret i tillegg til en viktig jobb sivilt. Jeg er skikkelig stolt av å være den minst imponerende personen i rommet når hele min gjeng er samlet. Strand og bading, eller tursekk og telt? Bading! Nei, tursekk! Nei, bading! Eller..? Med to jaktlabradorer og en gjeterhund er det vanskelig å velge bare en. Bading på tur må vel bli favoritten. Hva er planene for sommerferien? Hele juli har jeg tilbrakt på et CBRN-øvingsfelt i Canada på øvelse Precise Response. Det er NATOs viktigste arena for å trene med skarpe CBR-stridsmidler, og i år leverte vi som øvelsens eneste bio-laboraturium. Vi har analysert alle slags prøver tatt av CBRNEspesialister ute i feltet for å kunne detektere og påvise bruk av biologiske våpen. Vi har analysert dyrekadaver, bakterier og virus fra laboratorier, jordprøver, fisketoxiner (giftstoffer fra fisk), deler fra IEDer fylt med anthrax (miltbrann), genmanipulerte på biovåpen og mye mer. Det har vært en kjempeopplevelse å lede en så dedikert og morsom gjeng som til vanlig er toppforskere og ekspertanalytikere innen sine fagfelt, men som trekker i grønt igjen så fort noe skjer. 13 nasjoner trente med oss på denne øvelsen, der mitt lag dro sammen med en rå CBRNgjeng fra 132 og 133 Luftving, i tillegg til Forsvarets ABC-skole. Forsvaret styrkes, og vi trenger flere dyktige folk. Hvilke kollegaer ønsker du deg? Jeg ønsker meg kollegaer som tør å satse! Fryktløse og litt fandenivoldske folk som brenner mer for hva vi kan få til sammen; enn de gjør for hva som holder oss tilbake. Vi har mange utfordringer i dagens forsvar, og med den raten vi mister folk på er det tydelig at vi må være mer villige til å satse på dem vi har. Når vi lar gamle travere gå nye stier, kan det være med på å bane vei for et mer robust forsvar. Tusen takk til #sommerSitRap for at så mange har fått delt alt det morsomme de har gjort i sommer! Håper vi snakkes til neste år!

I den militære profesjon er tillit en forutsetning. – Når jeg skal vise mine soldater at det er noe spesielt å være militær, da sammenligner jeg det gjerne med snekkeryrket. En snekker kan gå forbi et hus som er veldig dårlig bygd og som nesten faller fra hverandre, men snekkeren har ingen moralsk forpliktelse til å gjøre noe med situasjonen. Det er ingen som forventer at snekkeren skal fikse de husene han går forbi. En lege, derimot, kan ikke gå forbi et menneske i nød. Legen må hjelpe. På samme måte har militært befal en plikt til å stå imot, hvis Norge kommer under angrep. Samfunnet forventer at militæret står opp, når det står på som verst. Dette sier løytnant og troppssjef i Porsanger bataljon. Kristin Loftsgarden. Hun understreker også en annen viktig forskjell mellom legeprofesjonen og de militære: – Militæret opptrer alltid som et fellesskap, og vi har fått oppdraget som et fellesskap. I motsetning til legen, som i teorien kan handle ganske selvstendig, så kan ikke en offiser løse en militæroperasjon alene. Det gjør at fellesskap og identitet blir litt annerledes i Forsvaret, enn i andre profesjoner, sier hun. Selv har Loftsgarden vært i Forsvaret i åtte år, og hun er særlig opptatt av den tilliten Forsvaret er gitt av samfunnet – en tillit som ble skadeskutt da antall varslingssaker økte. – Varslingssakene utgjorde en tillitskrise mellom Forsvaret og samfunnet, sier Loftsgarden, der Forsvaret brøt med samfunnets forventninger – et samfunn som hadde tatt et oppgjør med MeToo flere år før det kom til Forsvaret. – Når man jobber i en profesjon, da er tillit selve forutsetningen for at man skal være en profesjon. Da må vi vise at vi klarer å ha orden i eget bo, understreker hun. I «Klar til strid», en podkast for våre soldater og deres ledere, reflekterer Loftsgarden om den militære profesjon og betydningen av tillit, med generalmajor Elisabeth Michelsen. Episoden heter «I den militære profesjon er tillit en forutsetning», og den kan høres der du vanligvis lytter til podkast. 🔗 Link i kommentarfeltet.

– Det er veldig givende å få være med på dette, og å få bidra. Vi har et kjempeproblem med søppel i havet, sier kapteinløytnant Dan Petter Friis, nestkommanderende om bord på kystvaktfartøyet «Njord». Friis og flere fra besetningen står i fjæra et sted i havgapet utenfor Hitra. Oppdraget er å rydde maritimt avfall og deretter transportere det til et avfallsmottak. – Det er viktig å få plukket dette opp. Én ting er at det ser stygt ut, men plasten går også inn i næringskjeden og ender til slutt opp hos oss mennesker. Da er ikke bare stygt, men også farlig, sier Friis. Å kalle maritimt avfall for et «kjempeproblem», er ingen overdrivelse. Siden 2015 er det blitt plukket opp 14 500 tonn avfall langs norskekysten, ifølge tall fra Senter mot marin forsøpling. Det vanligste avfallet er taustumper, sprengkabler, forskjellige plastbiter og sigarettsneiper. Hittil i år har det vært over 3300 ryddeaksjoner langs kysten, og Kystvakten har vært med på flere. – Vi prøver å bistå der vi kan, først og fremst der det ikke finnes andre som kan ta jobben. Det kan for eksempel være steder som er vanskelig tilgjengelige, eller der det trengs spesielt utstyr for å hente store søppelposer, sier han. Kystvakten er Norges øyne og ører langs kysten. De hevder suverenitet, driver fiskeoppsyn og kontroll. Og ikke minst er Kystvakten en viktig beredskap, blant annet til slepeoppdrag og søk og redning. Men rett som det er blir Kystvakten spurt om å hjelpe til med å samle inn avfall. Denne gang er det firmaet Maursund feltstasjon som har bedt om hjelp til å hente og transportere søppel. – Vi samler inn søppelet, kraner det om bord og transporterer dem til et mottak eller en kai for henting, sier Friis. Han har vært med på en rekke slike oppdrag tidligere, blant annet i Lofoten. – Det er veldig bra at det finnes både frivillige og selskaper som driver med innsamling av maritimt avfall. Men det er synd at det er et marked for dette, at det er så mye søppel i fjæra at vi må ha slike aksjoner, sier han og legger til: – Det er viktig å få plukket opp avfall, særlig plasttau og annet som kan gå inn i fisk. Også resten av Sjøforsvaret er med på ryddedugnaden. Sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, synes denne jobben er viktig. Så viktig at han lar ansatte og vernepliktige få bruke minst én dag hvert sommerhalvår på innsats for en renere kyst fra svenskegrensen i sør til Svalbard i nord. – Vi ønsker å bidra til at vi på en enda bedre måte bevarer Norge, og at vi som organisasjon blir mer bevisst på klima- og miljø. Slik viser vi også resten av samfunnet at vi tar ansvar og går foran som et godt eksempel, sier Berdal. – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Klarer vi i Sjøforsvaret dette, er jeg sikker på at mange andre organisasjoner kan utfordres til lignende initiativer. Det vil gi stor effekt, sier han.

Forsvarets veterantjeneste har lansert barneboken Hjemmeheltene. Målet er å nå ut til veteranbarn og alle som støtter familiene. I boken møter vi de fiktive søsknene Sigrid (12) og Severin (8). De bor sammen med mor, som er helikopterpilot, og far, som er sanitetsoffiser i Forsvaret. Begge foreldrene reiser på internasjonale operasjoner, noe som gir familien særegne utfordringer. – Vi har et hårete mål om at barneboken Hjemmeheltene skal bli utgangspunkt for samtaler om veteranbarnas hverdag, sier Gro Anita Furrevik, til daglig kommunikasjonsrådgiver i Forsvarets veterantjeneste. Furrevik har skrevet manuset til Hjemmeheltene. Boken blir en del av barnepakken som Forsvaret sender til veteranfamilier. I tillegg vil utvalgte skoler og veterankontakter i kommunene motta eksemplarer. Boken tar opp ulike temaer som også barn og voksne uten forsvarstilknytning kan kjenne seg igjen i. Historien er laget for å appellere til barn i alderen 8–12 år, men også andre kan ha nytte av å lese boken. – Veteranfamiliene er like forskjellige som andre familier, men de har noen unike utfordringer. Fortsatt er det mange i samfunnet som har for lite kunnskap om hva det innebærer å ha en forelder som reiser ut i krig og konflikt. Hjemmeheltene kan bidra til økt forståelse og refleksjon rundt situasjonen til familiene, sier forfatteren. Illustrasjonene er laget av Kristina Bjerkek, og en viktig kilde har vært VEFAM-undersøkelsen som er laget av forskerne Belinda Ekornås og Annette Brunovskis.

#sommerSitRap Hva er sommerplanene til forsvarsfolk? Og hva er det mest spennende de har jobbet med i år? Svarene får du i denne situasjonsrapporten 👇☀️ Navn: Helje Borud Stilling: Nestkommanderende og Stabssjef i Telemark bataljon Hva er det mest spennende du jobber med om dagen? Er det lov å si at nesten alt vi gjør kan betraktes som spennende? Som Hærens hurtige reaksjonsstyrke er Telemark bataljon HRS forventet å stille klar for nesten hva det skal være, hurtig. Dette innebærer for eksempel at vi er involvert i stadige leveranser internasjonalt. I 2024 står vi på beredskap for NATOs VJTF (Very High Readiness Joint Task Force). Vi har kontinuerlig enheter stasjonert i Irak, og vi stiller en kompanistridsgruppe til eFP (enhanced Forward Presence) i Litauen. Parallelt med dette trener vi Ukrainske styrker i Tyskland gjennom hele året. Samtidig har vi så langt i år gjennomført øving fra Finnmark i nord, til Tyskland i sør. I Tyskland var hele den hurtige reaksjonsstyrken deployert til et av Europas beste treningsanlegg for hærstyrker. En meget utfordrende arena, som gav oss mye god læring. Oppsummert en oppdragsportefølje som medfører spennende og utfordrende tjeneste for hele styrken, og derigjennom mye spennende arbeid for staben og stabssjef. Strand og bading, eller tursekk og telt? Bading! Ikke nødvendigvis strand, men i hvert fall bading. Har gutter på 8 og 10 år som gir ypperlig unnskyldning for å tilbringe tiden i vannet. Bading kan forsåvidt like fint gjøres på fjellet som på stranden. Hva er planene for sommerferien? Vi skal gjøre ferdig oppussing av stue, og så blir det en uke på hytte ved sjøen. Forsvaret styrkes, og vi trenger flere dyktige folk. Hvilke kollegaer ønsker du deg? Jeg ønsker meg flere gamle kollegaer tilbake! Vi må åpenbart styrke utdanningene våre og øke kvotene for å nå målene om å vokse fremover. Samtidig så trenger vi personell med erfaring og kompetanse allerede nå. De unge vi tar inn i dag blir rett og slett ikke klare fort nok. Så jeg ønsker meg ordninger og insentiver for gjeninntredelse som er så gode at gamle travere velger å returnere for å være med på utviklingen fremover. Hvem vil du ha #sommerSitRap fra? Sol Høgset i Deployable Outbreak Investigation Team (Forsvarets utbruddsoppklaringslag). Fordi hun jobber med veldig spennende (og veldig farlige) ting, samt at hun bruker beste sommerferietid på å drive med akkurat det. Perfekt for en SommerSitRap!

På liv og død. En torsdag i november 2007 sitter soldatene Kristoffer og Marius og spiller FIFA på Playstation, på rommet de deler i Maymaneh leir i Afghanistan. Når Kristoffer må til skytebanen, pauser de spillet. Den kvelden blir Marius sittende og se på et pauset FIFA-spill, et spill som aldri blir avsluttet. Tjeneste i Forsvaret handler dypest sett om liv og død. Det vet Kenneth Lysell. Han var med til skytebanen den torsdagen i november 2007, og så at bilen Kristoffer satt i kjørte over en veibombe. – Nå, så mange år etter, kan jeg si at jeg kom styrka ut av denne hendelsen, forteller Kenneth i dag. Jeg har lært meg teknikker for å håndtere livet på en god måte. Jeg er ikke redd for å reflektere over ting, eller snakke høyt om følelser og tanker. Og jeg har aldri vært redd for å be om hjelp, om jeg har hatt søvnproblemer eller andre reaksjoner. Psykologen sa at det du har, det er normale reaksjoner på en unormal hendelse, sier han. I podkasten «Klar til strid», en podkast for våre soldater og deres ledere, snakker Kenneth med generalmajor Elisabeth Michelsen om hva som skjedde da veibomben gikk av, og tiden etterpå. Her reflekterer han også over det sterke samholdet han har opplevd i Forsvaret, og all den gode og nødvendige støtten han fikk, da krisen oppsto – støtte han mener også bør gis om noen opplever mobbing eller seksuell trakassering. – Det som har kommet i kjølvannet av varslingskrisen bryter den forståelsen jeg har av Forsvaret. Jeg var i en krise, og jeg ble ivaretatt på en eksemplarisk måte. Det å oppleve mobbing og seksuell trakassering, det er også en krise for den som opplever det. Vi har ikke klart å ivareta dem som har opplevd det på den samme gode måten, og det er synd. Jeg er helt sikker på at vi har mye å lære av hvordan vi takler andre kriser i Forsvaret, sier Kenneth. 🎧 Hør episoden «På liv og død» der du vanligvis lytter til podkast. Link i kommentarfeltet.

Året rundt støtter Kystvakten øvrige etater i arbeidet med å sikre trygghet på havet. Sammen med Fiskeridirektoratet (Norge) jobber Kystvakten kontinuerlig for å redusere marint avfall og marin forsøpling i havet langs hele Norges kystlinje. – Livet i havet, vårt felles ansvar. Dette er visjonen vi i Fiskeridirektoratet står opp for å etterleve hver dag. I den formidable oppgaven det er å ta ned den marine forsøplingen har vi gjennom flere tiår utviklet et nært og god samarbeid med Kystvakten. De hjelper oss å oppfylle denne visjonen, og dette samarbeidet er vi svært takknemlige for, forteller fiskeridirektør for Fiskeridirektoratet, Frank Bakke-Jensen. Fiskeridirektoratet har en egen sjøtjeneste som kontrollerer fiskeriene på sjøen, men kysten vår er langstrakt og uoversiktlig. Det er derfor helt avgjørende for dem å ha et tett og godt samarbeid med Kystvakten. Vi kjenner farvannene våre bedre enn de fleste og har det nødvendige utstyret til å se hva som befinner seg på havbunnen. I tillegg til fiskerikontroll har Kystvakten også en viktig rolle som rådgiver i regelverksutvikling med blant annet Fiskeridirektoratet og øvrige etater. – Et rent hav er bra for deg, oss, våre kommende generasjoner og alt liv i havet, sier sjef Kystvakten, flaggkommandør Øyvind Dunsæd.