MF «Skagerak»: Forskjell mellom sideversjoner
m →Konsekvenser: lenke |
|||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
«Spesielt redningsaksjonen ved M/F Skageraks forlis i havområdet mellom Norge og Danmark i 1966, viste hvilket enestående effektivt hjelpemiddel store langtrekkende redningshelikoptre kunne være i sjøredningsaksjoner.» |
«Spesielt redningsaksjonen ved M/F Skageraks forlis i havområdet mellom Norge og Danmark i 1966, viste hvilket enestående effektivt hjelpemiddel store langtrekkende redningshelikoptre kunne være i sjøredningsaksjoner.» |
||
Det ble i første omgang inngått en leiekontrakt med det private selskapet Helikopter Service A/S om at selskapets tre helikoptre skulle stå til begrenset disposisjon for den offentlige |
Det ble i første omgang inngått en leiekontrakt med det private selskapet [[CHC Helikopter Service|Helikopter Service A/S]] om at selskapets tre helikoptre skulle stå til begrenset disposisjon for den offentlige redningstjenesten med stasjon på Forus ved Stavanger (St. prp. nr. 34 1968-69). Justisdepartementet ba i St. prp. nr. 33, (1970-71) om at den gitte bestillingsfullmakt for 1970 for tre helikoptre ble utvidet til å omfatte 10 helikoptre til en samlet kjøpesum på inntil 120 millioner kroner. 10 helikoptre ble vurdert å være det minimum antall helikoptre man kunne klare seg med. Luftforsvaret vurderte [[Westland Sea King]] og Sikorsky S-61A til å være de to best egnede helikoptertypene. Valget falt på Westland Sea King. 10 helikoptre ble bestilt for levering i 1973. Luftforsvaret gjenopprettet [[330 skvadron]]en som hadde vært nedlagt noen år og organiserte 4 beredskapsbaser ([[Sola flystasjon|Sola]], [[Ørland hovedflystasjon|Ørland]], [[Bodø hovedflystasjon|Bodø]] og [[Stasjonsgruppe Banak|Banak]]) og helikoptrene inn under denne skvadronen. |
||
==Æresbevisninger== |
==Æresbevisninger== |
||
Sideversjonen fra 13. jan. 2013 kl. 23:42
| Generell info | |
|---|---|
| Skipstype | Passasjerskip |
| Bygget | 1965 |
| Flaggstat |  Kristiansand |
| Rederi | A/S Kristiansand Dampskipsselskap |
| Status | forlist 7. september 1966 |
| Jomfrutur | 5. juni 1965 |
| Kallesignal | LEMT |
| Tekniske data[a] | |
| Lengde | 285,7’ |
| Bredde | 51,5’ m |
| Dypgående | 14,9’ m |
| Hovedmaskin | Burmeister & Wain |
| Ytelse | 7 920 bhk |
| Tonnasje | 2 703brt |
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |
MF «Skagerak» var en norsk passasjer-, bil- og jernbaneferje på 2 703 dødvekttonn. som seilte mellom Hirtshals og Kristiansand. Skroget ble bygget ved Aalborg Verft A/S i Aalborg, Danmark. [1]
Skipet ble overlevert til A/S Kristiansand Dampskipsselskap i Kristiansand 5. juni 1965. Skipsnavnet var tidligere brukt på rederiets skip MS «Skagerak I» som var i selskapets eie fra mai 1939 til det ble rekvirert av Die Deutsche Kriegsmarine i april 1940 til bruk som minelegger og 20. januar 1944 torpedert og senket.
«Skagerak» ble umiddelbart satt inn i trafikk i ruten kalt Skagerrak-expressen på strekningen Kristiansand og Hirtshals.
Den siste overfarten
7. september 1966 skulle skipet etter planen seile fra Kristiansand kl 01:30. Det var 97 passasjerer, deriblant mange barn, et mannskap på 47, 15 biler, to campingvogner og 7 jernbanevogner ombord. På grunn av dårlig vær, ble avgangen utsatt til 05:45. Klokken 07:00 målte vinden i Skagerrak 22 sek/m.[2]
Klokken 11:21 sendte «Skagerak» ut SOS. Akterportene var slått inn av bølgene, skipet tok inn vann som trengte ned i maskinrommet og de nedre dekk via bildekket og hadde fått slagside.
Redningsaksjonen
Dansk redningstjeneste mobiliserte umiddelbart og i 18 timer, frem til 8. september klokken 05:00, var 18 skip, 13 fiskekuttere, 9 fly, hvorav 5 S-61A helikoptre fra Eskadrille 722[3], 18 ambulanser, 2 service- og tankbiler og 2 sykehus innvolvert. Alle 144 ombord ble reddet, men en av passasjerene døde av en blodpropp umiddelbart etter at han var reddet.
MS «Polarhav» av Brandal berget 30 personer fra «Skagerak».[4] En svært viktig faktor i redningsaksjonen var de danske redningshelikopterere av typen Sikorsky S-61. Det danske Flyvevåbnet mottok den første S-61 den 10. oktober 1965, og Skagerak-forliset var den egentlige ilddåp for S-61 i dansk redningstjeneste.
Konsekvenser
Forliset og den vellykkede redningsaksjonen førte til at Justisdepartementet tok opp spørsmålet om hvordan Norge kunne etablere en egen redningshelikoptertjeneste for bruk på havet.[5]
«Spesielt redningsaksjonen ved M/F Skageraks forlis i havområdet mellom Norge og Danmark i 1966, viste hvilket enestående effektivt hjelpemiddel store langtrekkende redningshelikoptre kunne være i sjøredningsaksjoner.»
Det ble i første omgang inngått en leiekontrakt med det private selskapet Helikopter Service A/S om at selskapets tre helikoptre skulle stå til begrenset disposisjon for den offentlige redningstjenesten med stasjon på Forus ved Stavanger (St. prp. nr. 34 1968-69). Justisdepartementet ba i St. prp. nr. 33, (1970-71) om at den gitte bestillingsfullmakt for 1970 for tre helikoptre ble utvidet til å omfatte 10 helikoptre til en samlet kjøpesum på inntil 120 millioner kroner. 10 helikoptre ble vurdert å være det minimum antall helikoptre man kunne klare seg med. Luftforsvaret vurderte Westland Sea King og Sikorsky S-61A til å være de to best egnede helikoptertypene. Valget falt på Westland Sea King. 10 helikoptre ble bestilt for levering i 1973. Luftforsvaret gjenopprettet 330 skvadronen som hadde vært nedlagt noen år og organiserte 4 beredskapsbaser (Sola, Ørland, Bodø og Banak) og helikoptrene inn under denne skvadronen.
Æresbevisninger
Redningsinnsatsen ved «Skageraks» forlis ble i tillegg til fire medaljer for edel dåd til danske redningsmenn, også belønnet med tildeling av St. Olavs orden.[6] Det er loggført at minst en av redningsmennene var i aksjon i over 6 timer.[7]
Se også
- Farvannet Skagerrak
Kilder/eksterne lenker
Referanser
- ^ «Skagerak» på sjohistorie.no
- ^ «Skagerak» på vragguiden
- ^ Artikkel i Den store danske
- ^ «Isflaket»: Ishavsfest med markering av redningsinnsatsen
- ^ NOU 1997: 3 Om Redningshelikoptertjenesten
- ^ «Æresbevisninger til flere dansker for redningsdåd», Aftenposten, morgenutgaven 17. april 1967, s. 11.
- ^ KN K. Willumsens logbøger