Catalonia: Forskjell mellom sideversjoner
→Galleri: ref |
|||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
[[Fil:Balcó ajuntament1.JPG|thumb|253x253px|Katalanere som holder flagget «Estreladaen» som symboliserer katalansk uavhengighet]] |
[[Fil:Balcó ajuntament1.JPG|thumb|253x253px|Katalanere som holder flagget «Estreladaen» som symboliserer katalansk uavhengighet]] |
||
{{utdypende|Katalansk independentisme|katalansk nasjonalisme}} |
{{utdypende|Katalansk independentisme|katalansk nasjonalisme}} |
||
I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. I 1979 ble innført selvstyre igjen. ''[[Generalitat de Catalunya]]'' ledes av en regjering der [[Liste over Catalonias presidenter|den katalanske presidenten]] står i spissen. [[Catalonias parlament]] er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.<ref name=snl /> |
I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. I 1979 ble innført selvstyre igjen. ''[[Generalitat de Catalunya]]'' ledes av en regjering der [[Liste over Catalonias presidenter|den katalanske presidenten]] står i spissen. [[Catalonias parlament]] er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.<ref name=snl>[https://snl.no/Catalonias_historie Catalonias historie] på [[Store norske leksikon]]</ref> |
||
23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ønsker å avholde en folkeavstemning overspørsmålet om Catalonia skal løsrives fra Spania.<ref>{{cite web|title=CATALONIA DECLARES ITSELF A SOVEREIGN ENTITY|url=http://bigstory.ap.org/article/catalonia-declares-itself-sovereign-entity|publisher=AP|accessdate=23. januar 2013}}</ref> En folkeavstemning ble berammet til 9. november 2014, men lovligheten av denne er bestridt.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/catalonia-vil-losrives-fra-spania-1.11928044 Catalonia vil løsrives fra Spania], nrk.no 4. november 2014, besøkt 7. november 2014</ref> |
23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ønsker å avholde en folkeavstemning overspørsmålet om Catalonia skal løsrives fra Spania.<ref>{{cite web|title=CATALONIA DECLARES ITSELF A SOVEREIGN ENTITY|url=http://bigstory.ap.org/article/catalonia-declares-itself-sovereign-entity|publisher=AP|accessdate=23. januar 2013}}</ref> En folkeavstemning ble berammet til 9. november 2014, men lovligheten av denne er bestridt.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/catalonia-vil-losrives-fra-spania-1.11928044 Catalonia vil løsrives fra Spania], nrk.no 4. november 2014, besøkt 7. november 2014</ref> |
||
Sideversjonen fra 7. nov. 2014 kl. 14:22
| Catalonia | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Katalonia Catalunya Cataluña Catalonha | |||||
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Spania | ||||
| Status | Autonom region | ||||
| Ligger ved | Middelhavet (retning ut fra posisjon: sørøst)[1] | ||||
| Grunnlagt | 988 (Julian) | ||||
| Oppkalt etter | katalanere | ||||
| Adm. senter | Barcelona | ||||
| Areal | 32 114 km² | ||||
| Befolkning | 7 565 603 (2012) | ||||
| Bef.tetthet | 235,59 innb./km² | ||||
| Språk | Katalansk, spansk, aranesisk, katalansk tegnspråk  | ||||
| Nettside | www | ||||
 Catalonia 41°50′15″N 1°32′16″Ø | |||||
.svg)
Catalonia (katalansk: Catalunya, spansk: Cataluña, fransk: Catalogne) er et historisk område i det nordøstlige Spania, som i dag danner en autonom enhet. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, Valencia-regionen i sør og Aragón i vest. Den autonome enheten har 7,6 millioner innbyggere, og hovedstaden er Barcelona. Catalonia er den regionen i Spania med størst industriell produksjon.
La Generalitat er selvstyreinstitusjonen i Catalonia. Den består av parlament, president og en regjering eller utøvende råd. Størsteparten av rettsapparatet er likevel underlagt Spania. Regionen har siden 1979 kjempet for høyere grad av selvstyre, til tross for at den har det tredje høyeste nivået av selvstyre av alle de autonome enhetene i Spania, etter Navarra og Baskerland. La Generalitat bestemmer selv i saker som gjelder kultur, miljø, kommunikasjon, transport og offentlig sikkerhet, men når det gjelder ting som utdanning, trygd og rettsvesen, må Catalonia underordne seg resten av Spania.
Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget Senyera, som stammer fra det aragonesiske flagget. Av de som kjemper for katalansk selvstyre brukes ofte en variant av flagget med en blå trekant med en hvit stjerne innerst ved stanga. Noen av disse vil også innlemme Comunitat Valenciana, Balearene og en del av Aragón i Catalonia.
Historie
Utdypende artikkel: Catalonias historie
Catalonia ble i romersk tid kalt Hispania terraconensis og var en blomstrende provins i Romerriket. På begynnelsen av 400-tallet ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne var okkupanter helt til de ble fordrevet av maurerne i 712. På begynnelsen av 800-tallet forente Karl den store noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det Marca Hispanica (Det spanske land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig. Grevskapet Barcelona (Condado de Barcelona) var selvstendig til 1137, da det gjennom giftermål ble forent med Aragón, og dannet, sammen med Valencia og Balearene, kongedømmet Aragón.
Gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla ble Catalonia en del av den nye unionen Spania. Etter den spanske arvefølgekrigen fikk Felipe V makten. Han fjernet Catalonias selvstendighet, som han gjorde med andre provinser i resten av Spania, og forbød all bruk av katalansk. På 1700- og 1800-tallet ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien. Etter den spanske borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt på å den industrielle utviklingen i Catalonia. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i 1975, da Catalonia ble en autonom region.
Geografi
Catalonia er et landskap med form av et triangel med Pyrenéene i nord mot grensen til Frankrike, og som i sør senker seg ned mellom Aragón og Middelhavet til spissen berører Valencia med et areal på 32 000 km², i tillegg kommer enklaven Llívia på 14 km² inne i det franske departementet Pyrénées-Orientales.
Størsteparten av Catalonia opptas av terrasser, utgående såvel fra Pyrenéene som fra de katalanske fjellene som går langs kysten. Lavlandet er innskrenket til noen mindre kystpartier ved Figueres, Tarragona og Ebro-deltaet samt Lleidasletten i det indre. Vassdragene utgjøres av Ebro, som på en kort strekning gjennomflyter søndre Catalonia, samt dens bielv Segre med Noguera Ribagorçana, grenseelv mot Aragón, Noguera Pallaresa, Cervera m.fl. Av kystelvene Fluvià, Ter, Tordera, Llobregat er den sistnevnte størst; den lille Sènia danner grensen i sør. Landets fjellandskap gjør at klimaet er kjøligere enn man skulle vente ut fra Catalonias beliggenhet på høyde med midtre Italia.
De katalanske Pyreneene
Høyfjellsregionen Pyreneene (katalansk: Pirineus) ligger i grenseområdene til Frankrike og Andorra og omfatter flere topper på over 3 000 moh., blant dem Pic de Sotllo (3 084 moh.), Pic de Comaloforno (3 033 moh.), Besiberri Nord (3 015 moh.) og Catalonias høyeste fjell Pica d’Estats (3 143 moh.). I denne regionen har også flere elver sitt utspring, blant annet Noguera Pallaresa, Noguera Ribagorzana, Garona, Llobregat, Ter og Muga. Til de katalanske Pyreneene hører også fjellkjeden Serra de l’Albera som går mellom byen la Jonquera og Middelhavet, med den høyeste toppen Puig Neulós (1 245 moh.)
De katalanske Forpyreneene
De katalanske Forpyreneene (katalansk: Prepirineus) utgjør en rundt 20 til 45 km bredt fjellområde sør for De katalanske Pyreneene, mellom Aragón i vest og comarcaet Garrotxa i øst. I denne regionen er også fjelltoppene Serra del Montsec, Serra de Boumort, el Port de Comte og el Cadí. De katalanske Forpyreneene er det få topper som er over 2 000 moh., men de høyeste er Pedraforca (2 506 moh.) og Torreta de Cadí (2 561 moh.) i fjellkjeden Serra del Cadí.
Den sentralkatalanske senkningen
Den sentralkatalanske senkningen (katalansk:Depressió Central) er et fruktbart høydedrag beliggende på en høyde på mellom 200 til 500 meter, og krysset av en rekke høydedrag. Regionen er avgrenset av De katalanske Forpyreneene i nord, Serralada Transversal i øst, de katalanske kystfjellene i sørvest og Aragón i vest.
Serralada Transversal
Serralada Transversal er en rekke mindre fjellkjeder i den østlige enden av De katalanske Forpyreneene, mellom comarcaene Osona og Garrotxa. Topografien har tidligere gjort dette området har vanskeliggjort kommunikasjon i det nordlige Catalonia, særlig mellom det nordøstlige området (med byer som Girona, Figueres og La Jonquera) og det vestlige Catalonia med byer som Lleida, Cervera og videre vest mot Aragón.
Kystfjellene
Provinser
Catalonia er inndelt i fire provinser:
Hovedstedene i provinsene har samme navn som provinsene selv: Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona.
Uavhengighetsspørsmålet
Utdypende artikler: Katalansk independentisme og katalansk nasjonalisme
I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. I 1979 ble innført selvstyre igjen. Generalitat de Catalunya ledes av en regjering der den katalanske presidenten står i spissen. Catalonias parlament er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.[2]
23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ønsker å avholde en folkeavstemning overspørsmålet om Catalonia skal løsrives fra Spania.[3] En folkeavstemning ble berammet til 9. november 2014, men lovligheten av denne er bestridt.[4]
Klima
Catalonia har et typisk middelhavsklima, men med store forskjeller i temperaturen mellom kystområdene, med et mildt klima om vinteren og sterk varme om sommeren; innlandet, som har et kontinentalt middelhavsklima, med kalde vintere og veldig varme somre; og fjellområdene nær Pyreneene, som har et høyfjellsklima, med en minimumstemperatur på under null grader og snø om vinteren, en årlig nedbør på over 1000 mm året og somre som er mindre varme.
Språk
Katalansk er Catalonias offisielle språk, sammen med kastiljansk (eller spansk), som er offisielt i hele Spania. Aranesisk, som er en variant av språket oksitansk, er også offisielt i området Val d'Aran. La Generalitat arbeider for å framheve og beskytte den sosiale bruken av katalansk.
Språk som folk identifiserer seg med i Catalonia
| Språk som katalanerne identifiserer seg med (2003) | |||
| Morsmål | Eget språk | Bruksspråk | |
| Katalansk | 40,4 % | 48,8 % | 50,1 % |
| Kastiljansk | 53,5 % | 44,3 % | 44,1 % |
| Begge språkene (katalansk og kastiljansk) | 2,8 % | 5,2 % | 4,7 % |
| Aranés | 0,1 % | 0,0 % | 0,0 % |
| Andre språk | 3,2 % | 1,7 % | 1,1 % |
Kunnskap om katalansk i Catalonia
| Kunnskap om katalansk i Catalonia (2001) | ||
| Grad av kunnskap | Innbyggere | Prosent |
| Kan forstå det | 5 872 202 | 94,5% |
| Kan snakke det | 4 630 640 | 74,5% |
| Kan lese det | 4 621 404 | 74,4% |
| Kan skrive det | 3 093 223 | 49,8% |
| Antall innbyggere over to år | 6 215 281 | |
Transport
Flyplasser
Havner
Veier
Det er 12 000 km med veier gjennom Catalonia.
Hovedmotorveien er AP-7 også kjent som Autopista del Mediterrani. Den følger kysten fra den franske grensen til Valencia, sør for Tarragona. De fleste hovedveiene går ut fra Barcelona. A-2 og AP-2 forbinder innlandet og videre til Madrid.
Andre hovedveier:
Jernbane
Catalonia fikk sin første jernbane på den iberiske halvøy i 1848 mellom Barcelona og Mataró. Gitt topografien går de fleste spor ut fra Barcelona. Byen har både forstads- og intercitybaner. Østkystlinjen går gjennom provinsen som forbindes med den franske jernbanen ved Portbou på kysten.
Jernbaneselskapene som opererer i Catalonia er FGC og RENFE.
Høyhastighetsbaner AVE fra Madrid går i dag til Tarragona men forlengelse er nesten ferdig til Barcelona (og flyplassen). Denne banen skal også forlenges til den franske høyhastighetsjernbanen ved å bygge en ny linje og jernbanetunnel gjennom Pyreneene.
Verdensarvsteder i Catalonia
Det er flere lokaliteter som står på UNESCOs verdensarvliste i Catalonia:
- Arkeologisk samling i Tarraco, Tarragona
- Kirker i Vall de Boí
- Poblet Monastery, Poblet, Tarragona provins
- Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau, Barcelona
- Arbeider av Antoni Gaudi:
Galleri
.jpg)
Referanser
- ^ ISBN-13 978-84-8415-915-5[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalonias historie på Store norske leksikon
- ^ «CATALONIA DECLARES ITSELF A SOVEREIGN ENTITY». AP. Besøkt 23. januar 2013.
- ^ Catalonia vil løsrives fra Spania, nrk.no 4. november 2014, besøkt 7. november 2014
