Hopp til innhold

Pyreneene-traktaten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
m →‎Bestemmelser: ref fiks
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
Linje 23: Linje 23:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

{{commons4|Category:Treaty of the Pyrenees}}
{{commons4|Category:Treaty of the Pyrenees}}
*{{språkikon|fr|fransk}} {{PDFlink|[http://www.smae.diplomatie.gouv.fr/choiseul/ressource/pdf/D16590001.pdf Traktatsteksten]|16.8&nbsp;[[Mebibyte|MiB]]<!-- application/pdf, 17619535 bytes -->}}, Det franske nasjonalarkivet


{{Portal|Historie}}
{{Portal|Historie}}

Sideversjonen fra 8. nov. 2014 kl. 17:10

Traktatens undertegning på et maleri av Jacques Laumosnier
De territorielle endringene som følge av traktaten

Pyreneene-traktaten (spansk: Tratado de los Pirineos, fransk: Traité des Pyrénées, katalansk: Tractat dels Pirineus) var en fredstraktat mellom Spania og Frankrike, etter den franske seieren i Den fransk-spanske krigen (1635–1659) som opprinnelig var en del av tredveårskrigen. Den ble undertegnet på Fasanøya i grenseelven Bidasoa mellom Frankrike og Spania mot Biscayabukten.

Partene Ludvig XIV av Frankrike og Filip IV av Spania var representert av deres viktigste medarbeidere, henholdsvis kardinal Mazarin og dom Luis de Haro.

Bestemmelser

Spania måtte avstå til Frankrike alt land nord for Pyreneene, herunder Roussillon og Perpignan, og det ble tegnet opp en ny grense mellom Spania og Frankrike i Pyreneene.[1]. Denne avståelsen omfattet imidlertid ikke Llívia, da traktaten bestemte at alle landsbyer nord for Pyreneene skulle avståes, men overså at Llívia hadde fått bystatus av keiser Karl V av Det tysk-romerske rike, og forble slik en spansk eksklave i Frankrike i comarcaen Baixa Cerdanya i den spanske provinsen Girona. I de vestlige Pyreneene ble det tegnet en fast grense og det politiske og administrative ansvaret for grenseområdene i de baskiske regionen—Baztandalen, Aldudes, Luzaide/Valcarlos.

I det nordvestlige Frankrike ble Montmédy og andre deler av Luxembourg, Artois og andre deler av Flandern, herunder Arras, Béthune, Gravelines og Thionville avstått fra De spanske Nederlandene.

Videre måtte Spania anerkjenne og bekrefte alt Frankrike hadde fått ved freden i Westfalen i 1648.[1]

Som gjenytelse fikk Spania forsikring fra den franske kongen om å trekke sin støtte til Portugal og droppet sine krav mot resten av Catalonia som Frankrike hadde hevdet siden det katalanske opprøret.[1] Det portugisiske opprøret i 1640, ledet av hertugen av Braganza, hadde fått økonomisk støtte fra den franske statsministeren kardinal Richelieu. Etter det katalanske opprøret hadde Frankrike hatt kontrollen over Catalonia fra januar 1641, da en felles fransk/katalansk styrke hadde slått den spanske hæren i et slag ved Montjuïc, og Frankrike beholdt kontrollen over Catalonia fram til 1652.[2]

Traktaten arrangerte også ekteskap mellom Ludvig XIV av Frankrike og Maria Theresia av Spania, datter av Filip IV av Spania.[1] Maria Theresa ble da tvunget til å si fra seg arveretten til den spanske tronen, som kompensasjon for dette ble det fastsatt en medgift på 500 000 écu i gull. Denne ble imidlertid aldri betalt, noe som ble en viktig faktor for devolusjonskrigen i 1668.

Virkninger

Referanser

  1. ^ a b c d Maland M.A., David (1991). Europe in the Seventeenth Century (andre utg.). Macmillan. s. 227. ISBN 0-333-33574-0. 
  2. ^ Pendrill, Colin (2002). Martin Collier, Erica Lewis, red. Spain 1474 - 1700. Heinemann Advanced History, The Triumphs and Tribulations of Empire. s. 142–143. ISBN 978-0-435-32733-0. 

Eksterne lenker

Mal:Commons4