Island

Island
Ísland
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Islending, islandsk
Grunnlagt		17. juni 1944
Oppkalt etter		is
Hovedstad		Reykjavík
Tidssone		UTC+0
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 107 103 000 km² 3,1 %
Vannfylt arealandel		2,7 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 178 320 000 (juli 2011)
Bef.tetthet		3,54 innb./km²
HDI		0,959 (2021)
Styreform		Demokratisk republikk
President		Guðni Th. Jóhannesson
Statsminister		Katrín Jakobsdóttir
Offisielt språk		Islandsk
Uavhengighet fra		Danmark 17. juni 1944
Valuta		Islandsk krone (ISK)
Nasjonaldag		17. juni
Nasjonalsang		Lofsöngur
ISO 3166-kode		IS
Toppnivådomene		.is
Landskode for telefon		+354
Landskode for mobilnett		274
Island på Commons

Island (islandsk: Ísland) er en republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen. Landet har omtrent 350 000 innbyggere, og et areal på 103 000 km². Øyas hovedstad og største by er Reykjavík, hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av øyas befolkning. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner, og er ubebodd. Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene også ligger over et varmepunkt. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv.

Ifølge Landnámabók var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr, da Ingolf Arnarsson slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske, og sist det danske monarkiet. Island ble uavhengig fra Danmark under andre verdenskrig, og republikken Island ble etablert den 17. juni 1944.

I dag er Island et demokratisk land med en fri markedsøkonomi. I de siste årene har Island blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden. Utviklingen stagnerte noe som et resultat av finanskrisen i 2008, som førte til at tre av landets største banker kollapset.

Naturgeografi

Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island

Satelittbilde av Island, september 2002

Utdypende artikkel: Islands geografi

Island er verdens attende største øy og den nest største i Europa (etter Storbritannia). Island ligger like sør for polarsirkelen, om lag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på Den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiske og nordamerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et såkalt varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1 viser hvor Den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

• Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 moh.)
• Lengste elv: Þjórsá (237 km)
• Største innsjøer: Þórisvatn (88 km²) og Þingvallavatn (83,7 km²)
• Isbreer: Vatnajökull og Langjökull
• Vulkaner: Hekla og Katla

Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya. Langjökull er Islands nest største isbre, med betydelig mindre areal enn Vatnajökull.

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme Golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen.

Demografi

Islands befolkning fordelt på statsborgerskap
(1. januar 2017)

Island	308 074	91,05%
Polen	13 795	4,08%
Litauen	2 306	0,68%
Tyskland	1 077	0,32%
Danmark	880	0,26%
Latvia	880	0,26%
Storbritannia	829	0,25%
Portugal	824	0,24%
USA	636	0,19%
Spania	630	0,19%
Romania	619	0,18%
Filippinene	575	0,17%
Thailand	509	0,15%
Frankrike	465	0,14%
Slovakia	338	0,10%
Tsjekkia	331	0.10%
Sverige	328	0,10%
Ungarn	316	0,09%
Italia	304	0,09%
Vietnam	282	0,08%
Norge	276	0,08%
andre	4 075	1,20%
Totalt	338 349	100%
Totalt (uten islendinger)	30 275	8,95%

Per 1. januar 2014 hadde Island  330 610 innbyggere.

Urbanisering

Höfuðborgarsvæðið («Hovedstadsregionen») er et større urbanisert område rundt hovedstaden, og denne har tilsammen en befolkning på rundt 200 000, noe som utgjør rundt 65 % av landets totale befolkning.

Regionen består av foruten Reykjavík, også av byene Kópavogur, Hafnarfjörður, Garðabær, Mosfellsbær, Seltjarnarnes, Álftanes og Kjósarhreppur.

Islands befolkning blir stadig mer urbanisert. Av befolkningen på 308 910, bor 246 572 (ca. 80 %) i de ti største tettstedene:

1. Reykjavík (120 165)
2. Kópavogur (30 401)
3. Hafnarfjörður (26 031)
4. Akureyri (17 481)
5. Reykjanesbær (14 099)
6. Garðabær (10 584)
7. Mosfellsbær (8 517)
8. Árborg (7 928)
9. Akranes (6 630)
10. Fjarðabyggð (4 736)

Helse

Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn.

Religion

Kirken i Hellnar med Snæfellsjökull i bakgrunnen

Den islandske konstitusjonen garanterer religionsfrihet, mens den islandske protestantisk kirken er en statskirke. Det islandske folkeregisteret registrerte i 2017 hvilken religiøs tilknytning befolkningen hadde:

• 69,89 %: Den islandske statskirken
• 015,23 % Uregistrerte trossamfunn, eller ikke registret i noe spesifikt trossamfunn
• 04,81 % De frie lutherske kirker i Reykjavik (9 648 medlemmer) eller Hafnarfjörður (6 631 medlemmer)
• 03,81 % (12 901 medlemmer) Den katolske kirke, med eget bispesete i Reykjavik
• 01,06 % (3 583 medlemmer) Ásatrúarfélagið, en åsatru-gruppe

De resterende 5,2 % omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger og andre ikke-kristne religiøse forsamlinger.

Historie

Utdypende artikkel: Islands historie

• Landnåmstiden – 874: kolonisering fra Skandinavia og De britiske øyer. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
• Fristaten – 930: Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
• Norsk styre – i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann.
• Dansk styre – i 1397 går Norge inn i Kalmarunionen, og «firehundreårsnatten» starter. Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier.
• Enevoldsstyre – 1662: kongen av Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet. Koppeepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til heiene på Jylland (i 1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av.
• Selvstendighet – i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
• Republikk – da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
• Etterkrigstiden – Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på Islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England på 1970-tallet.

Politikk og administrasjon

Politisk system

Utdypende artikkel: Islands politiske system

Islands valgkretser

Det islandske parlamentet, Alltinget, har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer på parti (som i Norge). Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsminister Geir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget, Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene.

Sosialdemokratene og de venstregrønne etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fra Senterpartiet.

Finanskrisen og Islands forhold til EU preget Alltingsvalget der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservative Selvstendighetspartiet som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen flertall ved valget og fortsatte samarbeidet med sosialdemokraten Johanna Sigurdardottir som statsminister. De to partiene var uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring av euro, mens de venstregrønne var motstandere av medlemskap. Det var imidlertid klart at sosialdemokratene ville innlede forhandlinger med sikte på et medlemskap.

Forhandlinger om EU-medlemskap

Utdypende artikkel: Islands forhandlinger om EU-medlemskap

Den 16. juli 2009 stemte Alltinget for en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer. Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den 23. juli 2009, og den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island. Den 17. juni 2010 ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte. I 2014 trakk Island søknaden om medlemskap.

Tidligere var også USAs militærbase på Keflavík et politisk stridstema, men denne basen ble nedlagt den 30. september 2006.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Islands kommuner

Island er delt inn i åtte regioner: Höfuðborgarsvæðið, Reykjanes, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland og Suðurland.

Regionene er igjen er delt opp i 23 fylker og 79 kommuner.

Byer: Reykjavík, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðabær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes, Selfoss.

Næringsliv

Akureyri er den største byen utenfor Reykjavík-regionen. De fleste tettstedene utenfor denne regionen er basert på fiskeri- og havbruksnæringen som står for 40 % av Islands eksport

Fiskebåter i havn i Reykjavík. Fiske er helt sentral i islandsk økonomi, og fisk er landets største eksportartikkel.

Naturressurser

Håkjerring til tørk, en del av islandsk matkultur

Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180 000 yrkesaktive personer jobber ca. 7 200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlag for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste råderetten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «Det islandske kjøkken».

Utvikling

1990-tallet

Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-tallet. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999, noe som gir en årlig prisvekst på 2,7 %. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 90-tallet, med en nedgang på over 3 % i 1992, men også flere år med vekst på 5-6 %. I perioden 1996 til 2000 hadde Island en vekst på over 4 % hvert år.

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 1990-tallet. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6 % i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998–99.

2000-tallet

På 2000-tallet har den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen har fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 har bidratt til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarer over 30 % av Islands BNP i 2003.

Imidlertid fikk Island store problemer i 2007–08, blant annet på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren har blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90 % av den islandske børsen i starten av 2008, og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP. Dette gjør at finansnæringen påvirker økonomien i stor grad.

I et foredrag for Kredittilsynet i april 2008 pekte sentralbanksjef Ingimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien:

• Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
• Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
• Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken har holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9 % i 2006, 5,9 % i 2007 og har ligget over 6 % det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1 %. Dette overstiger inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5 %. Sentralbankens utlånsrente har steget gradvis fra 2004, og har fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15 %. Dette er det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

Problemene har også gått ut over verdien av den islandske kronen; Mål imot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober, hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker. 10. desember ble den islandske kronen også suspendert fra Norges Banks noteringer. Denne suspensjonen vil opphøre når Den europeiske sentralbanken gjenopptar handelen med islandske kroner. Siste registrerte kurs er 3,16 mot norske kroner.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	19,5 mrd US$		2007, Verdensbanken
BNP (vekst 2006)	4,4 %		2008, Statistics Iceland
BNP (vekst 2007)	3,8 %		2008, Statistics Iceland
Konsumpriser 2007	5,9 %		2007, Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 2008	18,1 %		Des. 2008, Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 2009	12,2 %		Juni 2009, Seðlabanki Íslands
Handelsbalanse	-2,03 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-2,63 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	-0,00 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	64.981 US$		2007, Statistics Iceland

Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur.

Arbeidsliv

• Arbeidstid: 1 800 timer per år
• Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år

Boligkostnader

• Husleie: ca. 20 % av inntekten

Transport

Ringveien på Island med noen byer og tettsteder den går igjennom: (1) Reykjavík; (2) Borgarnes; (3) Blönduós; (4) Akureyri; (5) Egilsstaðir; (6) Höfn; (7) Selfoss

Veinett

Island har en høy biltetthet pr. innbygger, med en bil pr. 1,3 innbygger, noe som gjør bil til den viktigste kommunikasjonsformen. Island har 13 034 km med offentlig vei, hvor 4 617 km er med fast veidekke/asfaltert, og 8 338 har løst dekke. Veier uten fast dekke er hovedsakelig i avsidesliggende områder.

Ringveien på Island ble ferdigstilt i 1974, og er Islands viktigste kommunikasjonskanal landet igjennom. Den er 1 337 km lang og nesten hele strekningen har veien to filer – én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i Hvalfjordtunnelen. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak asfaltert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra 1940-tallet med kjøreunderlag av grus.

Fly

Keflavík internasjonale lufthavn står for den største delen av ankomst og avreise til Island

Islands viktigste internasjonale lufthavn er Keflavík internasjonale lufthavn. I tillegg er det innenlandsruter, samt ruter til Grønland og Færøyene fra Reykjavík lufthavn nær bykjernen. Egilsstaðir lufthavn er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og denne har ruter til København og Akureyri, i tillegg til hovedstadsflyplassen.

Det er tilsammen 103 registrerte lufthavner og landingsstriper på Island, mange av dem uten fast dekke.

Offentlig transport

Island har ingen jernbane, men det har vært foreslått å knytte Keflavík internasjonale lufthavn til Reykjavík med bybane, samt at denne fikk et utbygget nettverk innen hele Reykjavík-området. I dag dekkes dette området av et nettverk av busser, samt drosjer.

Turisme

Også turismen har vokst på 2000-tallet; eksportverdien av turistnæringen har økt fra 30,5 millioner ISK i 2000 til 47 mrd ISK i 2006. Antall overnattingsdøgn fra utlendinger økte fra ca. 586.000 i 2000 til 1 015 000 i 2007. Nesten 20 % av disse var fra Storbritannia; britene hadde nesten 194 000 hotelldøgn her i 2007. Den nest viktigste nasjonaliteten, målt i antall hotelldøgn, er USA, med ca. 106 000 hotelldøgn i 2007.

Utdannelse

Den videregående skolen i Reykjavík (Menntaskólinn í Reykjavík) fra 1846 ligger i sentrum av Reykjavík og er Islands eldste gymnasium. Den var på denne tiden landets største bygning

Det islandske Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet er ansvarlig for utviklingen og utdannelsessystemet på Island. Men førskoler og grunnskolene administreres på kommunenivå.

Førskolene (leikskóli) er for barn opp til seks år, og er ikke obligatorisk. Den obligatoriske skolegangen begynner med grunnskolen (grunnskóli), som består av to nivåer, barneskole og ungdomsskole, ofte innenfor den samme skoleinstitusjonen og skolebygning. Det er obligatorisk skolegang opp til 16 år. Skoleåret er ni måneder, med minimum 180 skoledager, mot tidligere 170 dager.

PISA-programmet, under ledelse av OECD, rangerer den islandske grunnskolen på godt over OECD-gjennomsnittet, og bedre enn Norge.

Den videregående utdannelsen (framhaldsskóli) etterfølger ungdomsskolen. Disse skolene er ikke obligatoriske, men alle som har fullført grunnskole og ungdomsskole har en lovfestet rett til denne.

Det høyeste utdannelsesnivået er innenfor Háskóli Íslands (Universitetet på Island) som holder til sentralt i Reykjavík. Andre utdannelsesinstitusjoner på universitets- og høyskolenivå er i Reykjavík, Akureyri og Bifröst.

Kultur

Litteratur

Et utdrag fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) fra rundt 1350

De meste kjente islandske bidragene til den klassiske litteraturen er islendingesagaene fra tiden da øya ble befolket. Den mest kjente av disse er Njåls saga, en episk beskrivelse av en blodhevn, samt Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga som omhandler oppdagelsen og bosetningene på Grønland og Vinland (dagens Newfoundland og Labrador). Andre kjente og populære islandske sagaer er blant annet Egils saga, Laksdøla saga, Grettes saga, Gisle Surssons saga og Gunnlaug Ormstunges saga.

På 1500-tallet ble det publisert en bibeloversettelse. Andre viktige utgivelser fram til 1800-tallet var religiøs diktning, særlig kjent er Passiusálmar av Hallgrímur Pétursson og Rímur, rytmiske, episke dikt fra 1300-tallet som særlig ble populære utover på 1800-tallet da utviklingen av nye litterære former ble fremskyndet av den innflytelsesrike nasjonalromantiske forfatteren Jónas Hallgrímsson. I nyere tid har Island produsert en rekke internasjonal anerkjente forfattere, som Gunnar Gunnarsson og vinneren av Nobelprisen i litteratur i 1955, Halldór Laxness.

Musikk

Fil:Silfurberg Arctic Circle.jpg

Fra innsiden av Harpa konserthus i Reíkjavik

Island har et rikt musikkliv, og de senere årene har flere islandske artister og band fått internasjonal anerkjennelse. Før 80-tallet var islandsk musikk lite kjent utenfor landets grenser. Dette endret seg da jazzfunk/fusion-bandet Mezzoforte slo igjennom internasjonalt med hiten "Garden Party" i 1983. Bandets suksess la grunnlag for en ekstensiv turnévirksomhet i Europa og Japan, og åpnet dører for andre islandske artister som The Sugarcubes, Björk, GusGus og Sigur Rós.

Arkitektur

Det nest eldste huset på Island som fortsatt står er Viðeyjarkirkja tegnet av den danske arkitekten Georg David Anthon.

Idrett

Eiður Guðjohnsen er en av Islands mest kjente fotballspillere

Sport har vært en viktig del av islandsk kultur. Den tradisjonelle idrettsgrenen er Glíma, som er en form for bryting som skal stamme fra middelalderen.

Populære idrettsgrener i dag er fotball, friidrett, håndball og basketball.

Islands herrelandslag i håndball er blant de beste i verden, og vant sølv under Sommer-OL i 2008 i Beijing, og bronse under Håndball-EM i 2010 i Østerrike.

Innen fotball har Knattspyrnufélag Reykjavíkur vunnet den nasjonale fotballigaen Úrvalsdeild flest ganger, tilsammen 24 mesterskap.

Innen troppsturn har Islands jentelag vært en ledende nasjon, med blant annet europamesterskap i 2010.

Island har gode naturgitte forhold for en rekke vinteridretter, hvor særlig fjellklatring og fjellturer er populært blant befolkningen.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Iceland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ísland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (en) Island hos Wikivoyage
• «Ó, Guð vors lands» (Tekst til Islands nasjonalsang)
• Innspilling av Islands nasjonalsang
• Bilder fra Island (Íslands-myndir) (is) (en)
• Islands offentlig informasjonstjeneste (Utenriksdepartementet) (en)
• Islands regjering og administrasjon (en) eller på islandsk
• Alltinget (da) (en)
• «No wonder Iceland has the happiest people on earth» (The Guardian/The Observer, John Carlin, 18. mai 2008) (en)
• (no) Statistikk og andre data om Island i FN-sambandets nettsted Globalis.no