Hopp til innhold

Brachyterapi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brachyterapi (av det greske ordet βραχυς brachys, som betyr "kort") er en form for strålebehandling av kreft. I motsetning til tradisjonell strålebehandling, hvor strålingen rettes mot kroppen fra en eksternt plasseret strålingskilde, bruker man i brachyterapi radioaktive strålekilder som plasseres i eller like ved – altså i kort avstand fra – selve behandlingsområdet.

Radium var den første radioaktive kilden som ble brukt. Nå brukes ikke radium lenger, men stoffer som Jod-125 og Iridium-192 og en rekke andre radioaktive isotoper. Kildene kan plasseres i svulsten (tumor) på forskjellige måter. Strålekilden kan opereres direkte inn i tumoren, men det kan også settes inn tynne, nåleformede katetere, hvor et apparat (etterladningsapparat) kan frakte inn kildene fjernstyrt når strålebehandlingen skal startes.

Livmorhalskreft og prostatakreft er et par eksempler på kreftformer hvor brachyterapi anvendes.