Hopp til innhold

Klodenes kamp (2005)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klodenes kamp
orig. War of the Worlds
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Thriller / Katastrofefilm
Utgivelsesår2005
Prod.landUSA
Lengde1 t. 56 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiSteven Spielberg
ProdusentKathleen Kennedy
ManusforfatterJosh Friedman
David Koepp
MusikkJohn Williams
SjeffotografJanusz Kamiński
KlippMichael Kahn
Foran kamera
Hovedrolle(r)Tom Cruise
BirollerDakota Fanning
Justin Chatwin
Miranda Otto
Tim Robbins
FortellerstemmeMorgan Freeman
Annen informasjon
BudsjettUSD 132 millioner
Prod.selskapAmblin Entertainment
Cruise/Wagner Productions
Premiere13. juni 2005 (Japan)
23. juni 2005 (USA)
29. juni 2005 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Klodenes Kamp (originaltittel: War of the Worlds) er en amerikansk science-fiction- og katastrofefilm fra 2005, regissert av Steven Spielberg og skrevet av Josh Friedman og David Koepp. Den er løselig basert på H.G Wells' roman med samme navn som ble skrevet i 1898 og den ble produsert i samarbeid mellom Paramount pictures og DreamWorks Pictures. Rollene ble spilt av Tom Cruise, Dakota Fanning, Justin Chatwin, Miranda Otto, Tim Robbins og Morgan Freeman som fortellerstemme.

Filmen finner sted rundt en skilt havnearbeider som må passe på de to ungene sine, men også må beskytte dem og gjenforene dem med moren deres når utenomjordiske vesener invaderer Jorden og bringer total ødeleggelse.

Filmen ble spilt inn på 73 dager med bruk av fem ulike lydsett på steder i California, Connecticut, New Jersey, New York og Virginia. Under filming ble de ulike settene holdt skjult for at færrest mulig detaljer fra filmen skulle bli synlige før filmen ble vist. Filmen hadde premiere i USA den 23. juni 2005. Klodenes Kamp mottok gjennomgående positive kommentarer og ble nummer fire på listen over mest suksessfulle filmer i 2005 både nasjonalt og globalt. Filmen spilte inn totalt 591 millioner US dollar og mottok tre Academy Awards for beste visuelle effekter, beste lyd-miksing og beste lyd.

Filmen begynner et utdrag fra romanen til Wells der en fortellerstemme forteller at menneskene ikke ante at en utenomjordisk rase planla å erobre jorden.

Ray Ferrier er en kranoperatør som jobber på en havn i Brooklyn, New York og bor i Bayonne i New Jersey. Ray bor ikke sammen med ungene sine. Hans tidligere kone, Mary Ann, slipper av barna, den ti år gamle datteren Rachel og tenåringssønnen Robbie ved Rays hus på vei for å besøke foreldrene hennes i Boston. Mens Ray tar seg en lur stikker Robbie av i bilen hans. Da Ray finner ut av dette stormer han ut av huset og ut i gaten der han legger merke til at det skjer noe unormalt med været. Det blåser opp til storm der skyene roterer og vinden blåser mot stormen. Litt senere begynner det å lyne noe kraftig uten torden eller regn. Lynet slår ned flere ganger i et kryss midt i Bayonne. Dette fører til et strømbrudd, og alle telefoner, klokker og kjøretøy slutter å fungere.

Ray møter så på Robbie, og får vite at lynet slo ned over tjue ganger på samme sted midt i krysset med kirken. Ray går mot krysset og slutter seg til en folkemengde som samler seg rundt lynnedslaget. Ray tar opp en bit av asfalten og føler at den er iskald. Litt etterpå begynner bakken å riste og vri seg mens en massiv utenomjordisk krigsmaskin (kalt tripods) kommer opp fra bakken og bruker kraftige laservåpen for å tilintetgjøre området. De som blir truffet av strålen blir desintegrert til grått støv. Ray klarer å unnslippe massakren og returnerer hjem dekket av det grå støvet. Han innser at det vil komme flere krigsmaskiner, og derfor samler han alt av mat han har, tar med seg ungene og stjeler en bil som nettopp har blitt reparert. Hele området blir ødelagt idet de kjører vekk. De kjører til Mary Anns tomme hjem i utkanten av New Jersey for å søke tilflukt. Midt på natten blir de vekket av lyden av laserstråler etterfulgt av en forferdelig lyd. Neste morgen finner Ray ut at en Boeing 747 har krasjet i gata og ødelagt det meste av husene i nærheten. En nyhetsgruppe forklarer at det er flere krigsmaskiner som har angrepet store byer, inkludert New York City, Paris, Washington, D.C. og London. De forteller også at krigsmaskinene har et kraftskjold som beskytter dem mot menneskelige våpen. De forklarer at de som styrer krigsmaskinene red ned med lynet til under bakken i kapsler. Dette betyr at krigsmaskinene måtte ha blitt begravd der for flere millioner av år siden. Ray bestemmer seg for å ta barna til Boston for å være sammen med sin mor. De planlegger å ta en ferge for å nå Boston raskere, men bilen blir overveldet av en folkemengde og de må gå resten av veien.

Når de ankommer fergen har kaien blitt gjort om til en hjelpestasjon der folk kan donere blod og få mat, området er også beskyttet av et team med marinesoldater. Ray møter så på en venninne, og kort etter ankommer en krigsmaskin. Dette skaper full panikk, og fergen setter full fart fremover før den er full. Ray og familien hans klarer å klatre om bord, men venninnen hans blir stoppet av en marinesoldat. Fergen blir så veltet over av en annen krigsmaskin og senket. Ray og familien hans klarer å komme seg i land, men blir vitner til at krigsmaskinene plukker opp mennesker som prøver å komme seg unna. Litt lengre borte ser de en rekke krigsmaskiner jage en flokk med mennesker og tilintetgjøre dem med laserstrålene sine. De klarer å unnslippe området og løper gjennom en skog der alle klærne til de som ble drept av krigsmaskinene regner ned over dem.

Slaget på bakketoppen

[rediger | rediger kilde]

Mens de følger en mengde flyktninger litt senere blir Robbie ivrig da han ser eksplosjoner oppå en bakketopp. Han går raskere og raskere og løper sammen med noen andre opp mot bakketoppen samtidig som amerikanske Humweer utstyrt med TOW-missiler og granatkastere kjører oppover bakken. Ray og Rachel løper etter ham mens jagerfly flyr rett over hodene deres. Robbie vil desperat se slaget på nært hold, men blir stoppet av soldatene da han når toppen. Ray ber Rachel vente mens Ray løper etter Robbie og klarer å holder han nede mens han prøver å snakke fornuft til ham. I mellomtiden fortsetter kommandøren til soldatene å få meldinger om at de ikke klarer å gjøre skade på krigsmaskinene på grunn av kraftskjoldet. Tiltross for at det er nytteløst beordrer han soldatene til å fortsette å skyte for å forsinke krigsmaskinene lenge nok til at flyktningene kommer seg unna.

"Our mission Lieutenant, is to delay their advance so those refugees get to safety! Now keep firing!" - Kommandøren spilt av Columbus Short skriker til en vettskremt soldat

Samtidig flyr en skvadron med AH-1 helikopter over dem og avfyrer alt de har mot krigsmaskinene, men uten effekt. To personer kommer opp til Rachel og ber henne om å bli med dem siden det ikke er trygt der. Ray ser at Rachel blir tatt vekk, og må velge mellom Robbie og henne. Som et siste desperat forsøk på å holde krigsmaskinene unna, avanserer hele forsvarslinjen mot krigsmaskinene. Ray slutter å holde Robbie nede og lar ham gå. Ray løper etter Rachel og forklarer at han er faren til Rachel, og med henne i armene står han og speider etter Robbie som løp sammen med marinesoldatene mot krigsmaskinene. Noen sekunder senere ruller brennende humweer ned bakken etterfulgt av at luftforsvaret bomber hele bakketoppen, samtidig som tre enorme krigsmaskiner viser seg mellom flammene. Ray løper til et gammelt gårdshus der en mann med navnet Ogilvy står ved tornadokjelleren og holder oppe en hagle. De får komme inn. Både Ray og Rachel er sjokkert over det som nettopp har skjedd, og Ray vil ikke innse at Robbie kan være død og forteller Rachel at Robbie kommer til å møte dem i Boston.

I kjelleren

[rediger | rediger kilde]

Ray blir kjent med Ogilvy og får vite at han var vant til å se død ettersom at han var en ambulansearbeider. De klarer å holde seg ubemerket i tre dager tiltross for at en tentakel utstyrt med et kamera undersøkte kjelleren, samt at fire romvesner kom ned i den.

En dag har en rød plante kalt Red Weed grodd over hele landskapet og funnet vei inni kjelleren. Neste morgen vandrer krigsmaskinene rundt og sprøyter en rød masse i luften. Ray holder hånden sin foran vinduet og merker at det er blod. I mellomtiden har Ogilvy et mentalt sammenbrudd etter å ha innsett at romvesnene bruker menneskeblod som gjødsel for den røde planten. Ray er redd for at Ogilvy vil få de oppdaget, og derfor dreper han Ogilvy.

Om kvelden blir Ray og Rachel oppdaget av et annet kamera som ble sendt inn. Rachel skriker og løper ut, Ray løper etter henne og da han kommer ut ser han at hele landskapet er dekket til av denne røde planten. Himmelen er rød, og det samme er luften. Ray ser så Rachel, men det er for sent. En krigsmaskin plukker henne opp og vandrer av sted med henne, men Ray finner et par håndgranater i en ødelagt Humwee og kaster en mot krigsmaskinen for å få oppmerksomheten til den. Ray blir så plukket opp selv og havner i et bur sammen med andre mennesker som har blitt tatt til fange. Ray ødelegger krigsmaskinen fra innsiden ved hjelp av granatene, slik at de kommer fri.

Ray og Rachel ankommer et ødelagt Boston, hvor de oppdager at den røde planten har blitt hvit og visner. De blir eskortert av noen soldater. En krigsmaskin ligger veltet mot en bygning. Da en annen krigsmaskin viser seg legger Ray merke til at noen fugler lander på den, noe som indikerer at skjoldene er skrudd av. Ray varsler soldatene og de skyter den med javelin- og Carl Gustav-missiler. Krigsmaskinen faller i bakken, og en luke på den åpner seg. Soldatene omringer den og et romvesen sklir halvveis ut av det og dør. Ray og Rachel når så Mary Anns foreldres hus, hvor de blir gjenforenet med Mary Ann og Robbie, som mirakuløst er i live.

Filmen slutter med at fortellerstemmen forklarer at romvesenets immunsystem ikke kunne håndtere de utallige milliarder mikrober som bor på Jorden, og at menneskeheten har «gjort seg fortjent til» planeten i kraft av naturlig sameksistens med resten av biosfæren.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
Tom Cruise og Dakota Fanning Spilte hovedrollene i filmen

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]