Hopp til innhold

Konflikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konflikt kommer fra det latinske ordet conflictio som betyr sammenstøt.

Definisjoner

[rediger | rediger kilde]
  • I det store Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, har ordet konflikt blitt definert som krig, strid, sammenstøt eller en tilstand hvor to eller flere motstridende ønsker er til stede hos et menneske. (Lystad, Anne 1995, s. 11)
  • En enklere definisjon: En konflikt er kollisjon mellom interesser, verdier, handlinger eller retninger. (Edward de Bono)
  • Konflikter kan beskrives som en prosess der respekten for menneskeverdet gradvis minker og leder til at de involverte behandler hverandre mer som objekt enn som mennesket. (Brodal. H. & Nilsson. L., s. 11)
  • En situasjon der en eller flere personer føler seg frustrert, blokkert eller irritert av en eller flere andre i forhold til et eller annet mål.

Utdrag fra ped 1: Konflikt er ikke det samme som uenighet. Konflikt er noe som pågår over tid og hvor partene prøver å hindre hverandre i å få oppfylt sine behov. En strid eller sammenstøt. Partene har ulike verdier og prøver å gjøre dem gjeldende for hverandre.

Grunner til konflikter

[rediger | rediger kilde]

Carlander nevner fire forskjellige konflikter. Verdikonflikt, behovskonflikt, vurderingskonflikt og rolle-/maktkonflikt. Konfliktene kan være positive eller negative, skjulte eller synlige, små og store, viktige og uviktige.

Mennesket har uensartete roller og ulike interesser gjennom livet. Slike motsetninger er naturlige, nødvendige, effektive, sunne og konstruktive. Det er nesten umulig å utvikle seg uten motsetninger og diskusjoner. Derfor er det lett å frembringe nye tanker og utfordringer. Uenighet og motsetninger kan fort, men ikke nødvendigvis, lede til konflikter. Konflikter oppstår når motsetningene blir synlige og en blir såret eller redd som et resultat av stridene. Konflikter er en naturlig del av hverdagslivet og handler om saker og om mennesker.

Ulike oppfatninger av virkeligheten og rollene, mangel på respekt, eller ulike mål og interesser er noen få av mange grunner til konflikter.

Uoverensstemmelse og uenighet i seg selv er ikke nok til å skape en konflikt. Derfor er det viktig å holde motsetningene på et saklig nivå.

Mulige resultat av konflikt

[rediger | rediger kilde]

Konflikter holder seg vanligvis på et lavt nivå uten drepte eller sårede. Slike uoverensstemmelser kan vedvare over mange år. Likevel er konflikter og voldelige sammenstøt et iøynefallende trekk i nyhetsbildet. Fysisk vold er oftest en følge av konflikt, men det kan også være en gjengjeldelse for vold eller trusler om vold. Mange internasjonale konflikter er resultat av voldsspiraler der årsaken er uklar. Krig kan videre ha religiøse, sosiale eller økonomiske motiver som utløses av en ubetydelig konflikt.

Verdenssamfunnet forsøker å bistå i situasjoner der en konflikt virker fastlåst blant annet gjennom internasjonale organisasjoner. FN ble opprettet i 1948 for å sikre fred: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister med fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred og sikkerhet ikke settes i fare.»

Kjente konflikter

[rediger | rediger kilde]

Konfliktløsning

[rediger | rediger kilde]

Fredsforskeren Johan Galtung tar utgangspunkt i at en konflikt kan få følgende mulige utfall:

  • Den ene parten vinner
  • Begge parter gir seg
  • Partene inngår kompromiss
  • Partene finner en kreativ løsning

Galtung hevder videre at det kun er forhandlinger og dialog som kan føre til en fredelig løsning. Henvisning til regler, domsavsigelser eller vinn/tap-situasjoner vil derimot føre til en ikke-fredelig løsning.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anne Lystad: Håndbok i konflikthåndtering : med eksempler fra helsevesenet : personlige konflikter, konflikter mellom personer, kollektive konflikter 1995 ISBN 82-91447-01-2
  • Hans Brodal og Leif Nilsson: Konflikter : hva vil de lære oss? 1999 ISBN 82-7940-005-2
  • Margareta Carlander: Konflikter och konfliktbearbetning : en idéskrift för hemmet, förskolan, skolan, fritidshemmet och föreningslivet 1990 ISBN 91-21-10445-X