Hopp til innhold

Plankton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyreplankton

Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismermikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10–20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på næringskjeden i havet.

Plankton blir normalt inndelt i 2 grupper:

Felles for alle typer plankton er at de følger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til å stige eller synke i vannet. Organismer som lever hele sitt livsløp drivende kalles holoplankton. Egg og larver av arter som senere i livsløpet svømmer, kryper eller er fastsittende, kalles meroplankton.

En oppblomsting av planteplankton i Skagerrak, fotografert fra en av NASAs satellitter 22. juni 2004

Ulike systemer har vært brukt for å klassifisere plankton etter størrelse. Et system som er mye brukt i dag, er foreslått av Sieburth et al. i 1978. Klassifiseringa dekker alle former for plankton – også mikroorganismer:

Plankton utgjør store mengder biomasse og er maten til mange dyregrupper. Særlig filterspisere lever av planton, og mange av de planktoniske krepsdyrene er selv filterspisere.

Det motsatte av plankton er nekton, altså pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker. Et annet begrep er pleuston, som er plankton som stikker deler av kroppen opp i lufta, slik som portugisisk krigsskip og bidevindseiler. Neuston er organismer som lever på eller i overflatehinna, for eksempel vannløpere og virvlere.

Globlal forekomst av plankton

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Sieburth,J.M., Smetacek,V og Lenz, J.: «Pelagic ecosystem structure». I Limnology and Oceanography, 1978.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]