Hopp til innhold

Sabeisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sabeisk
RegionDen arabiske halvøy
UtdøddJa
Lingvistisk
klassifikasjon
Afroasiatiske språk
Semittisk
Vestsemittisk
Sørsemittisk
Gammel sørarabisk
Sabeisk
SkriftsystemGammel sørarabisk skrift
Språkkoder
ISO 639-3xsa
Glottologsaba1279
Votivstele med sabeisk inskripsjon rettet til sabeernes hovedgud Almaqah og som nevner fem andre sørarabiske guder, to regjerende herskere og to guvernører: «Ammī'amar sønn av Ma'dīkarib dedisert til Almaqah Ra'suhumū. Med 'Athtar, med Almaqah, med dhāt-Ḥimyam, med dhât-Ba'dân, med Waddum, med Karib'īl, med Sumhu'alī, med 'Ammīrayam og med Yadhrahmalik.» Alabaster, ca. 700 f.Kr,, Jemen, antagelig i området rundt Ma'rib (?).

Sabeisk, også kjent som himjarittisk (etter kongeriket Himjar), var et gammelt sørarabisk språk som ble snakket mellom ca. 1000 f.Kr. og 600-tallet e.Kr. Det ble brukt som et skriftspråk av noen andre folk (sha‘bs) i oldtidens Jemen, det vil si av hasjidittene, sirwahittene, humlanittene, ghaymanittene, himjarere, radmanittere og videre.[1] Det var skrevet med sørarabisk alfabet. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk.

Sabeisk var et semittisk språk innenfor språkgruppen gamle sørarabiske språk som ble talt av sabanere i det dagens Jemen, blant annet i oldtidsriket Saba, kjent fra Den hebraiske Bibelen (Det nye testamente)[2] fra rundt 900-tallet f.Kr. og fram til 500-tallet e.Kr. Det var benyttet som et skriftspråk ved sørarabisk alfabet, som var et alfabet med 29 bokstaver, ble benyttet i Eritrea, Etiopia og Jemen på begynnelsen av 700-tallet f.Kr. på alle tre stedene, og utviklet seg senere til Ge'ez-skriften.

Sabaisk, noen ganger referert til som sabaisk, var et gammelt sørarabisk språk, en språkgren innenfor Afroasiatiske språk.[3] Sabeisk skiller seg fra de andre medlemmene av den gamle sørarabiske gruppen ved bruken av h for å markere tredje person og som et årsaksprefiks; alle de andre språkene bruker s1 i disse tilfellene. Derfor kalles sabaisk et h-språk og de andre s-språk.[4]

Sabaic er attestert i rundt 1040 dedikasjonsinskripsjoner, 850 bygningsinskripsjoner, 200 juridiske tekster og 1300 korte graffiti (som bare inneholder personnavn).[5] Ingen litterære tekster av noen lengde har ennå blitt brakt fram i lyset. Denne mangelen på kildemateriale og de begrensede formene til inskripsjonene har gjort det vanskelig å få et fullstendig bilde av sabeisk grammatikk. Det er funnet tusenvis av inskripsjoner skrevet i en kursiv skrift (kalt zabur), risset inn på trepinner, og dateres til den mellomsabeiske perioden; disse representerer brev og juridiske dokumenter og omfatter som sådan et mye bredere utvalg av grammatiske former.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Korotayev, Andrey (1995): Ancient Yemen. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-922237-1.
  2. ^ «DNA-spor fra dronningen av Sabas reise», Forsking.no 25. juni 2012
  3. ^ Kogan & Korotayev (1997).
  4. ^ Nebes, Norbert; Stein, Peter (2008): «Ancient South Arabian», Woodard, Roger D., red.: The Ancient Languages of Syria-Palestine and Arabia (PDF). Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/CBO9780511486890. ISBN 9780511486890; s. 145–178.
  5. ^ Nebes, N.; Stein, N. (2004): Ancient South Arabian, Woodard, Roger D., red.: The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages, Cambridge: Cambridge University Press

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Beeston, A.F.L.; Ghul, M.A.; Müller, W.W.; Ryckmans, J. (1982): Sabaic Dictionary / Dictionnaire sabéen /al-Muʿdscham as-Sabaʾī (engelsk-fransk-arabisk) Louvain-la-Neuve, ISBN 2-8017-0194-7
  • Beeston, A.F.L. (1984): Sabaic Grammar, Manchester, ISBN 0-9507885-2-X.
  • Biella, Joan Copeland (1982): Dictionary of Old South Arabic. Sabaean dialect, Eisenbrauns, ISBN 1-57506-919-9
  • Kogan, Leonid; Korotayev, Andrey (1997): Sayhadic Languages (Epigraphic South Arabian). Semitic Languages. London: Routledge, , p. 157-183.
  • Nebes, N.; Stein, P. (2004): «Ancient South Arabian» i: Woodard, Roger D., red.: The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages, Cambridge University Press, ISBN 0-521-56256-2, s. 454-487.
  • Höfner, Maria (1943): Altsüdarabische Grammatik, Porta linguarum Orientalium, Bind 24, Leipzig.
  • Ryckmans, Jacques; Müller, Walter W.; Abdallah, Yusuf M. (1994): Textes du Yémen antique. Inscrits sur bois, Publications de l'Institut Orientaliste de Louvain 43. Institut Orientaliste, Louvain. ISBN 2-87723-104-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]