Hopp til innhold

bitt

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

bitt n (bokmål/riksmål)

  1. Merke etter noe som har bitt.
    Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.
  2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
    Har du overbitt eller underbitt?
  3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
    Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.
    Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Avledet av verbet bite

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bitt bittet bitt bittene (bokmål/riksmål)
bitt bittet bitt bitta (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

[rediger]
  • være i bittet - ha virkning
  • å ha bitt i seg - ha kraft, styrke

Synonymer

[rediger]

stikk, glefs, jafs

Beslektede termer

[rediger]

bite, bit, bete

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

bitt (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av bite

Verb

[rediger]

bitt (nynorsk)

  1. bøyningsform av binde
  2. bøyningsform av bie