Et filter på sigaretten gjør røykingen mer behagelig, men fibrene og kjemikaliene skader utviklingen til ferskvannsdyr.

I hvert fall hvis man ser på en ny laboratorie-studie av en fjærmygg (Chironomus riparius) som fikk sigarettfiltre i akvariet og deretter fikk utviklingsproblemer.

Forskerne ser også på mennesker og hva som får oss til å forurense gater og natur med sigarettfiltre – ett av de produktene vi er mest tilbøyelige til å kaste fra oss etter endt bruk.

I tillegg til andre studier av sigarettfiltres skadelige effekter får resultatene forskerne til å oppfordre til et forbud mot sigarettfiltre i et åpent brev.

– Filtrene fungerer mest som markedsføring for sigarettprodusenter, så gitt den skaden de kan gjøre på natur og kanskje til og med mennesker, er et forbud på sin plass, sier Bethanie Carney Almroth, professor i økotoksikologi ved Göteborg Universitet og hovedforfatter av den vitenskapelige artikkelen.

Filtre gjør fjærmygg misdannet

Fjærmyggen, Chironomus riparius, går gjennom fire ganske ulike stadier. Det er først når den blir voksen den kan fly.

Forskerne har satt myggen i de første 3 stadiene i akvarier med både jord, sand og vann som har hatt sigarettfiltre i seg i 3 uker. Deretter har de sammenlignet dem med kontroll-mygg fra akvarier uten forurensning.

Mygglarvene med et filter som nabo vokste saktere, opplevde 20 prosent større dødelighet og underutvikling av viktige kroppsdeler.

– Vi har blant annet sett på utviklingen av munndelene, som ble misdannede i mer enn 80 prosent av larvene, forklarer Bethanie Carney Almroth:

– Med disse og andre negative effekter tatt i betraktning kan vi nå si med sikkerhet at sigarettfiltre er giftige for vannorganismer.

Grunnen til at forskerne har valgt nettopp Chironomus riparius, er at den både lever i bunnen og i selve vannet slik at man kunne se filtrenes effekt på larvene i begge miljøer.

– Det er også viktig å kjenne organismen, og denne bruker forskere ofte i andre toksikologiske studier slik at det er enklere å sammenligne resultater, forklarer Almroth.

Studien har også undersøkt både brukte og ubrukte filtre. De negative effektene er litt sterkere med de ubrukte.

De unge kaster filtrene

Studien av fjærmyggene utgjør én del av studien, men forskerne gjennomførte også en observasjon av hvor ofte folk kaster filtre på gaten eller i naturen i stedet for for eksempel et askebeger.

De studerte steder i bybildet der det var røykere.

De så på alder, om røykerne var i en gruppe, og om de hadde adgang til et askebeger.

Unge røykere kastet oftere fra seg filtrene.

– Et tilgjengelig askebeger hjalp, men bare litt. Røykerne kastet filtrene i 80 prosent av tilfellene, forklarer Almroth.

Miljøundersøkelser kreves

Filtrenes negative effekt på mygglarvene er tydelig, men eksperimentet er foretatt under kontrollerte forhold og ikke i selve naturen.

– Giftige kjemikalier blir fortynnet, noe som gjør dem mindre farlige, påpeker Richard Gersberg, professor i miljøhelse ved San Diego State University, som har lest studien.

I studien har forskerne brukt én liter vann eller sediment for hvert filter, men fordelingen er sannsynligvis helt annerledes og mindre forutsigbar i naturen.

– Det betyr ikke at filtrene ikke er skadelige, bare at vi ikke kjenner omfanget av problemet. Vi trenger miljøundersøkelser, forklarer Gersberg.

Åpent brev fra forskere: Sigarettfiltre gjør mer skade enn nytte

Den nye studien er ikke den første som viser at sigarettfiltre gjør skade på naturen.

Forskerne som står bak, er ikke i tvil. I et åpent brev i det vitenskapelige tidsskriftet Science of the Total Environment oppfordrer de til et forbud.

Her siterer de annen forskning som tyder på at sigarettfiltrene:

• ikke gjør røyking tryggere, men mer risikabel
• er farlig for vanndyr
• bidrar til mikroplast-forurensning
• og er forbundet med høye kostnader til opprydning og i helsevesenet

Det havner milliarder av sigarettsneiper i naturen hvert år. Det tar om lag 10 år for dem å bli brutt ned.

– Vi snakker om engangsproduktet vi mennesker kaster mest av, og siden det ikke gjør røyking mindre farlig, er det i samfunnets interesse å sette en stopper for det, oppfordrer Bethanie Carney Almroth.

Referanse:

Therese Nitschke,  Bethanie Carney Almroth mfl.: Smokers’ behavior and the toxicity of cigarette filters to aquatic life: a multidisciplinary study. Microplastics and Nanoplastics, 2023.  Doi.org/10.1186/s43591-022-00050-2

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Forskere kritiserer mikroplast-studie

les fra OsloMet – storbyuniversitetet

– Vi fant overraskende mange plagg med merkelappen på. Folk har kastet helt nye plagg