– De fleste er ikke klar over at gress er en blomsterplante, sier gressforsker Camilla Lorange Lindberg.

Plenen din kan faktisk blomstre: – De hannlige delene blir slengt ut til allmenn forlystelse

Ikke alt som ser ut som gress, er gress. Og visste du at gress blomstrer når det får lov? 

En myk plen å traske barbent rundt i. Høyt gress som svaier i mild sommervind mellom tjæreblomst og engsoleie. Værbitte tuer på fjellet. 

Gress finnes nær sagt over alt. Utrolig nok, på en måte. Det norske gresset har lært seg å leve under røffe forhold.

Men ikke alt som ser ut som gress, er gress.

– Har totalt erobret den nordlige halvkule

Gress oppstod for over 100 millioner år siden i tropiske strøk, forteller gressforsker Camilla Lorange Lindberg på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) til forskning.no.

– Tar du tropisk gress hit, vil det ikke overleve vinteren, forteller hun.

Hun har forsket nettopp på hva det er med de nordlige gress-stråene som får dem til å overleve.

– De har totalt erobret den nordlige halvkule, sier hun.

– Hele den nordlige sonen er dominert av kun én underfamilie av gress, Pooideae. Ser du ut vinduet nå, så er det de gressene du ser.

Så hva er det som gjør dette gresset så veldig livskraftig?

Nærbilde av grønt gress.
– De hannlige delene blir slengt ut til allmenn forlystelse, sier gressforsker Camilla Lorange Lindberg.

Svaret ligger i genene

Flere ulike tilpasninger gjør at det nordlige gresset klarer seg både i 30 minusgrader og 30 plussgrader.

– Alle planter har tilpasninger til miljøet de lever i. Disse tilpasningene er styrt av gener som har evolvert over flere millioner år.

Genene er viktige for å forklare hvordan våre gress klarer seg i vårt sesongbaserte klima med korte somre og lange, kalde vintere.

Våre gress har en formidabel evne til å tilpasse seg kulda for å tåle vinteren.

– Dette gjør de blant annet ved at de produserer en annen type sukker enn de andre underfamiliene av gress, sier Lindberg.

Flere prosesser gjør at gresset er tilpasset seg den korte og intense vekstsesongen i nord. Nordlig gress bruker mer energi på bladene enn røttene, sammenlignet med gress lenger sør i verden.

Med knapphet på energi er det ikke rom for å bruke den feil.

– Gresset i nord kaster ikke bort energi på å blomstre i utide. Slikt gress døde, sier Lindberg.

Hva - blomstrer? Gress? La oss få en oppklaring i det før vi går videre.

Kaster ikke bort energi

– De fleste er ikke klar over at gress er en blomsterplante. Vi sier: Har du ikke sett stråene? Men folk tror at strå er en egen familie.

Nei da. Gress har en blomst. Og de sitter altså på dette akset på toppen av strået.

– Utrolig vakre blomster hvis du ser i lupe, sier Lindberg. 

Og det er det jo ikke så mange som gjør.

Nærbilde av gressets småaks. Der sitter blomstene.
I gressets småaks skimter du kanskje de små blomstene?

– De hunnlige delene er små og klebrige. De ser ut som fjær.

Pollenbærerne er de hannlige delene.

– De hannlige delene blir slengt ut til allmenn forlystelse, sier Lindberg. 

Herfra pøses det ut med pollen.

Bie-uavhengig

– Gress er vindpollinert, så det er ingen insekter knyttet til pollinering av gress. Alt foregår med vind.

Til pollenallergikernes frustrasjon, men en fordel for matsikkerheten. Om det i et dommedagsscenario skulle bli tomt for bier i verden, ville gresset - og kornet, som er gress - fortsatt kunne gro.

Hvete, havre og de andre kornsortene våre er alle gress. Det samme gjelder ris, mais, bambus og sukkerrør med flere - som riktignok ikke er nordiske gresstyper. Et vell av matplanter, rett og slett, sier Lindberg.

– I tillegg har vi fôrgress som vi er avhengige av fordi dyr spiser for å produsere kjøtt. Gress er svært viktig for matsikkerheten.

Lindberg er en del av gress-evolusjonsgruppa ved Institutt for plantevitenskap på NMBU. Der jobbes det hardt for å forstå hvordan tilpasningene ser ut på molekylært nivå. Altså i gressets minste byggesteiner. 

Biolog Camilla Lorange Lindberg står mellom høyt gress. Hun har langt, lyst hår, briller og blå genser. I bakgrunnen ser man blå blomster og høye trær.
– Det er mye forvirring ute og går blant gress, siv og starr, sier NMBU-forsker Camilla Lorange Lindberg.

Slik vil forskerne finne måter å gjøre gresset enda mer villig på i vårt klima. Målet er at det skal komme til nytte både som dyrefôr og menneskemat.

– En totrinns rakett

Så er det avklart. Gress har blomster, samlet i aks. Og det har altså tilpasset denne blomstringen til det nordiske klimaet:

– Gressblomstring er en slags totrinns rakett. Et gress som spirer på sensommeren, vil ikke blomstre før neste vår. Det trenger en kuldeperiode først. Hvis det blomstrer for tidlig, kan det komme en frostperiode som ødelegger blomstringen.

Gresset vet at det skal blomstre når dagene blir lengre og lengre. Går det andre veien, er det blomstrings-stopp.

– I tillegg finner vi at hvilken type sukker gresset produserer, er veldig viktig for vinteroverlevelsen.

Forvirring

– Det er mye forvirring ute og går om gress, siv og starr, sier Lindberg.

De norske navnene er ofte ikke særlig hjelpsomme. For eksempel tilhører både sivaks-slekten og sennegras til starrfamilien. 

Og vårt største grass, takrør, blir som regel kalt siv. Hvis du ikke har tenkt over at det som ser ut som gress, kan være noe helt annet, er du sikkert ikke alene om det.

La oss prøve å lære forskjellen, en gang for alle.

– Gressfamilien er den eneste av de tre familiene som har leddknuter. Det er knutene du ser oppover strået på gresset.

– Ser du noen av de tre som har leddknuter, har du funnet gress. Blomsten er helt spesiell. Den er organisert i små aks og har en eller flere blomster i det småakset.

Takrør er vårt største gress.

En blomst som ikke behøver å friste

Sivfamilien er mest opprinnelig. I planteevolusjonen var den tidligst ute, før gress og starr.

– Hvis du ser på en sivblomst, ser du at den ligner helt på en liljeblomst i miniatyr - men den har ikke farge. Den er vindpollinert, så den trenger ikke å bruke energi på flashy reklameplakater, slik som den insektspollinerte liljen.

Siv vokser gjerne på fuktige steder, ifølge Store norske leksikon (SNL). I Norge har vi to slekter og 23 arter. Bladene er smale eller flate. 

Starr er enda mer anonym enn den fargeløse sivblomsten.

Du er ikke alene om du ikke vet sikkert hva starr er. Men du har garantert kjennskap til myrull, som er i starrfamilien.

Botanikkstudentenes krevende reise i starrets kjønnsorganer

– Starrfamilien organiserer kjønnene annerledes og har redusert de opprinnelige blomsterdelene enda mer. Her finnes det mange variasjoner.

Det er botanikkstudentenes skrekk og glede å passe på organiseringen av kjønnsorganer hos starrslekten i starrfamilien, forteller Lindberg.

Der hvor sivblomster har hann og hunn i samme blomst, har starrblomster hann og hunn på forskjellig aks, eller på forskjellige steder i samme aks (sambu) - eller på hvert sitt individ (særbu).

Tidligere ble starrfamilien kalt halvgress, skriver botaniker Tiril Myhre Pedersen i Store norske leksikon.

I en artikkel på forskning.no i 2017 fortalte Pedersen at de færreste har hørt om starr. Likevel har du helt sikkert sett dem, med omtrent 175 arter i Norge. En av dem er myrull.

Nærbilde av lyssivets lange, grønne strå.
Lyssiv trives i fuktig jord.

  

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS