31.000 døde ukrainske soldater. 11.000 døde sivile, rundt 20.000 sårede.

Det er de tørre tallene fra den blodige konflikten i Ukraina som startet for mer enn to år siden.

Siden den gang har milliarder og atter milliarder av dollar blitt pumpet inn i de europeiske forsvarsbudsjettene.

Den geopolitiske situasjonen her nede på bakken er mildt sagt anspent.

Men hva med i verdensrommet? Nærmere bestemt Den internasjonale romstasjonen, ISS, der europeiske astronauter bor, sover, spiser, forsker og jobber sammen med russiske kosmonauter på oppdrag for den russiske staten.

Hvordan er stemningen der? Spiller krig noen rolle? Er det mulig å unngå temaet?

Svært få mennesker kan svare på disse spørsmålene. En av dem er den danske astronauten Andreas Mogensen, som i mars landet med et stort plask i Mexicogolfen etter 199 dager i verdensrommet.

Vi har spurt ham.

Kan ikke unngå politisk støy

I 1998 ble de to første delene av romstasjonen, en russisk og en amerikansk modul, skutt opp, og siden den gang har romstasjonen stått som et symbol på fred og samarbeid.

Det gjør den fortsatt, sier Mogensen, som til tross for Russlands krig ikke rapporterer om noen økte konflikter mellom mannskapet på stasjonen. Likevel er Ukraina-krigen et tema det ikke er mulig å unngå, forteller han.

– Vi flyr ofte over Ukraina og Russland. Og jeg har fulgt med på nyhetene, så selvfølgelig er det et stort tema, sier den danske astronauten.

– Snakker du om krigen med kosmonautene?

– Stort sett ikke, men det kommer an på hvilket forhold man har til den enkelte kosmonaut. Hvis man er gode venner og har et forhold som tillater det, kan man selvfølgelig snakke om det. For det meste er det ikke noe vi sitter og snakker om.

– Men det er klart at man ikke kan unngå å høre den politiske støyen, sier Mogensen, som legger til at han ikke nødvendigvis har spurt dem om hva de mener.

– Hvordan hører man den politiske støyen?

– Det blir ofte sagt at romstasjonsprosjektet vil ta slutt og så videre. Men vi vet at hvis romstasjonen skal fortsette, er vi nødt til å samarbeide.

Det kan virke merkelig

– Jeg synes fortsatt at det må være en merkelig situasjon, for kosmonautene representerer jo tross alt den russiske staten. Så krigen må være en slags elefant i rommet? 

– Ja, det har du selvfølgelig rett i. Og på samme måte som jeg flagger under det danske flagget, flagger de også under det russiske.

– Hvis man fulgt med på nyhetene, og så ser at det russiske flagget på romstasjonen, så er det klart at det kan virke merkelig, sier Andreas Mogensen.

Han påpeker også at ISS-mannskapet alltid forholder seg til ordre ovenfra, eller i dette tilfellet nedenfra. Til syvende og sist er de en forlengelse av romfartsorganisasjonene:

– Det er ikke slik at kosmonautene nødvendigvis bestemmer seg for å flagge selv. De får instruksjoner fra romfartsorganisasjonen. På samme måte som jeg følger instrukser.

– Man kan ikke bare anta at de støtter krigen. Jeg håper jo at jeg ikke blir holdt ansvarlig for alle beslutninger den danske regjeringen tar.

– Vi er avhengige av hverandre

Et annet aspekt ved romekteskapet mellom Russland, USA, Japan og Europa om ISS er at det rett og slett ikke kan avlyses uten at den dyre romstasjonen skrotes.

– Vi er først og fremst kolleger som arbeider mot samme mål. Det handler om forskning, teknologiutvikling og å lære mer om samfunnet vårt. Vi er et team, og det må vi være, for livene våre er avhengige av hverandre.

– Romstasjonen ville ikke kunne fungere uten dem, sier Mogensen.

Den internasjonale romstasjonen driver hele tiden litt mot jorden. Et par ganger i året må den løftes opp i en høyere bane, og det er en av de russiske modulene som står for denne funksjonen.

Russerne har også ansvaret for en annen viktig funksjon: å sørge for at romstasjonen peker i riktig retning.

– Gjør det vi får beskjed om

Ikke lenge etter invasjonen av Ukraina truet russerne med å trekke seg ut av romstasjonen. Trusselen ble imidlertid raskt trukket tilbake. Siden den gang har samarbeidet på ISS her nede på jorden vært preget av fred og fordragelighet.

Med ett lite unntak:

I juli 2022 oppsto det politiske gnisninger da russiske kosmonauter poserte med utbryterflagg fra de ukrainske republikkene Luhansk og Donetsk, som bare anerkjennes som russiske av Russland og Syria.

– Du var ikke på ISS i den perioden, men hvordan håndterer du slike ting på ISS?

– Igjen vil jeg være veldig forsiktig med å klandre kosmonautene for det, for jeg vil tro det er noe de har fått beskjed om å gjøre.

– Og det er veldig vanskelig å ikke gjøre det man får beskjed om. Men ja, det er selvfølgelig uheldig, for romstasjonen symboliserer internasjonalt samarbeid, og det er først og fremst et fredsprosjekt.

– Så vi vil veldig gjerne unngå å ta med oss våre konflikter på jorden opp til romstasjonen.

Håper på fortsatt samarbeid

Andreas Mogensen snakker russisk og har vært på oppdrag og trent med mange kosmonauter i løpet av sin astronautkarriere, som begynte i 2009.

På sitt første oppdrag til ISS i 2015 ble han skutt opp med den russiske Sojuz-romfergen fra Kasakhstan, der han også landet igjen ti dager senere.

Det var den gang. Framover vil samarbeidet med Russland vil være minimalt, tross alliansen om ISS.

Umiddelbart etter invasjonen i 2022 kuttet ESA båndene til Roskosmos, den russiske romfartsorganisasjonen, i forbindelse med ExoMars-prosjektet, som skal lete etter liv på Mars.

– Hvordan påvirker det deg at du kanskje må jobbe mindre med kosmonautene du kjenner så godt?

– Det er vanskelig å si. Russerne har en lang tradisjon for bemannet romfart. Og jeg kan ikke se for meg at de vil slutte å sende folk ut i verdensrommet

– En gang i fremtiden vil situasjonen forhåpentligvis bli bedre, og vi kan samarbeide med Russland igjen. Men det vil tiden vise.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vil Ukraina-krigen ramme samarbeidet om den internasjonale romstasjonen?

Ledig stilling: Astronaut. Mye reising må påregnes

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!