Nagorno-Karabakh: Derfor har flere tusen lagt på flukt

Bildene forteller det meste.

Hundrevis, kanskje tusenvis av biler. Alt fra slitne Ladaer til kraftige firehjulstrekkere snirkler seg vestover og oppover langs veien gjennom Lachin-korridoren, over til selve Armenia.

På takene ser vi kofferter og barnevogner. Gjennom vinduene skimter vi alvorlige og redde ansikter.

Eksplosjonen på et bensinlager resulterte i hundrevis av døde og sårede. Og den gjorde det endelig klart for den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh at de nå måtte komme seg bort.

Aserbajdsjan hadde med overlegen våpenmakt gjort slutt på det armenske styret i området.

Europa har nå kanskje fått en av de største etniske rensinger siden krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.

Hvorfor ble det slik?

Fra imperier til nasjonalstater

Kaukasus er i dag delt mellom Georgia, Armenia, Aserbajdsjan og delvis Russland. Fjellområdet har alltid ligget i skjæringspunktet for stormaktsinteresser.

Det vi nå definerer som Europa, har romere, persere, osmaner (tyrkere) og til slutt russiske hæravdelinger marsjert over.

Samtidig har det vært sterke nasjonale bevegelser.

Den armenske kirken trekker sin historie helt tilbake til år 301 etter vår tidsregning. Den kaller seg dermed verdens eldste nasjonale kirke.

Det var først på 1800-tallet at Russland festet grepet om denne regionen. Det skjedde etter at det ottomanske riket gikk på flere militære nederlag.

Tsar Nikolaj 2 måtte gi fra seg makten i 1917. Det markerte også starten på hvordan nasjonale bevegelser prøvde å komme til makten.

Samtidig var sosialistiske bevegelser aktive i området. Og i spissen for disse: den fremadstormende revolusjonære georgieren Josef Dzjugasvili, under sitt kallenavn Stalin.

Sovjet-Kaukasus

Sosialistene kalte seg nå bolsjeviker og kommunister. Til slutt klarte de å feste grepet om størsteparten av det området som Tsar-Russland hadde hatt i Kaukasus.

Befolkningen i området ble lovet stor grad av indre selvstyre, etter den etniske og språklige grensen. Denne gulroten gjorde at mange valgte å støtte kommunistene og Stalin.

Vi fikk de tre sovjetrepublikkene Georgia, Aserbajdsjan og Armenia.

Innenfor grensene av Aserbajdsjan fikk deretter den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh en viss grad av indre selvstyre. Dette skjedde i 1923 og de kalte selv området for Artsakh.

Den gangen utgjorde armenerne knapt 90 prosent av befolkningen i det som ble definert som et autonomt fylke innenfor Aserbajdsjan.

Men helt fram til slutten av 1980-tallet var befolkningen, enten du var aserbajdsjaner eller armener, en del av det store sovjetiske fellesskapet.

Så gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Det ble starten på det som i disse dager ser ut til å ende med at hele Nagorno-Karabakh blir tømt for armenere.

Moskva mister kontrollen

Den sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov mistet kontrollen over det som var verdens største land.

I Kaukasus eksploderte den ene etniske konflikten etter den andre.

De bedre organiserte armenerne tok kontroll over Nagorno-Karabakh og store områder vest i Aserbajdsjan. Dette skjedde gjennom en blodig krig i 1994.

Hundretusener av aserbajdsjanere ble drevet på flukt.

Men hevnens time skulle komme.

Armenerne brukte ikke sin militært sterke posisjon til å få til en mer varig løsning.

Med olje- og gasspenger i ryggen bygget Aserbajdsjan seg opp til de i 2020 følte seg sterke nok til å slå tilbake militært.

Store områder ble erobret tilbake. Og nå i september 2023 satte de inn det endelige støtet.

Kompromissviljen kom for seint

Armenerne i Nagorno-Karabakh var isolert og underlegne. Ikke minst etter at Armenia og landets statsminister Nikol Pasjinjan hadde sagt at de måtte innstille seg på en framtid innenfor Aserbajdjans grenser.

Men Pasjinjans innrømmelser kom for seint til at det var mulig å framforhandle noe kompromiss.

Med Russland opptatt med krigen i Ukraina hadde Armenia få støttespillere. De russiske såkalte fredsbevarende styrkene stod stort sett og så på mens aserbajdsjanske soldater tok over Nagorno-Karabakh.

Aserbajdsjan og president Heidar Alijev har lovet å respektere armenernes rett til eget språk og egen kultur. Men med alt det blod som har flytt det siste århundret, ser det ut til at det er få armenere som stoler på dette.

De har pakket sammen det de kan og satt seg i bilene for å flykte til Armenia.

Statsminister Pasjinjan sa torsdag at i løpet av noen dager vil Nagorno-Karabakh være tømt for armenere.

Nytt tragisk kapittel i armenernes historie

Bildene 27. september av områdets tidligere statsminister Ruben Vardanjan arrestert og i håndjern, er neppe med på å roe ned situasjonen.

Til nå har det armenerne har kalt et folkemord fra det ottomanske riket under 1. verdenskrig, vært sentralt i den offisielle historieskrivingen om et lite folk som er utsatt for brutale overgrep.

Nå blir trolig masseflukten fra Nagorno-Karabakh et nytt tragisk kapittel i historien til dette lille folket i utkanten av Europa.