– Dette betyr at studentene våre får mulighet til å bruke den kraftigste maskinparken i landet. De blir en del av et miljø som vil gi dem kunnskapen og ferdighetene til å lage egne algoritmer som kan forbedre kunstig intelligens.
Det sier professor Ole-Christoffer Granmo. Han er direktør i forskningssenteret Centre for Artifical Intelligence (CAIR) på Universitetet i Agder (UiA).
Fakta om superdatamaskinene på UiA
- UiA har den kraftigste maskinparken i Norge. De nyeste superdatamaskinene styrker parken ytterligere.
- Superdatamaskinene gir UiA en regnekraft på 208 petaflops, det vil si flere milliarder regneoperasjoner i sekundet. For å kunne trene opp kunstig intelligens best mulig, trengs det store regneoperasjoner.
- Disse datamaskinene vil også sørge for Norges største regnekraft. Det vil si at den leser inn enorme data, prosesserer dem og gjør store beregninger som trengs for å bygge kunstig intelligens.
- UiA investerer 35 millioner kroner i utviklingen av kunstig intelligens.
- Sparebanken Sør har gitt 26,9 millioner kroner i støtte til initiativet. Dette har blitt brukt til finansieringen av seks superdatamaskiner og to doktorgradsstipendiater.
Utfordrer store teknologiselskaper
Superdatamaskinene vil sørge for at UiA får Norges største regnekraft. Det gjør at Granmo vil utfordre de store teknologiselskapene og de kommersielle kreftene som dominerer dagens kunstige intelligens.
Han leder prosjekter som vil gjøre denne teknologien grønnere, mer rettferdig og tilgjengelig for alle.
– UiA skal lage en tjeneste som er bedre for miljøet ved å være mindre energikrevende og den skal gi gratis kunnskap til folket. Den er rettferdig, pålitelig og prioriterer alle, sier han.
Granmo har allerede utarbeidet en stor satsing med en spesiell algoritme for kunstig intelligens kjent som Tsetlin-maskinen.
Denne algoritmen kan sees på som hjernen til kunstig intelligens. Men en hjerne trenger også en kropp og muskler for å fungere. Superdatamaskinene fungerer som disse musklene, og de gjør at algoritmene kan jobbe lynraskt.
Det resulterer i at den kan løse avanserte oppgaver bedre enn mennesker, og kan avlaste samfunnet med tidkrevende oppgaver.
Samarbeider om helse og kriminalitet
– Vi har allerede studenter som utforsker denne algoritmen og trener den på nye problemer, slik at den blir smartere. For eksempel kan den analysere feil i bilmotorer ved hjelp av vibrasjoner, eller den kan oppdage hjertesykdommer i bilder før legen gir en diagnose. Hvis man gir den mye helsedata, vil den utvikle en helt ny type kunstig intelligens og bli som en superlege, sier Granmo.
UiA samarbeider med Sørlandet sykehus for å utføre analyser som skal forhindre medisinske feil før de skjer. Sammen med fredsinstituttet PRIO (Peace Research Institute Oslo) jobbes det for å utvikle modeller som kan forutsi konflikt og krig rundt om i verden.
I tillegg er det diskusjoner om hvordan verktøy for kunstig intelligens kan støtte etterforskning og forhindre kriminalitet, i samarbeid med Kripos og politiet.
UiA i verdenstoppen
De store samarbeidene og prosjektene gjør Granmo ekstra begeistret for høstens masterstudenter. Han ser frem til at masterstudenter innen kunstig intelligens og Artifical Intelligence and The Internet of Things vil spille en viktig rolle i å utvikle en rettferdig teknologi.
Både bachelor- og masterstudenter vil få tilgang til fasilitetene, slik at de kan delta i prosjekter og forskningsaktiviteter når som helst.
I dag er det flere valgmuligheter av studiesteder som tilbyr kunstig intelligens. Granmo mener at det er flere fordeler ved å velge UiA som studiested.
Både når det kommer til kunnskap og kompetanse, men også karrieremuligheter.
– Superdatamaskinene vil gi studentene en unik fordel i en tid hvor næringsliv og universiteter satser fullt på kunstig intelligens. De blir noen av veldig få som faktisk jobber med Norges største regnekraft. Det krever spesielle ferdigheter og verktøy, sier han.
Granmo mener studenter på UiA har mye å se frem til – med tanke på at UiA leder an i forskningen på kunstig intelligens i Norge, og har noen av de fremste forskerne i feltet.
– Vi har bygd opp kompetansen og forskningsgruppen siden 2002, og vi ligger i verdenstoppen innen forskning. Det betyr at vi har de fremste ekspertene som underviser om kunstig intelligens til neste generasjon, sier han.