Verktøylinje
Lov om straff (straffeloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Straffeloven - strl.
-
Første del. Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 100)
-
Kapittel 1. Straffelovgivningens virkeområde (§§ 1 - 8)
- § 1. Virkeområdet for de alminnelige bestemmelsene
- § 2. Folkerettslige begrensninger
- § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid
- § 4. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norge og på norske jurisdiksjonsområder mv.
- § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
- § 6. Særlig folkerettslig grunnlag til å strafforfølge
- § 7. Handling som anses foretatt på flere steder
- § 8. Adgangen til å strafforfølge forhold som er pådømt i utlandet
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om straff (straffeloven)
Første del. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 3. Grunnvilkår for straffansvar
§ 14.Krav om lovhjemmel
Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.
🔗Del paragraf§ 15.Medvirkning
Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.
§ 16.Forsøk
Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.
Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.
§ 17.Nødrett
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når
§ 18.Nødverge
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den
Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.
Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.
🔗Del paragraf§ 19.Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
🔗Del paragraf§ 20.Skyldevne
Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig.
Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av
Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne.
Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende tilstand som nevnt i annet ledd bokstav a og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.
§ 21.Skyldkravet
Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.
🔗Del paragraf§ 22.Forsett
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.
§ 23.Uaktsomhet
Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.
Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.
🔗Del paragraf§ 24.Uforsettlig følge
En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.
§ 25.Faktisk uvitenhet
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.
Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.
§ 26.Rettsuvitenhet
Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.
🔗Del paragraf