Verktøylinje
Lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Tjenesteloven
-
Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 5)
- § 1. Lovens formål
- § 2. Lovens alminnelige virkeområde
- § 3. Avgrensninger i lovens saklige virkeområde
- § 4. Forholdet til annen lovgivning
- § 5. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven)
nr. 1 (direktiv 2006/123/EF),
nr. 4 (forordning (EU) 2018/302)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1.Lovens formål
Lovens formål er å gjøre det enklere å etablere tjenestevirksomhet og yte grenseoverskridende tjenester, samtidig som et høyt kvalitetsnivå på tjenester og tvingende allmenne hensyn ivaretas, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg X punkt 1 (direktiv 2006/123/EF) om tjenester i det indre marked og punkt 4 (forordning (EU) 2018/302) om geoblokkering.
§ 2.Lovens alminnelige virkeområde
Loven gjelder for tjenester som går inn under EØS-avtalen del III kapittel 3.
Loven griper ikke inn i organisering og finansiering av offentlige tjenester, herunder plikter knyttet til utøvelsen av disse.
Loven griper ikke inn i utøvelsen av grunnleggende rettigheter.
Loven gjelder ikke for Svalbard.
🔗Del paragraf§ 3.Avgrensninger i lovens saklige virkeområde
Loven gjelder ikke for
§ 4.Forholdet til annen lovgivning
Bestemmelser i lov og forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen når det gjelder adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet, går ved motstrid foran bestemmelser i loven her.
Loven griper ikke inn i internasjonale-privatrettslige regler.
🔗Del paragraf§ 5.Definisjoner
I denne loven betyr
Kapittel 2. Kontaktpunkt og dokumentasjon
§ 6.Kontaktpunkt
En tjenesteyter har rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt til å fullføre alle fremgangsmåter som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet, herunder innlevering av dokumentasjon, melding, registrering og søknader, og få svar på disse.
Første ledd kommer ikke til anvendelse på fremgangsmåter, herunder kontroll fra ansvarlig myndighet, som etter sin art ikke kan gjennomføres elektronisk.
Kontaktpunktet skal viderebringe en henvendelse som det mottar, til ansvarlig myndighet. Gjelder det en frist for å rette henvendelse til ansvarlig myndighet, er det tilstrekkelig at henvendelsen er registrert mottatt i kontaktpunktet innen fristens utløp.
🔗Del paragraf§ 7.Rett til informasjon gjennom kontaktpunktet
En tjenesteyter eller tjenestemottaker kan kreve oppdaterte og elektronisk tilgjengelige opplysninger gjennom kontaktpunktet om
Tjenestemottaker skal ved henvendelse til kontaktpunktet også få generelle opplysninger om krav for å starte og utøve tjenestevirksomhet i andre EØS-stater, herunder regler om forbrukervern.
🔗Del paragraf§ 8.Dokumentasjon for at krav er oppfylt
En tjenesteyter eller tjenestemottaker som må legge frem et dokument for å vise at et krav er oppfylt, kan i stedet legge frem et dokument utstedt i en annen EØS-stat når det tjener samme formål eller viser at tilsvarende krav er oppfylt.
Ansvarlig myndighet kan kreve at et dokument utstedt i en annen EØS-stat blir fremlagt i norsk oversettelse. Et slikt dokument kan ikke kreves fremlagt i original, bekreftet kopi eller bekreftet oversettelse uten at dette følger av bestemmelser i lov eller forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, eller er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.
🔗Del paragrafKapittel 3. Tjenesteyters rett til å etablere seg
§ 9.Forbudte krav ved etablering av tjenestevirksomhet
Retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet kan ikke gjøres betinget av krav som direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat.
Følgende krav kan heller ikke gjøres gjeldende:
Annet ledd bokstav e gjelder ikke hvis ansvarlig myndighet er et bransjeorgan, en yrkessammenslutning eller annen yrkesorganisasjon.
🔗Del paragraf§ 10.Tillatelse for tjenestevirksomhet
Krav om tillatelse til å starte og utøve tjenestevirksomhet eller kriteriene for å gi tillatelse gjelder bare hvis tillatelsesordningen eller kriteriet
En tjenesteyter som allerede er etablert i en EØS-stat, kan ikke i forbindelse med søknad om tillatelse pålegges krav eller kontroll som etter sitt formål i hovedsak svarer til det som tjenesteyteren allerede har oppfylt i en EØS-stat.
Tillatelse gir tjenesteyteren adgang til å starte og utøve tjenestevirksomhet i hele riket. Tillatelse kan begrenses til hver enkelt etablering eller til et bestemt geografisk område, dersom begrensningen er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.
🔗Del paragraf§ 11.Saksbehandlingsfrister og gebyr mv.
Saksbehandlingsfristen for tillatelsesordningen regnes fra den dagen da nødvendig dokumentasjon har kommet inn til ansvarlig myndighet. Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes, og den skal meddeles søkeren før den opprinnelige fristen er ute.
Er fristen ute, anses tillatelse gitt, om ikke annet er fastsatt i eller med hjemmel i lov.
Etter å ha mottatt søknad med nødvendig dokumentasjon skal ansvarlig myndighet så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal opplyse om den frist som gjelder for saksbehandlingen, at tillatelse skal anses gitt dersom søknaden ikke er avgjort før fristens utløp, i de tilfellene dette får anvendelse, og klageadgang. Mangler nødvendig dokumentasjon fra søkeren, skal denne så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig dokumentasjon og opplyses om at saksbehandlingsfristen først løper fra det er gjort.
Gebyr for saksbehandlingen skal være rimelig og ikke overstige kostnadene ved saksbehandlingen.
🔗Del paragraf§ 12.Forholdet til forvaltningsloven ved søknad om tillatelse
For tillatelse som anses gitt i henhold til § 11 annet ledd, gjelder ikke forvaltningsloven §§ 23, 24, 25, 27 og 35 første ledd bokstav b. Frist for å sende meldinger etter forvaltningsloven § 35 tredje ledd annet punktum løper fra tidspunktet tillatelsen anses gitt.
Fristforlengelse i medhold av § 11 første ledd annet punktum er ikke enkeltvedtak.
Forvaltningsloven § 11 a annet og tredje ledd gjelder ikke ved søknad om tillatelse.
🔗Del paragraf§ 13.Varigheten av tillatelse
En tillatelse kan bare tidsbegrenses når
Paragrafen er ikke til hinder for vilkår om at tillatelsen faller bort om ikke virksomheten starter innen en bestemt frist.
🔗Del paragraf§ 14.Særregler ved begrenset antall tillatelser
Er antall tillatelser begrenset på grunn av knapphet på naturressurser eller teknisk kapasitet, skal saksbehandlingen innledes med offentlig kunngjøring. Tillatelse kan bare gis for begrenset tid. Ved utløp kan tillatelsen ikke forlenges uten videre eller innebære andre fordeler for tidligere innehaver eller noen som har særlige forbindelser til innehaver. Tildelt tillatelse kunngjøres offentlig.
§ 11 annet ledd får ikke anvendelse på tillatelser som beskrevet i første ledd.
🔗Del paragraf§ 15.Innehaverens plikt til å gi informasjon
Innehaveren av en tillatelse skal gi ansvarlig myndighet opplysning om
Kapittel 4. Midlertidig grenseoverskridende tjenesteyting
§ 16.Rett til å yte grenseoverskridende tjenester
En tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat har rett til å yte tjenester her i riket.
Krav som gjøres gjeldende overfor tjenesteyter må
§ 17.Unntak fra hovedregelen
§ 16 gjelder ikke for
§ 16 gjelder heller ikke for bestemmelser i lov eller forskrift som gjennomfører forpliktelser etter EØS-avtalen som nevnt i forskrift i medhold av § 27.
🔗Del paragraf§ 18.Unntak i enkeltsaker
§ 16 er ikke til hinder for at ansvarlig myndighet i særlige tilfeller treffer egnede og nødvendige tiltak overfor en tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat, for å ivareta sikkerheten ved tjenesten.
Tiltak i henhold til første ledd kan treffes kun dersom reglene for sikkerhetstiltaket ikke er harmonisert gjennom EØS-avtalen, og
§ 19.Rettigheter for tjenestemottakere
Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker som begrenser retten til å motta tjenester fra en tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat.
Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker fra en annen EØS-stat som forskjellsbehandler på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat. Tilsvarende forskjellsbehandling må heller ikke forekomme i en tjenesteyters alminnelige avtalevilkår. Første og annet punktum er likevel ikke til hinder for at det settes særskilte vilkår for å motta tjenesten når dette er begrunnet i objektive forhold.
Kongen kan gi forskrift om tiltak for å hindre geoblokkering og andre former for diskriminering på bakgrunn av kundenes nasjonalitet, bosted eller etableringssted.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre kontroll med at bestemmelsen overholdes. Kontrollen utøves i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og § 43. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan det ilegges et overtredelsesgebyr som den som vedtaket retter seg mot, skal betale.
Kapittel 5. Informasjonsplikt og ansvarsforsikring for tjenester mv.
§ 20.Informasjon til tjenestemottakere
Tjenesteyteren skal uten særskilt forespørsel opplyse tjenestemottaker om
Tjenesteyteren skal på forespørsel fra tjenestemottakeren opplyse om
Tjenesteyteren skal gi eller gjøre opplysningene etter paragrafen her tilgjengelige for tjenestemottakeren på en klar måte før avtale blir inngått. Opplysninger som nevnt i første ledd bokstav j og annet ledd bokstav c skal fremgå av alt informasjonsmateriale som beskriver tjenesten i detalj.
🔗Del paragraf§ 21.Ansvarsforsikring og sikkerhet
Ved etablering her i riket gjelder ikke krav om obligatorisk ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenesteyter som allerede gjennom etablering i en annen EØS-stat er dekket av ansvarsforsikring eller sikkerhet som i det alt vesentlige svarer til den obligatoriske ordningen. Gir ansvarsforsikringen eller sikkerheten bare delvis dekning, gjelder kravet om obligatorisk forsikring eller sikkerhet for den delen som ikke er dekket i etableringsstaten.
En obligatorisk ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenestevirksomheten kan oppfylles av kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper i enhver EØS-stat.
🔗Del paragraf§ 22.Markedsføring i lovregulerte yrker
Tjenesteytere i lovregulerte yrker har rett til å drive markedsføring av sin virksomhet og tjenester innenfor rammen av yrkesetiske regler og særskilt lovgivning. Slike begrensninger skal være begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med begrensningen, og skal ikke innebære forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat. Begrensningene skal ikke innebære et totalforbud mot markedsføring.
🔗Del paragraf§ 23.Virksomhet på flere områder
En tjenesteyter står fritt til å yte flere slags tjenester eller til å yte tjenester i samarbeid med andre tjenesteytere.
Første ledd er ikke til hinder for å sette krav knyttet til virksomhet på flere områder til
Kapittel 6. Tilsyn og administrativt samarbeid
§ 24.Tilsynskompetanse
Ansvarlig myndighet kan føre tilsyn med at en tjenesteyter som er etablert i en annen EØS-stat, overholder krav stilt i samsvar med §§ 16 og 17. For andre krav kan ansvarlig myndighet foreta inspeksjoner og andre undersøkelser når de er forholdsmessige og ikke begrunnet ut fra at tjenesteyteren er etablert i annen EØS-stat.
Loven begrenser ikke ansvarlig myndighets kompetanse til å føre tilsyn med tjenesteyter etablert i riket.
🔗Del paragraf§ 25.Bistandsplikt overfor myndigheter i en annen EØS-stat
Ansvarlig myndighet skal ved begrunnet forespørsel fra myndighet i annen EØS-stat yte bistand ved tilsyn med tjenesteytere. Bistanden skal gis uten ugrunnet opphold, innenfor rammen av norsk lov og i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27.
Bistand i henhold til første ledd omfatter
Ansvarlig myndighet kan ikke avstå fra å føre tilsyn med eller vedta sanksjoner mot en tjenesteyter etablert i riket, fordi tjenesten er utført eller har voldt skade i en annen EØS-stat.
Myndighet i annen EØS-stat skal gis samme tilgang til registre over tjenesteytere som ansvarlig myndighet har.
Ansvarlig myndighet kan anmode myndighet i annen EØS-stat om bistand på samme vilkår som fastsatt i annet ledd, jf. første ledd første punktum.
Opplysninger som ansvarlig myndighet får oversendt etter første og femte ledd, kan bare brukes i den saken som ligger til grunn for forespørselen. Tjenesteyteren skal underrettes hvis opplysninger gis i tråd med annet ledd bokstav c.
🔗Del paragraf§ 26.Varslingsplikt for ansvarlig myndighet
Ansvarlig myndighet skal straks varsle tilsvarende myndigheter i andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27, dersom den blir kjent med en fare for alvorlig skade på personers helse eller sikkerhet eller for miljøet, som voldes
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 27.Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av loven i samsvar med EØS-retten. Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for tillatelsesordninger til utfylling av reglene i loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
🔗Del paragraf§ 28.Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
§ 29.Endringer i andre lover
Når loven trer i kraft, endres andre lover slik: – – –
🔗Del paragraf