Eufonium: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 2. okt. 2023 kl. 23:41

Eufonium er et musikkinstrument i messingblåserfamilien. Den er stemt i B eller C (sjelden) en oktav under trompeten. En eufonium har 3 eller 4 ventiler, og ser ut som en liten tuba eller et stort althorn. Navnet stammer fra eufonion (gresk), som betyr velklang. En person som spiller eufonium kalles en eufonist.

Eufonium har i likhet med tuba, flygelhorn og althorn konisk boring, slik at rørdiameteren øker hele veien. Motsetningen er trombone- og trompetfamilien som har sylindrisk boring (diameteren er konstant frem til klokkestykket). Dette gir instrumentet en klang som gjerne betegnes å ha en rundere, mykere, fyldigere eller varmere klang enn trombonen, selv om de opererer i samme register. De fleste eufoniumer har en kvartventil som kan brukes i stedet for samtrykk av 1.- og 3.-ventilen. Kvartventilen gir ved normal stemming en renere tonehøyde («pitch»), samt bedre klang på grunn av enklere luftsøylegeometri.

Bruksområder

Eufonium er et svært vanlig instrument i musikkorps som messing- og janitsjarorkestre, og blir her ofte tilskrevet melodistemmer og soloer. I orkesterlitteraturen blir instrumentet sjelden brukt, og er derfor ikke et fast instrument i et symfoniorkester. Det blir dog benyttet av og til, for eksempel i Gustav Holsts Planetene og Ravels orkestrering av Modest Musorgskijs Bilder fra en utstilling. Et av de mest kjente tilfellene av bruk av eufonium i orkesterlitteraturen er Henry Woods Fantasia on British Sea Songs, som hvert år brukes i The Last Night of the Proms.

Forskjeller mellom eufonium og baryton

Det hersker en del forvirring rundt instrumentene eufonium og baryton, og navnene blir brukt en del om hverandre. Blant annet blir eufonium brukt om instrumenter med 4 ventiler, og baryton med 3. Dette er prinsipielt feil slik instrumentene er beskrevet over. Forvirringen skyldes i stor grad at man i Norge har hentet musikktradisjoner fra to forskjellige hold – Tysklands janitsjartradisjon og Englands brassbandtradisjon. I tradisjonell janitsjar hadde man barytonhorn (med ganske fri rolle, med mange soloer og motmelodier), og i tradisjonelle brassband har man flygelhorn, althorn, tenorhorn (tilhørende horngruppa) og eufonium (tilhørende tubagruppa). Siden de tyske barytonhornene har vært en mellomting mellom tenorhorn og eufonium, har man brukt navnet baryton på begge deler.

I dagens janitsjarkorps er eufonium, som er identisk med det britiske instrumentet, mer brukt enn baryton. Det anbefales derfor å bruke betegnelsen eufonium på de fleste instrumentene i denne instrumentgruppen, og barytonhorn og tenorhorn på de instrumentene som faktisk er barytonhorn og tenorhorn. Det man på norsk kaller tenorhorn heter på engelsk baritone. Tilsvarende blir althorn på engelsk kalt tenor horn. Baritone er stemt i B, althorn i Ess.

Konstruksjon og virkemåte

En moderne eufonium har tre topp-plasserte ventiler som spilles med høyre hånd. I tillegg er det en fjerde ventil plassert på skrå halvveis nede på høyre side av instrumentet. Denne ventilen spilles med venstre hånds langfinger. Noen barnemodeller av eufonium har bare de tre toppventilene; andre modeller har en fjerde toppmontert ventil som spilles med fjerde finger på høyre hånd. Også baryton har noen ganger en fjerde ventil montert. Klokkestykke kalles også sjallstykke. En moderne eufonium har et klokkestykke på cirka 30 centimeter. Noen modeller har cirka 28 centimeter.

Eufonium har et meget stort register – profesjonelle musikere bruker minst fire oktaver. Med bare tre ventiler opplever man store problemer med å intonere i det lavere leiet. Et fire-ventilers eufonium spiller kromatisk skala dypere enn en tre-ventilers.

Den fjerde ventilen er en kvartventil. Kvartventilen gjør det mulig å løse en del fingringsproblemer når man kan spille enkelte toner med alternative grep. På et moderne eufonium er kvartventilen koplet til et ekstra rør-system for å kompensere for urenheter på enkelte toner (kompensasjonssystem) og dette gjør det lettere å intonere.

At røret på instrumentet er konisk, resulterer i en mykere klang enn hos sylindrisk borete instrumenter. Det er vanskelig å beskrive den ekte, karakteristiske eufonium-klangen presist, men de fleste utøvere er enige i at en ideell klang er stor, mørk, fyldig, varm og myk. På den annen side finner vi ulike klangideal spredt geografisk. Mange foretrekker en hurtig, jevn vibrato og rund lyd; andre bruker mer åpen klang med saktere vibrato. Her er det også forskjell mellom «modeller» i for eksempel Amerika og Europa.

Fingersetting på eufonium er helt lik andre messinginstrumenter som trompet, kornett og tuba. Likevel opplever ofte nybegynnere spesielle problemer med tonekvalitet, intonasjon og register sammenlignet med nybegynnere på andre messinginstrumenter. I tillegg er det krevende å utvikle den store, varme klangen som er karakteristisk for eufonium.

Tidligere ble det i USA produsert dobbel-klokke-eufonium – et instrument med en ekstra ventil, med hvilken man kunne velge mellom to klokkestykker; en vanlig eufoniumklokke, og en med mer tromboneaktig klang. Dette instrumentet ble kun brukt tidlig på 1900-tallet.

Kjente eufonister

Steven Mead
David Childs
Tormod Flaten
David Werden
Bastien Baumet
Robbert Vos
Sverre Olsrud

Eksterne lenker

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{referanseløs}}
 [[Fil:Euphonium Boosey and hawkes.jpg|thumb|Eufonium]]
-'''Eufonium''' er et [[musikkinstrument]] i [[messingblåseinstrument|messingblåserfamilien]]. Den er stemt i B eller C (sjelden) en [[oktav]] under [[trompet]]en. En eufonium har 3-4 [[ventil]]er, og ser ut som en liten [[tuba]]. Instrumentet har samme konstruksjon som en tuba og [[althorn]], og det ligger mellom disse i størrelse.  Navnet euphonium kommer fra ''eufonion'' ([[gresk]]) som betyr velklang, og instrumentet har en varm, fyldig klang. En person som spiller eufonium kalles en eufonist.
+'''Eufonium''' er et [[musikkinstrument]] i [[messingblåseinstrument|messingblåserfamilien]]. Den er stemt i B eller C (sjelden) en [[oktav]] under [[trompet]]en. En eufonium har 3 eller 4 [[ventil]]er, og ser ut som en liten [[tuba]] eller et stort [[althorn]]. Navnet stammer fra ''eufonion'' ([[gresk]]), som betyr velklang. En person som spiller eufonium kalles en ''eufonist''.
-Eufonium har i likhet med tuba, [[flygelhorn]] og althorn [[konisk]] boring (rørdiameteren øker hele veien). Motsetningen er [[trombone]]- og trompetfamilien som har sylindrisk boring (diameteren er konstant frem til [[klokkestykke]]t). Dette gir instrumentet en helt annen klang enn trombonen, selv om de spiller i samme [[register]]; eufonium har en mye rundere klang.
+Eufonium har i likhet med tuba, [[flygelhorn]] og althorn [[konisk]] boring, slik at rørdiameteren øker hele veien. Motsetningen er [[trombone]]- og trompetfamilien som har sylindrisk boring (diameteren er konstant frem til [[klokkestykke]]t). Dette gir instrumentet en klang som gjerne betegnes å ha en rundere, mykere, fyldigere eller varmere klang enn trombonen, selv om de opererer i samme [[register]]. De fleste eufoniumer har en kvartventil som kan brukes i stedet for samtrykk av 1.- og 3.-ventilen. Kvartventilen gir ved normal stemming en renere tonehøyde («pitch»), samt bedre klang på grunn av enklere [[luftsøyle]]geometri.
-Euphonium kan være i flere toner stemt for eksempel så kan den være en B eller C baryton eller euphonium. Forskjellen på euphonium og baryton er at baryton har et tynnere sjalstykke. De fleste euphonium kan ha en kvartventil og den kan brukes i stedet for 1 og 3 ventilen sammen.
 ==Bruksområder==
-Eufonium er et svært vanlig instrument i forskjellige [[musikkorps]], [[brassband|messing]]- og [[janitsjarkorps|janitsjarorkestre]], og blir her ofte tilskrevet viktige stemmer og soloer. I orkesterlitteraturen blir den sjelden brukt, og er ikke et fast instrument i [[symfoniorkester]]. Det blir dog benyttet av og til, f.eks i [[Gustav Holst]]s [[The Planets|Planetene]] og [[Maurice Ravel|Ravels]] orkestrering av [[Modest Musorgskij|Modest Mussorgskys]] [[Bilder fra en utstilling]]. Et av de mest kjente tilfellene av bruk av eufonium i orkesterlitteraturen er nok i [[Henry Wood]]s ''Fantasia on British Sea Songs'', som hvert år brukes i ''The Last Night of the Proms''.
+Eufonium er et svært vanlig instrument i [[musikkorps]] som [[brassband|messing]]- og [[janitsjarkorps|janitsjarorkestre]], og blir her ofte tilskrevet melodistemmer og soloer. I orkesterlitteraturen blir instrumentet sjelden brukt, og er derfor ikke et fast instrument i et [[symfoniorkester]]. Det blir dog benyttet av og til, for eksempel i [[Gustav Holst]]s ''[[The Planets|Planetene]]'' og [[Maurice Ravel|Ravels]] orkestrering av [[Modest Musorgskij]]s ''[[Bilder fra en utstilling]].'' Et av de mest kjente tilfellene av bruk av eufonium i orkesterlitteraturen er [[Henry Wood]]s ''Fantasia on British Sea Songs'', som hvert år brukes i [[The Last Night of the Proms]].
 ==Forskjeller mellom eufonium og baryton==
-Det hersker en del forvirring rundt instrumentene eufonium og [[baryton (instrument)|baryton]], og navnene blir brukt en del om hverandre. Dels blir eufonium brukt om instrumenter med 4 ventiler, og baryton om de med 3. Dette er feil; det dreier seg om to forskjellige instrumenter.
+Det hersker en del forvirring rundt instrumentene eufonium og baryton, og navnene blir brukt en del om hverandre. Blant annet blir eufonium brukt om instrumenter med 4 ventiler, og baryton med 3. Dette er prinsipielt feil slik instrumentene er beskrevet over. Forvirringen skyldes i stor grad at man i Norge har hentet musikktradisjoner fra to forskjellige hold – Tysklands janitsjartradisjon og Englands brassbandtradisjon. I tradisjonell janitsjar hadde man barytonhorn (med ganske fri rolle, med mange soloer og motmelodier), og i tradisjonelle brassband har man flygelhorn, althorn, [[tenorhorn]] (tilhørende horngruppa) og eufonium (tilhørende tubagruppa). Siden de tyske barytonhornene har vært en mellomting mellom tenorhorn og eufonium, har man brukt navnet baryton på begge deler.
+I dagens janitsjarkorps er eufonium, som er identisk med det britiske instrumentet, mer brukt enn baryton. Det anbefales derfor å bruke betegnelsen eufonium på de fleste instrumentene i denne instrumentgruppen, og barytonhorn og tenorhorn på de instrumentene som faktisk er barytonhorn og tenorhorn. Det man på norsk kaller ''tenorhorn'' heter på engelsk ''baritone''. Tilsvarende blir ''althorn'' på engelsk kalt ''tenor horn''. Baritone er stemt i B, althorn i Ess.
-Forvirringen skyldes i stor grad at vi i Norge har hentet musikktradisjon fra to forskjellige hold – Tysklands janitsjartradisjon og Englands brassbandtradisjon. I tradisjonell janitsjar hadde man barytonhorn (med ganske fri rolle, med mange soloer og motmelodier), og i tradisjonelle brassband har man flygelhorn, althorn, [[tenorhorn]] (tilhørende horngruppa) og eufonium (tilhørende tubagruppa). Siden de tyske barytonhornene har vært en mellomting mellom tenorhorn og eufonium har man brukt navnet baryton på begge deler.
-Det vanligste instrumentet i janitsjarkorps i dag er instrumentet eufonium – som er identisk med det britiske eufonium. Det anbefales derfor å bruke betegnelsen eufonium på de fleste korpsinstrumentene, og barytonhorn og tenorhorn på de instrumentene som faktisk er barytonhorn og tenorhorn.
-Legg merke til at det vi på norsk kaller ''tenorhorn'' heter på engelsk ''baritone''. Tilsvarende blir ''althorn'' på engelsk kalt ''tenor horn''. Baritone er et B-instrument, althorn er stemt i Ess.
 ==Konstruksjon og virkemåte==
+En moderne eufonium har tre topp-plasserte ventiler som spilles med høyre hånd. I tillegg er det en fjerde ventil plassert på skrå halvveis nede på høyre side av instrumentet. Denne ventilen spilles med venstre hånds langfinger.
-{{opprydding}}
+Noen ''barnemodeller'' av eufonium har bare de tre toppventilene; andre modeller har en fjerde toppmontert ventil som spilles med  fjerde finger på høyre hånd. Også [[baryton (instrument)|baryton]] har noen ganger en fjerde ventil montert.
-En moderne eufonium har 3 topp-plasserte ventiler som spilles med høyre hånd. I tillegg er det en fjerde ventil plassert på skrå halvveis nede på høyre side av instrumentet. Denne ventilen spilles med venstre hånds langfinger.
+[[Klokkestykke]] kalles også [[sjallstykke]]. En moderne eufonium har et [[klokkestykke]] på cirka 30 centimeter. Noen modeller har cirka 28 centimeter.
-Noen ''barnemodeller'' av eufonium har bare de 3 toppventilene; andre modeller har en fjerde toppmontert ventil som spilles med 4.finger på høyre hånd. Også [[baryton (instrument)|baryton]] har noen ganger en 4. ventil montert.
-[[Klokkestykke]] kalles også [[sjallstykke]]. En moderne eufonium har et [[klokkestykke]] på ca. 30 cm. Noen modeller har ca. 28 cm.
-Eufonium har et meget stort [[register]] – profesjonelle musikere bruker minst 4 [[oktav]]er. Med bare 3 ventiler opplever man store problemer med å [[intonere]] i det lavere leiet. En 4-ventilers eufonium spiller [[kromatisk skala]] dypere enn en 3-ventilers.
+Eufonium har et meget stort [[register]] – profesjonelle musikere bruker minst fire [[oktav]]er. Med bare tre ventiler opplever man store problemer med å [[intonere]] i det lavere leiet. Et fire-ventilers eufonium spiller [[kromatisk skala]] dypere enn en tre-ventilers.
-Den fjerde ventilen er en [[kvartventil]]. Kvartventilen gjør at man kan løse endel fingringsproblemer når man kan spille enkelte toner med alternative grep.
-På en moderne eufonium er kvartventilen koplet til et ekstra rør-system for å [[kompensere]] for urenheter på enkelte toner (kompensasjonssystem) og dette gjør det lettere å [[intonere]].
+Den fjerde ventilen er en [[kvartventil]]. Kvartventilen gjør det mulig å løse en del fingringsproblemer når man kan spille enkelte toner med alternative grep. På et moderne eufonium er kvartventilen koplet til et ekstra rør-system for å [[kompensere]] for urenheter på enkelte toner (kompensasjonssystem) og dette gjør det lettere å [[intonere]].
-At røret på instrumentet er [[konisk]], resulterer i en mykere [[klang]] enn hos [[Sylinder|sylindrisk]] borete instrumenter. Det er vanskelig å beskrive den ekte, karakteristiske eufonium-klangen presist, men de fleste utøvere er enige i at en ideell klang er stor, mørk, fyldig, varm og myk. På den annen side finner vi ulike ''klangideal'' spredt geografisk. Mange foretrekker en hurtig, jevn [[vibrato]] og rund lyd; andre bruker mer beintfram, åpen klang med saktere vibrato.  Her ser vi også en sammenheng med hvilke ''modeller'' man foretrekker i for eksempel [[Amerika]] og [[Europa]].
+At røret på instrumentet er [[konisk]], resulterer i en mykere [[klang]] enn hos [[Sylinder|sylindrisk]] borete instrumenter. Det er vanskelig å beskrive den ekte, karakteristiske eufonium-klangen presist, men de fleste utøvere er enige i at en ideell klang er stor, mørk, fyldig, varm og myk. På den annen side finner vi ulike ''klangideal'' spredt geografisk. Mange foretrekker en hurtig, jevn [[vibrato]] og rund lyd; andre bruker mer åpen klang med saktere vibrato. Her er det også forskjell mellom «modeller» i for eksempel [[Amerika]] og [[Europa]].
-Fingersetting på eufonium er helt lik andre messinginstrumenter som [[trompet]], [[kornett]] og [[tuba]]. Likevel opplever ofte nybegynnere spesielle problemer med ''tonekvalitet'', ''intonasjon'' og [[register]] sammenlignet med nybegynnere på andre messinginstrument.  I tillegg er det svært vanskelig å utvikle den store, varme klangen som er karakteristisk for eufonium.
+Fingersetting på eufonium er helt lik andre messinginstrumenter som [[trompet]], [[kornett]] og [[tuba]]. Likevel opplever ofte nybegynnere spesielle problemer med tonekvalitet, intonasjon og [[register]] sammenlignet med nybegynnere på andre messinginstrumenter. I tillegg er det krevende å utvikle den store, varme klangen som er karakteristisk for eufonium.
 Tidligere ble det i [[USA]] produsert ''dobbel-klokke-eufonium'' – et instrument med en ekstra ventil, med hvilken man kunne velge mellom to klokkestykker; en vanlig eufoniumklokke, og en med mer tromboneaktig klang. Dette instrumentet ble kun brukt tidlig på [[1900-tallet]].
+== Kjente eufonister ==
+* [[Steven Mead]]
+* [[David Childs]]
+* [[Tormod Flaten]]
+* David Werden
+* Bastien Baumet
+* [[Robbert Vos]]
+* Sverre Olsrud
 == Eksterne lenker ==
@@ Linje 43: / Linje 47: @@
 * [http://video.google.com/videosearch?sourceid=navclient&rls=GGIE,GGIE:2008-50,GGIE:en&q=euphonium&um=1&ie=UTF-8&ei=1KipSaPkG4W80AWfu_mzAg&sa=X&oi=video_result_group&resnum=8&ct=title# Euphonium-videoer]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
-== Kjente eufonister ==
-* [[Steven Mead]]
-* [[David Childs]]
-* [[Tormod Flaten]]
 {{Autoritetsdata}}