Bruker:KjellG/Oslofjorden

KLADDESIDEN

Se også denne siden: fra engelsk WP

Artikkeltittel??
Salget ved Oscarsborg
Tysk angrep i Oslofjorden 9. april (utvide artikkelen)
Bluchers kamp ved Oscarsborg
oscarsborg i kamp
???

Referanse: Marinekaptein A N Hovland Da Blucher ble senket, VG 6/5-53 side 3. Konstruktør av Centralsikteapparat, stedfordtredende i 1906, kapteinlt Karlsen sammen med Anderssen, 6,5 og 7,6 kn

Referanse: ANHovland:Ikke kanoner men torpedoer senket Blucher VG - 13.04.1953 - Side: 3

han attesterer, at han brukt e mitt

c Central sikteapparat for Torpedobatter i e r » ved senknin gen av «Blucher *. Likeså anføres 3 sitater (oversatt ) som jeg har tatt ut fra den sist ankomne bok om krigen, nemlig: «Den tyske besettelse av Danmark og Nor ge 1940» . Boken er skrevet av professor Dr. Valther Hubatcn og utarbeidet for . «Inetititut for Folkerett ved Gdttingen Universitet ». På side 91 står der : «Maskinene gikk for full kraft , men rore t hadde klemt seg fast , så sjefen måtte styre med propellerne for å hindre at skipet løp mot fj ellet ved Nordre Kahoimen. Mens det ennå var 1 dreining Xikk tBltich er» fra et for - trinlig kamuflert eldre torp edoba tteri på Kahoimen på 400 meters avstand 2 tor pedotreffere , hvorved begge maskiner stoppet. Kl. 7.23 kantret «Blucher» etter

Referanse: Major Sødem: Da Oscarsborg reddet Kongehuset og Regjeringen VG - 09.04.1953 - Side: 3 Nevner IKKE noe synging Oppsetnin gen med befal var som folger , idet jeg bruk er de gradei som befalet da hadde: Loytnant Bonsak — nestkommanderende. Han s piftja? var i batteriet ved kanonene . Fenr ik Høye — sjef for komman - doplassen . Hans plass var i komcanttopiftssgri. Sersjant Rekken — *»T>np)rr>TTn . niand ir ved kan on 1. Hans plass var på kanonen. Sarsjant Strøm — Wnnnfr nmmandflr ved kan on 2. Hans plass var også på kanone n. TU den tred je kanonen hadde jeg ikke personen. Ved å brin ge

Kampene i Drøbaksundet skjedde i den indre og trangeste del av Oslofjorden den 9. april 1940 mellom Oscarsborg festning og den inntrengende tyske flåtestyrken, Kampgruppe O, også omtalt som kampgruppe 5, med den tunge krysseren «Blücher» i tét. Tysklands invasjon av Norge i German invasion of Norway var i gang. Dette var samtidig starten på Annen verdenskrig i vest Europa og slutten på Phony War.

Oscarsborg Fortress engaged a German fleet sailing up the Oslofjord with the objective of seizing the Norwegian capital and capturing Haakon VII, the Norwegian king, and his government. At the time of the battle, the aging fortress' Main Battery of guns was over forty years old and the installation had been relegated to training coastal artillery servicemen, leading the Germans to disregard the fortress' defensive value. Furthermore, the most powerful weapon of the fortress was a torpedo battery, which no one but the Norwegian military knew about.

In the end, the fortress' armament worked flawlessly. By sinking the lead ship of the German armada headed for Oslo Oscarsborg Fortress saved the Norwegian king and government from being taken captive in the first hours of the invasion.

Før kampene tok til

As the political situation was chaotic, the ageing 64 year commander, oberst Birger Eriksen had not received any clear orders and had received no notice as to whether the approaching warships were German or Allies. He was well aware that Norway was officially neutral, but that the government was inclined to side with the British in case of direct Norwegian involvement in the war. As he was about to give orders to fire, Eriksen said: "Either I will be decorated or I will be court-martialed. Fire."

Apart from the officers and NCOs, almost all soldiers manning the fortress were fresh recruits, having only been conscripted seven days before, on 2 April. Because of the influx of four hundred and fifty fresh recruits, the fortress' naval mines were not deployed on 9 April. Part of the recruits' training was to lay the mine barrier, a process planned for a few days later.

Hovedbatteriet

Bare mannskap til en kanon

Torpedobatteriet

Sjefen i torpedobatteriet på Oscarsborg hadde været sykmeldt siden mars 1940. I hans sted tiltrådte den pensjonerte kommandørkaptein Andreas Anderssen. Anderssen var da statslos og bodde i Drøbak. Den 8. april hadde Anderssen vært på tjenestereise til minestajonen Fredrikstad og var vendt hjem om kvelden. Anderssen skulle vise seg verdig oppgaven med å lede festningens mest dødelige våpen. Han hadde tjenestegjort i torpedobatteriet allerede fra 1909 og hadde førstehånds kjennskap til de aldersstegene våpnene. Da han ble innkalt i mars var det 13 år siden han gikk av med pensjon fra stillingen som sjef for torpedobatteriet i 1927.

[[Fil:Oscarsborg_Torpedobatteriet_oppriss.jpg|thumb|Snitt-skisse av torpedobatteriet]] ** [[Fil:Oscarsborg_Torpedobatteriet_planriss.jpg|thumb|Plan-skisse av torpedobatteriet]]

Batteriet er innsprengt med en hule i fjellet på Nordre Kaholmen. Torpedoene ble ladet i tre åpne «rammer» eller «heisstoler». Disse blir låret ned i sjøen inne i fjellet. Ved avfyring skytes ikke torpedoen ut. Torpedoens trykkluftmotor startes og torpedoen forlater selv styreskinnene i rammen og går ut gjennom en av de tre undersjøiske tunneller. Hver ramme hadde plass til to torpedoer og batteriet hadde ni skarpe torpedoer tilgjengelig. Torpedoene var kommet tilbake fra overhaling på Karljohansvern ved Horten så sent som kvelden før! ref Binder.

Andreassen valgte å lade med én torpedo i hver ramme. Ref Andreassen.

Slaget

Alarmen går

Om kvelden 8. april var alt stille på Oscarsborg, enkelte av mannskapene hadde kveldsperm som vanlig. Litt før midnatt observerer vakbåten «Pol III» fremmede fartøyer ved Ferder. Det kom til en kort trefning mellom Pol III og den tyske «Albatros» og «Pol III» måtte oppgies. Med radio og raketter rakk de å varsle om inntrengerne. Meldingen ankom Oscarsborg nær midnatt.

Kl 0015 varsler Oberst Eriksen politimesteren i Drøbak, som iverksetter evakuering av byen. kommandørkaptein Anderssen ble kalt inn. Andersen trakk omgående i sin gamle uniform og skaffet seg båtskyss til festningen. Fra Kopås batteriet etterspørres vannstanden i fjorden for å korrigere avstandsmåleren, orografen. I torpedobatteriet var 9 skarpe torpedoer tilgjengelig. De tre rammene, hver med plass for to torpedoer, ble ladet med én torpedo i hver. Batteriet ble forhåndsinnstilt til maksimum spredning med søndre ramme stilt 10 gader mot sør og nordre ramme stilt 10 grader mot nord. Deretter ble avfyringsdrill repetert. Anderssen skulle ta oppstilliing i centralsiktet rett over midtre ramme, minør ??? i søndre sikte med forholdsordre om umiddelbart å overta dersom Anderssen skulle falle fra - en forholdsregel som nær kom til anvendelse.

Kl 0100 har kommandanten en samtale med major Færden, Bolærne. De inntrengende krigsskip må være tyske eller engelske. Klokken 02 har regjeringen møte, den er da klar over at angrepet er tysk, Oscarsborgs kommandant får ikke melding om dette. Ut over natten mottar festningen en rekke meldinger fra Ytre Oslofjord. Disse er er uklare og forvirrende. Ettervert får en inntrykk av at det hele stilner og at det ikke er noen umiddelbar fare. Ved Oscarsborg får deler av mannskapene tillatelse til å «slange seg».

Anderssen beslutter å fordele de tilgjengelige torpedoene med to i hver av de største fartøyen og én i hver av de følgende.

Inntrengernes nasjonalitet?

I grålysningen ca kl 0330 gikk den mørklagte eskadren med «Blücher» fremst, inn i Drøbaksundet, fart 6 knop. Like etter ble de oppdaget av vaktfartøyet «Alpha» som bestrøk «Blücher» med lyskaster. Lyskasteren søkte over fartøy og oppklaringsfly på leting etter navn eller nationalkjennetegn. Ref Binder. Like etter oppdaget en enda et fartøy, vaktfartøyet «Furu» like under «Blücher»s baug og lanternene ble kortvarig tent for å unngå kollisjon. Vaktfartøyene patruljerte innløpet til Drøbaksundet. Fartøyene melder til Filtvedt at «to større mørklagte fartøyer passerer og at det er hørt tysk tale ombord.» I signalloggen ved Oscarsborg er innført kl 0338; «Filtvedt melder at to større, mørklagte fartøyer passerer». Ref?? Informasjonen bli gjentatt kl 0340. Signalsjournalen sier ikke noe om nasjonalitet. Andre kilder mener at nationaliteten ble formidlet til Eriksen, men denne mente at det ikke ville være mulig å avgjøre fartøyenes nasjonalitet under de rådende siktforhold. Ref Fjeld.

Det er dermed uklart om Eriksen konkret fikk noen melding om nasjonalitet. En må imidlertid anta at han var vel kjent med senkningen av det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» ved Kristiansand den 8. april og at det var rapportet en større tyske skipseskadre som passerte Danmark for nordgåede. ref?

Deretter får kommandanten melding fra Stjernås (koordinater:59|34|28N 10|39|08E )at 3 kryssere og 2 mindre fartøy passerte 0358. Tidspunktet på denne meldingen er påfallende idet orografstasjonen på Stjernås ligger nær vis a vis Filtvedt.(59|34|16N10|37|04) Trolig er det en skrivefeil for 0338. Klokken 0418 meldes fra Drøbak at 5 skip, et stort i tet og fire mindre påfølgende er for inngående.

Kl 0435, ca idet den andre torpedoen treffer, mottar en på Oscarsborg melding fra minesveiperen «Otra» om at fartøyene er tyske. Meldingen var sent til Karljohansvern i Horten kl 0410, men kommunikasjonsproblemer forsinket varselet til Oscarsborg.

Hovedbatteriets virkning

Hovedkommandoplassen for Oscarsborg er på Håøya nordvest for Kaholmen. Under de spesielle forholdene som hersket i 1940 valgte Eriksen å ta oppstilling i Hovedbatteriets kommandoplass på østre flanke.

Kranfartøy II, et lite hjelpefartøy til utsetting av miner og lignende oppdrag ved festningen, ligger til kai i Drøbak. De oppdaget den inntrengende flotiljen og meldte til festningen. I Hovedbatteriet hadde en problemer med å se målet. Tåka lå mot Hurumsiden og gjorde siktforholdene vanskelige. Fra Kopås på Drøbaksiden var sikten klarere og de kunne tidlig følge målet og ventet bare på ildåpning. I Hovedbatteriet anviste orografen avstanden til 1800m. (Lt Høie har engang fortalt meg at filamentet på orografen falt ut i de mest kritiske øyeblikk. Finnes de noen referanse til dette utsagnet?) Som en del av drillen ved batteriet skulle kanonbetjeningen kjenne avstanden til alle kjente landemerker. Eriksen hadde vært kanonkommandør i Hovedbatteriet i 1905 (referanse??) og mente avstanden var feil - han beordret 1400m. En annen årsak til problemene med avstandsmålingen er at operatøren på en orograf må kunne se målets vannlinje for å oppnå god presisjon. Flere av festningens lyskastere var ute av drift grunnet kjelesjau.ref?? Kun lyskasteren på Kranfartøy II var i drift og denne opplyste målet bakfra sett fra Hovedbatteriet. Operatøren på lyskasteren forsøket å avhjelpe dette ved å bevege lyskasteren slik at en skulle få et så godt inntrykk av målets siluett som mulig.

Første treffer fra Hovedbatteriet

Kl 0421 9. april 1940 ga Oberst Eriksen ordre til ildåpning fra Hovedbatteriets 28 cm kanoner, avstand 1400m, mot det fremste fartøyet i den ukjente flotiljen.

elevasjonen var dermed satt, men på kanonene var det vanskelig å følge målet i side. Tåka gjorde det umulig å se i siktekikkertene som manglet gulfilter, alt ble bare gråhvitt. Kanonkommandøren beordret å sikte over kikkerten. En brukte kikkerten nærmest som et gammelt skur-korn sikte og det kom til skudd.

Festningen åpnet ild med brisantgranater på 255 kg. Direkte ildåpning med skarp ammunisjon uten foregående varselskudd kan sees som et brudd på reglementet i nøytralitetsvernet. Var

• • firing them 'in anger' was a violation of the pre-war Norwegian rules of engagement which dictated warning shots be fired first, as had been the case at Oslofjord Fortress further down the fjord.

Oberst Eriksen begrunnet senere sin beslutning med at det allerede var skutt både varselskudd og skarpe skudd fra Rauøy og fra Bolærne ca 4 timer tidligere. Ved at fartøyene på tross av dette hadde forsatt sin fremmarsj mente han seg berettiget til å betrakte inntrengerne som fiender og handle deretter.

Oberst Birger Eriksen
Kommandant på Oscarsborg 9 April 1940.

Kart over Oslofjord og Oscarsborg.

En av de tre 28cm kanonene i Hovedbatteriet.

På brua på «Blücher» sto nestkommanderende Fregattenkapitän (norsk oversettelse) Erich Heymann. I sin stridsrapport beskriver han det slik: Den første trefferen kom inn over den fullbestatte brua. Fra neden slo den inn i hovedkommandoplassen for luftvernet. 2. artillerioffiser Kapitãnleutnant (kapteinløytnant) Hans-Erik Pochhammer samt en rekke soldater var umiddelbart døde. En rekke ble sterkt skadet. Det meste av ledelsen i luftvernartilleriets ledelse falt. Høyere opp i «Fremre mers» (Vormars) ble ingen skadd. På brua merket en lufttrykket og det fløy sløssprengte deler omkring. Luftvernets kommandoplass er i fremre mast over brua. Trefferen «satte også målanviseren ut av drift». (ref Binder) Blücher har en stor målanviser i toppen av fremre mast. Masten ble slått skjev og gjorde denne ubrukelig. Trolig var også forbindelsen fra målsøkeren til fremre ildlederrom (rechenstelle/computor room) brudt. Målsøkeren på taket av brua var også meget utsatt. Trefferen var imidlertid høyt over det ideelle målet - vannlinjen - og gjore liten skade. Blüchers kommandant beordret umiddelbart «Full fart forrover» og ga order om ildåpning. Umiddelbart spilte Büchers 10,5cm og 37mm skyts opp.

Andre treffer fra Hovedbatteriet Det andre 28cm teffet kom lavere mellom skorsteinen og stormasten. Her antente det en kraftig brann i området ved flyhangaren. Skuddet kom lavere og virkningen slo også delvis gjennom panserdekket til området ved turbinrom T1 og E-verk 1, men uten å føre til alvorlig utfall. Ref Binder

Derpå fulgte treffer etter treffer fra 15 cm batteriet på Kopås.

Fra Hovedbatteriet oppfattes treffene annerledes. Eriksen og ?? mener at 28cm treffene kom i motsatt rekkefølge. ref Fjeld. Siktforholdene var vanskelige og begge 28cm og de tre første 15cm treffene inntraff meget nær hverandre i tid. Det kunne derfor være vanskelig å oppfatte dette fra ca 1400m. Andre norske kilder hevder at mens det første 28cm treffet kom i flyhangaren, kom det andre 28cm treffet i A-tårnet og kastet deler av dette overbord.Hverken Oberbootsmannsmaat Onnen, Oberfeuerwerksmaat Fraatz i A-tårnet eller tårnkommandant, Oberstückmeister Kröger i B-tårnet melder om noen slik treffer.ref Binder

Idet «Blücher»s maskiner spiller opp etter ordren om full fart forrover for raskest mulig å få skipet ut av skuddfeltet til de norske batteriene, oppstår et nytt problem ombord. Skuddene har ødelagt signaloverføringen til roret og skipet lå med babord ror og skipet dreier kraftig i retning Kaholmene. Normalt styres rormaskinen elektrisk fra kommandobrua. Denne forbindelsen ble ødelagt av de norske artilleritrefferne. Rormaskinen ligger under panserdekket langt akter. Her er et eget håndstyrerom og roret kan manøvreres manuelt herfra. Telefonforbindelsen til maskinrommet ble brudt, trolig også forbindelsen til håndstyrerommet. Det er dermed tidkrevende å bringe kurskommandoer fra bro til håndstyrerom. Avstanden er nær 100 m og en må ned tre dekk fra hoveddekket. Over talerør beordret Woldag full fart akterover på styrbord sidepropell slik at kursen gjenopprettes. Skipet skyter fart og ombord mener en at en snart kom opp i ca 15 knop. (ref Binder)

There was only time for the Main Battery to fire these two rounds, due to their slow reload time with only 30 untrained recruits manning them at the time. Only one gun crew of actual artillerymen was available and two guns could only be made operational by splitting the real gunners between the two guns and using non-combatant privates to assist the gunners. The personnel pressed into service on the main guns included cooks woken up to man the Main Battery. There was no time to reload; there even was no time to fire the third gun, Josva (Joshua), which was loaded, but unmanned.

The reason for the significant effect of the two 28 cm rounds on the Blücher was that the first round penetrated the side of the ship and exploded inside a magazine containing cans of oil, smoke dispensers, incendiary bombs, aircraft bombs for the cruiser's Arado Ar 196 reconnaissance seaplanes and depth charges. The bulkheads on that deck were blown out and the burning oil developed into an intense fire. The second 28 cm shell also knocked out the electricity central for the ship's main guns, rendering them unable to return fire.

(Trolig ikke riktig. Blucher har 3 stk E-verk, ikke alle ble slått ut. E-verk 3 lå i skipsbunnen under kommandobrua og leverte strøm til skipet sank. )

Kopås og Husvik batteriene

Batteriene Kopås og Husvik på Drøbaksiden åpnet ild umiddelbart etter ildåpning fra Hovedbatteriet. Kopås først med 2*3 salver, deretter kanonvis skyting. På Kopås var fremkjørt 10 skudd pr kanon. 1.kanon ble tomskudt, de øvrige hadde 2-3 og 5-6 skudd igjen ved ild opphør. «Blücher» mottok 13 treffere fra Kopås før de la ilden over på «Lutzow». Fra Husvik fikk en inn ca tretti 57mm.(ref Engdal). Nesset batteri med tre (fire??) 57mm kom ikke til skudd.

While fire raged aboard the Blücher, the secondary Norwegian coastal batteries pelted her with guns ranging in calibre from the two small 57 mm pieces at Husvik, intended to protect the fortress' missing naval mine barrier, to the three 15 cm guns of the Kopås Battery on the eastern side of the fjord. The larger guns wrought havoc on board the cruiser while the 57 mm guns concentrated on the cruiser's superstructure and the anti-aircraft weapons, and were partially successful in suppressing the fire from her light artillery as the Blücher slowly sailed past the fortress. The Husvik battery had to be abandoned when Blücher passed in front of it and fired her light AA guns directly down into the positions. Although the main building at the battery caught fire, the Norwegians suffered no casualties. All in all thirteen 15 cm rounds and around thirty 57 mm shells hit the German cruiser as it passed the guns of the fortress' secondary batteries. One of the 15 cm rounds from Kopås disabled the Blücher's steering system and forced the cruiser's crew to steer her using the engines and propeller to avoid running aground. The fire fighting system on the Blücher was also knocked out by shell fragments from the two Norwegian batteries, making attempts to control the fires aboard the ship and rescue the many wounded much more difficult.

Straks Oscarsborg åpnet ild ga kommandant Woldag ordre om ildåpning. 10,5 cm batteriene og de mindre 3,7cm batteriene åpnet umiddelbart opp. Første 28cm treffer hadde satt 2.ildlederoffiser, sjef for luftvernet ut av spill, straks overtok 3. ildlederoffiser og alle kanoner har egene siktemidler. Ilden var imidlertid lite effektiv idet en hadde vankeligheter med utpeke mål. De fleste skuddene fra «Blücher» gikk over de norske stillingen.

Hovedskytset, 20,3cm kanonene på «Blücher» forble tause. Avstandsmåleren i toppen av hovedmasten var trolig slått ut av stilling av første 28 cm treffer. Avstandsmåleren på taket av kommandobrua like under Ha Fa stand var trolig også slått ut. i likhet med de øvrige kanonene har 20,3cm batteriene egene sikter. Innebygget i B-tårnet er også fremre avstandsmåler. Tårnene var frem til tropedotrefferne ubeskadiget og operative. En hadde imidlertid vansker med å finne militære mål. Tidvis var også mulige mål rett forut og en ville skutt bort egen baug. ((Binder)

Skuddvekslingen varte bare 5-7 minutter. Da ildgivningen opphørte fra begge sider, «senket det seg en dødlig stillhet over hele skipet».

Artilleriduellen sett fra «Blücher»

Torpederingen

Fil:Oscarsborg Torpedobatteriet kart.jpg

Kartskisse av torpedobatteriets skuddfelt med animasjon av torpederingen

Ca kl 0425 blir «Blücher» synlig fra torpedobatteriet. Avstanden er ca 500 meter. Siktet i torpedobatteriet er primitivt, det ligner på et skur-kornsikte. Rammene er forhåndsinnstilt og målet følges ikke. Dermed står også siktet fast og avfyring må skje når målet passerer siktlinjen. Med en torpedohastighet på 30 knop vil gangtiden være ca 30 sekunder for 500 m. I tillegg vil målets kurs, hastighet og avstand innvirke. En må sikte og avfyre ca 30 sekunder før treffpunktet. Til hjelp ble det ca 1920 oppfunnet et torpedosikte^{[trenger referanse]} der en kunne stille inn forhandsinnstilt torpedokurs, torpedohastighet og målet hastighet. Siktevinkelen vil justeres tilsvarende. En hadde ingen instrumenter i torpedobatteriet til å fastslå målets hastighet. I tillegg måtte en korrigere for strømmen i sundet. Dette kunne gjøres som et tillegg eller fratrekk i målets hastighet. Orografen på Kopås kunne imidlertid gi en indikasjon, men 9. april synes det som om Anderssen kun stolte på øyemål og sin erfaring(Hansen)

Fil:Oscarsborg Torpedobatteriet sikte.jpg

Siktet i torpedobatteriet 1940

Anderssen vurderer målets hastighet til ca 7 knop og setter siktet. Ca 0330 fyres første torpedo. Torpedoene ligger på styreskinner i en åpen ramme. De skytes ikke ut med trykkluft som i et torpedorør, men går selv for egen motor etter at de er startet.

Torpedoene som ble brukt var levert da torpedobatteriet ble bygget og var nå 40 år gamle, et utdatert våpen? Torpedoen som et brukbart våpen var oppfunnet avengelskmannen Robert Whitehead i 1866 og vel utviklet i 1900. Whiteheads grunnkonstruksjon var den overveiende torpedokonstruksjonen til etter andre verdenskrig. (Ref The Devils device). Så sent om i 1982 ble det valgt torpedoer av en 50 år gammel konstruksjon under senkningen av krysseren Belgrano. Ref The Dev.dev.

Torpedoene i torpedobatteriet var produsert av Whitehead i Fiume i daværende Østerrike-Ungarn. Torpedoskudd var billige og det var gjennomført mer enn 200 øvelsesskudd fra batteriet tidligere. Mannskapene hadde dermed opparbeidet god øvelse og en kunne være ganske sikker på at de ville gå korrekt. Hva med skyting med skarpe torpedoer??? ref??

Anderssen mener at første torpedo traff under kommandobrua Ref Anderssen. Dette treffet kom noe langt fremme og Anderssen korrigerte målets antatte hastighet før neste skudd. Ganglengde for «Blücher» fra siktelinjen for første ramme til siktelinjen for centralrammen er ca 300 m, eller ca 1,5 minutt ved 6 knop. Derved må andre torpedo skytes ca 1 minutt etter første treffer. Avstanden er nå redusert til ca 400 m grunnet sundets form og centralrammens skuddretning nær tvers på målets kurs. Andre torpedo ble skutt - det ble fulltreffer midtskips og Anderssen mener han traff ca under flyhangaren.

Hvor traff torpedoene?

Anderssen referer at første treffer var under kommandobrua, andre treffer under flyhangaren. Under kommandobrua tilsvarer ca spant 130. Her ligger E-verk 3 med de fire dieselagregatene. Belysningen på «Blucher» fungerte til hun sank. Da E-verket ble rømt, var ordren at «dieselen skulle gå». Ref Binder side. Dette antyder at første torpedo ikke traff ved spant 130. Den kan ha truffet noe lenger fremme ved spant 135/140, men ikke lenger frem da magasinene under B-tårnet ikke ble truffet. ref Binder side. Når Andersen angir under «kommandobrua», kan første torpedo ha truffet i kjelerom K3, mellom kommandobrua og fremre mast. En slk treffer ville i mindre grad sette det totale fremdriftsmaskineriet ut av spill. Største fare vil være vanninntrengning og derav ustabilitet i fartøyet. En slik treffer må ansees som en nær fulltreffer. Den andre trefferen referer Anderssen til i området under flyhangaren. Dette er i området spant 85, turbinrom T2/3 - spant 95, kjelerom K1. Dette er «Blücher»s mest sårbare tverrsnitt! En treffer i turbinrommet vil kunne slå ut sidemaskinene og kutte damptilførselen til turbinrom T1 for midtpropellen. Samtidig vil E-verk 1 og E-verk 2 falle ut. Fartøyet vil miste all fremdrift, ca 2/3 av strømtilførselen og ta inn mye vann.

På «Blücher» mener en at denne trefferen kom nær spant 85, i turbinrom T2/3, «Blücher»s mest sårbare tverrsnitt. Ref Binder og .. Enkelte kilder antar at torpedoene ble skutt samtidig og dermed parallelt. En antar dermed at første treffer var i kjelerom K1 og andre treffer i turbinrom T2/3.Ref Koop side 128. Det er også en tysk antagelse om at kjelerom K 1 ble ødelagt av artilleritreffere og at begge turbinrom T 1 og turbinrom T2/3 ble ødelagt av torpedorer. Ref Koop side 126.

I torpedobatteriet hadde en fortsatt en torpedo igjen i nordre ramme, men trefferne var så gode at Anderssen valgte å ikke bruke denne og heller spare den til eventuelle nye mål slik han hadde planlagt. De to tomme rammene ble omgående ladet på nytt og batteriet var fullt ladet og klart ca kl 0440. Ref Andreassen

Resten av flåten vender om

By the time the Blücher sank, the remaining naval force destined for Oslo had long since turned around and retreated back down the fjord. Unaware of the torpedo battery, the commander of the «Lützow» assumed the flagship had hit mines and at 0440hrs the decision was made to turn back and land the invasion forces out of range of Oscarsborg. The planned coup against Oslo to force the surrender of the Norwegian government was replaced by a land advance up the Oslofjord.

As the force made good its escape the fortress managed to damage the Lützow, the 15 cm guns of the Kopås battery scoring three hits and knocking out the fartøyets fremre 28 cm tårn. (Fjeld beskriver treffer i aktre tårn, det er feil) Kopås kept firing at the retreating ships until they disappeared in the mist at a range of around 3,000 meters. After pulling out of range of the fortress guns the «Lützow» employed her remaining aktre tårn to bombard the defenders from a range of 9-10 kilometers down the fjord.

I løpet av striden ble det observert et brennende skip i sør. På Oscarsborg mente en lenge at de kunne ha senket ytterligere et skip og at dette kunne være det tyske skoleskipet «Brummer», en tidligere minelegger. I virkeligheten var det det norske frakteskipet «Sørland» som var skutt i brann av de tyske «RAU 7» (ref?) «Sørland» var på veil fra Moss til Oslo med en last papir. De oppfattet ikke alvoret i situasjonen og trodde det hele var en øvelse og fortsatte nordover.

As the small ship had mistaken the events as a military exercise she had kept going until fired upon and set ablaze by the German minesweepers R-18 and R-19. The Sørland sank with two of her six man crew near the village of Skiphelle in Drøbak, as the first civilian Norwegian ship lost during the invasion. The German Brummer was indeed lost in connection with the invasion, but only when she was on her way back to Germany on 14 April, when she was torpedoed by the Royal Navy submarine HMS Sterlet and sank the next day.

«Blücher»s undergang

Den første tropedotrefferen traff under kommandobrua og satte dermed 3. E-verk ut av drift. Den andre torpedotrefferen traff i nærheten av skottet mellom kjelerom og maskinrom. Etterhvert falt alt fremdriftsmaskineri og hovedelektrisitet ut, kun belysingen fungerte til skipet sank.(ref binder) Skipet drev nordover. Ved Askholmene kastet en anker. Med en fart av 6kn ved Kaholmene og en distanse på ca 1,6 nm ble anker kastet ca kl 0450. Den febriske kampen mot brannene fortsatte og for å sikre skipet ble våpen tomskutt, ammunisjon kastet overbord eller kjørt tilbak til magasinene. Aktre torpedokanon ?? side ble tomskutt mot land, på aktre torpedokanon ?? side ble pistolene (tennmekanismene) fjernet. . (ref Binder)

Kl 0530 gikk magasinene til nr II 10,5cm batteri i lufta og slo et stort hull i skipssiden. Fregattenkapitän Heymann forteller at magasin VII/8.2 gikk i luften med røyksøyle i mastehøyde. Det hadde ikke lykkes å sette dette magasinet under vann pga utfall av elektisk kraft og derav manglende vanntrykk.(Ref binder). Magasin VII/8.2 ligger midtskips under panserdekket mellom kjelerom K1 og K2. Fartøyet hadde da ca 20 grader slagside mot babord og ligger dermed med skipssiden opp til batteridekket under vann. Skipssiden heller kraftig innunder fartøyet slik at den er nær umulig å observere fra det sterkt hellende skipsdekket. Det var ikke gitt ordre til å forlate fartøyet slik at trolig var ingen av det tyske mannskapet i posisjon til å kunne se «et stort hull i skipssiden». Vannet gir en utmerket fordemming og at denne eksplosjonen derved skal ha stått et farlig hull i babord skipsside er mindre sannsynlig. På foto der «Blucher» ligger med ca 50 grader slagside til babord ser en heller ingen store skader i styrbord side. Ingen på «Blücher» nevner at dette førte til noen stor skade i skipssiden. Mest sansynlig synes det at mesteparten av energien slo ned mot den relativt tynne skipsbunnen slik at lekkasjene i seksjon VII, kanskje også VI - kjelerom K1 og VIII - kjelerom K2 økte dramatisk. En skisse i Binder antyder også et slikt forløp uten at dette er nærmere dokumentert. Kanskje referer de norske kildene til de store skadene etter artilleritreffere og torpedotrefferen i seksjon V og VI?

Eksplosjonen satte et endelig punktum for «Blücher».

Noe over 0600 begynte «Blücher» å synke. Slagsiden tiltok sterkt og til slutt slo hun rundt. De store kanontårnene falt ut av sine barbetter og sank. Baugen begynte å synke. Akterenden med de mektige propellene løftet seg, baugen hadde da trolig allerrede truffet bunnen. På propellen står en enslig mann - Mechanikerobergefreiter Münch (ref Binder)

Kl 0622 går «Blücher» under.

«Blucher» synker
Fotografert fra Askholmene. Baugen mot Drøbak, hekken mot Oslo.

Ca 10 minutter senere skjer en siste voldsomme eksplosjonen i dypet. Store mengder olje og en ildsøyle slår opp. (ref) Den flytende oljen tar fyr og mange av mennene i vannet får brannskader eller dør.

Obergefreiter Günther Morgalla, en av dem som overlevde senkningen, fortalte senere at idet han svømte mot land og kameratene som sto skjelvende av kulde på land, hørte han noen synge i tross mot den triste skjebne de led, først Deutschlandlied og deretter «Das kann doch einen Seemann nicht erschüttern..» (Det kan dog ikke oppskake en sjømann …). Enkelte norske kilder angir at det ble sunget allerede midt i kampen idet «Blücher» gled forbi festningen. . og at det var den tyske sangen som var den endelige bekreftelsen på inntrengernes nasjonalitet.. Av 81 medlemmer av «Blücher»s besetning som er intervjuet, er det ingen andre utsagn om Deutschlandlied, enn fra Morgalla. Kommandørkapein Anderssen nevner heller ikke noen sang i stridens hete. Ref Forholdene ombord var ytters vanskelige med branner, eksploderende ammunisjon og utfall av kommunikasjon slik at ordregiving måtte skje ved løpere og roping. Det synes usannsynlig at Deutschlandlied ble sunget tidliger enn hva Morgalla angir.

All in all, some 650-800 Germans died, and some 550 of the around 1,400 wet and cold survivors of the Blücher were captured, by soldiers from Company no. 4 of the Hans Majestet Kongens Garde under the command of kaptein A. J. T. Petersson. In total some 1,200 of the survivors had made it ashore at Frogn near Drøbak and the guardsmen were supposed to take all these as prisoners, but instead focused on tending for the many wounded and dying. By doing this the Norwegians neglected their original orders and allowed for the German top officers, chief amongst whom was generalmajor Erwin Engelbrecht, to slip away to the nearest road and capture a Norwegian truck on gunpoint. The German leading officers reached the Hotel Continental in Oslo only two hours later than planned, though without the troops intended to occupy the Norwegian capital. At Generalmajor Engelbrecht skulle ha nådd Oslo på dette tidspunktet står i kontrast til Konteradmiral Kummetz som i sin rapport skriver at: «Generalmajor Engelbrecht mit stab, General der Flieger Buchmann und ich (Kummetz) ankom Oslo ved midnatt». (Ref Koop)

Mange av de sårede ble opprinnelig ført til Åsgården sommerhotell i Åsgårdstrand for medisinsk pleie. Hotellet var allerede rekvirert som provisorisk løsning for Marinens Hospital som var evakuert fra Horten ved midnatt den 8. april.

Luftangrep mot festningen

Oscarsborg (Kaholmen) og Drøbak sett fra Håøya under luftangrepene 9. april

Allerede i 8-tiden kom tyske fly inn over Oscarsborg og ut over dagen iverksatte de en rekke kraftige bombeangrep. Til forsvar sto kun til rådighet to Bofors 40 mm L/60 luftvernkanoner og tre utdaterte Colt-Browning M/29 7,92 mm i Seiersten batteri på Dørbaksiden. Videre fire Colt M/29 på Håøya vest for Kaholmen. Til å begynne med deltok også fire MGer på fortstaket på Kaholmen, men denne stillingen var meget utsatt og ble tidlig oppgitt. På norsk side inntraff ingen tap.

En av Boforskanonene ble ubrukelig etter kun 22 skudd, den andre holdt det gående til ca kl 1200, men uten synlige resultat. Det ble en pause i luftangrepene fra ca kl 1200 - 1330. I denne tiden avfyrte «Lützow» en rekke skudd mot Kaholmene. Fra ca kl 1330 kom festningen igjen under angrep fra fly og mannskapene på den gjenværende Boforskanonen måtte søke ly i skogen i nærheten.

I løpet av dagen ble Oscarsborg utsatt for mer enn ni timer med luftangrep. Ca 500 bomber ble sluppet i størrelser fra 50-200 kg.

Overgivelse

Oscarsborg oppnådde å hinder den tyske sjøveis overføring av tropper til overfallet av Oslo. Olso ble likevel inntatt av styrker som ble overført luftveien til Fornebu flyplass. Det oppsto noen spede tiltak på motstand på Fornebu, men av liten betydning. De resterende tyske fartøyene landsatte troppene i Son, noe sør for Drøbak. Derfra rekvirerte de transport til Oslo. Oscarsb org var hardt presset av luftangrep. Landsatte tyske tropper inntok etterhvert Kopås og de andre batteriene på Drøbaksiden. Uten tilstrekkelig luftvern, med deler av festningen inntatt av fienden og uten at en kunne regne med at festningen ville kunne yde ytterligere innsats besluttet Eriksen å overgi festningen inntakt om morgenen den 10. april. Den første tiden etter overgivelsen vaiet det norske splittflagget sammen med det tyske over festningen.

Betydningen av senkningen

Effekten av at Oscarsborg klarte å forskinke invasjonen av Oslo hadde store konsekvenser. Ombord på «Blücher» var innskipet 822 soldater. Noen av disse var avgitt til besettelse av Karljohansvern - marinehavnen i Horten, Bolærne fort og Rauøy fort, men de fleste var tilegnet oppgaven med å ta Konge, regjeringen Nygaardsvold og Stortinget til fange og sikre seg den norske gullreserven.

Forsinkelsen gjore det mulig for alle disse å unslippe ut over dagen den 9. april. En rakk også å evakuere gullreserven. Senere ble Stortinget satt på Elverum og regjeringen ble gjennom Elverumsfullmakten gitt vide fullmakter til å fortsette å regjere til Stortinget igjen kunne samles. Dette gjore det mulig for regjeringen å fortsette forsvaret av Norge frem til de måtte evakuere til England den 7. juni mens det Norske forsvaret la ned våpnene den 10. juni.

Sluttkommentar

Senkningen av «Blücher» er en av de mest omtalte norske militære hendelser i nyere tid. Dessverre er ikke kildene entydige og en kan finne mange «for» eller «mot» enkelte utsagn. Årsaken kan være flere. Mange fra tyske side ønsket ikke å rippe opp i dette. Ref Binder Norske historikere synes ikke å ha lagt nok vekt på tyske kilder og mange har ønsket å få sin del av historien om «Blücher».

Litteratur

• Berg, Ole F.: I skjærgården og på havet - Marinens krig 8. april 1940 - 8. mai 1945, Marinens Krigsveteranforening, Oslo 1997 ISBN 82-993545-2-8
• Binder, Frank & Schlünz Hans Hermann: Schwerer Kreuzer Blücher, Koehlers Verlagsgesellschaft mbH, Hamburg 2001 ISBN 3-7822-0784-X Mal:De icon (Finnes også på norsk)
• Engdahl, Odd G. (ed.): Norsk Marinehistorisk Atlas 900-2005, Vigmostad & Bjørke, Bergen 2006
• Fjeld, Odd T. (ed.): Klar til strid - Kystartilleriet gjennom århundrene, Kystartilleriets Offisersforening, Oslo 1999 ISBN 82-995208-0-0
• Fjeld, Odd T. (ed.): Kystartilleriet 100 år, Sjømilitære Samfund ved Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, Hundvåg 1999 ISBN 82-994738-6-1
  (to be quoted as Fjeld2 1999)
• Dr. Philos. Grimnes, Ole Kristian: Oscarsborg festning - 9. april 1940, Forsvarets Krigshistoriske Avdeling, 1990
• Gray, Edwyn: The Devil's Device, Robert Whitehead and the history of the torpedo, Naval institute press, Annapolis 1991, ISBN 0-87021-245-1
• Hansen, Ola Bøe (ed.): Sjøkrigens skjebner - deres egne beretninger, Sjømilitære Samfund ved Forlaget Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, Gjøvik 2005 ISBN 82-92217-22-3
• Hauge, Andreas: Kampene i Norge 1940, Krigshistorisk Forlag AS, Sandefjord 1995
• Koop, Gerhard/Schmolke, Klaus-Peter: Die Schwere Kreuzer der ADMIRAL HIPPER-klasse, Bernard & Graefe Verlag, Bonn 1992, ISBN 3-7637-5896-8 (Finnes også på engelsk)
• Ribsskog, Asbjørn: Kystartilleriet under den annen verdenskrig 1939-1945, Atheneum Forlag as, Vinterbro 1998
• Sivertsen, Svein Carl (ed.): Sjøforsvaret dag for dag 1814-2000, Sjømilitære Samfund ved Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, Hundvåg 2001 ISBN 82-92217-03-7
• Stangeland, Gro & Valebrokk, Eva: Norges bedste Værn og Fæste - Nasjonale festningsverk, Wigestrand Forlag AS, Stavanger 2001 ISBN 82-91370-35-4
• Tamelander, Michael & Zetterling, Niklas: 9. april Nazitysklands invasjon av Norge, Spartacus Forlag AS, Oslo 2001
• Williamson, Gordon: German Heavy Cruisers 1939-45, Osprey Publishing Ltd., Oxford 2003 ISBN 1-84176-502-3

External links

• Oscarsborg fortress official website
• Website on the fortress Mal:No icon
• Oscarsborg Museum - history of the fortress
• Norwegian Defence Force website page about the fortress
• 50 year anniversary Aftenposten newspaper article on the invasion of Norway
• Admiral-hipper-class.dk on Oscarsborg Mal:En icon