Hopp til innhold

City of London

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
City of London

Flagg

Kart over City of London
Vist i Stor-London

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
RegionStor-London
Adm. grevskapCity of London
Seremonielt grevskapCity of London
StatusBy (city)
Ligger vedThemsen
Fleet
Adm. senterCity of London (Guildhall)
Retningsnummer020
Areal2,90 km²
Befolkning7 375 (2011)
Bef.tetthet2 543,1 innb./km²
Antall husholdninger5 530
Høyde o.h.20 meter
ONS-kode00AA
Kart
City of London
51°30′56″N 0°05′35″V

City of London (London by, ofte simpelthen kalt City,[1] men ikke å forveksle med storbyområdet London) er en selvstendig by, distrikt og seremonielt grevskap i England. City utgjør det meste av London fra den opprinnelige romerske bosetningen Londinium100-tallet e.Kr. og fram til middelalderen, men har siden vokst seg langt utover byens grenser.[2] City er nå kun en liten del av storbyen London, skjønt den er fortsatt en meget vesentlig del av sentrale London. Den er en av to distrikter i London som har bystatus; den andre er den tilstøtende City of Westminster.

Navnet London er nå benyttet i langt videre forståelse for et langt bredere område enn kun City. Henvisning til London er storbyområdet London, eller de 32 bydelene i London, i tillegg til City of London selv. Denne videre forståelsen av London er dokumentert tilbake til minst 1500-tallet.[3]

Byen har en unik politisk status med grunnlag i en rekke privilegier tildelt av den britiske monarken gjennom århundrer. Den har stor grad av frihet fra andre myndigheter ettersom den har status som et grevskap. Den lokale myndigheten er City of London Corporation, som er unik i Storbritannia og har en del uvanlige ansvarsområder for et lokalråd, slik som politimyndighet. Korporasjonen er ledet og anført av en overborgermester, Lord Mayor of London, adskilt og langt eldre enn London som ledes av Mayor of London. Valgsystemet er enestående: forretningsmenn har stemmerett, og fordelingen av stemmer per valgdistrikt er svært ujevn. Byen driver fem skoler og har sin egen politistyrke, City of London Police.

City er preget av høyfinans og regnes som selve finanssenteret i det forente kongeriket Storbritannia.[4] Byen har bare 7 375 innbyggere (2011),[5] og etter kontortid er det ikke mye som foregår der, men i arbeidstiden, hovedsakelig i finanssektoren, er det mer enn 300 000 som oppholder seg på det lille området.[6] Gjennom hele 1800-tallet var City verdens fremste forretningssenter og det er fortsatt et betydelig møtested for høyfinans og forretninger.[7] London ble plassert på toppen av indeks for handelssamkvem verden over som ble utgitt i 2008.[8] Forsikringsindustrien er samlet i den østlige delen av City. Et sekundært finansdistrikt finnes utenfor City ved Canary Wharf, 4 km i østlig retning.

City har to selvstendige enklaverInner Temple og Middle Temple. Den har også et antall eksklaver utenfor sine grenser: 8 friarealer (parker, skoger og allmenninger) i og rundt London.

Utdypende artikkel: Londons historie

Londinium ble grunnlagt av romerne i 1. århundre e. Kr. på to lave høyder på hver side av bekken Walbrook mellom Themsen i sør og Fleet i vest.

200-tallet ble det reist murer omkring byen (London Wall) med porter ved Ludgate, Newgate, Aldersgate, Cripplegate, Bishopsgate og Aldgate. En del av muren ble avdekket i Tower of London i 1979.

City har blitt administrert som en selvstendig by helt siden 886, da Alfred den store utnevnte sin svigersønn Æthelred, ealdorman av Mercia til guvernør for London. Kongen sørget for at det ble fremskaffet passende botilbud for handelsmenn fra Nordvest-Europa, og senere også for handelsmenn fra Baltikum og Italia.

Området utviklet etterhvert sine egne lover for handelsmenn. Folkloristen Laurence Gomme mente den utviklet en slik grad av autonomi at City nærmest var et selvstendig kongedømme.[trenger referanse] Byen var delt inn i kretser, wards, som ble styrt av ealdormenn som ledet wardmotes. Det ble også holdt et folkmoot der alle kunne delta. I det 10. århundre godkjente Adalstein åtte myntslagerier; hans egen hovedstad Winchester hadde bare seks, hvilket er en god indikasjon på hvor mye rikdom som var samlet i City.

Etter slaget ved Hastings i 1066 marsjerte Vilhelm Erobreren til London. Han kom til Southwark, men klarte ikke å krysse London Bridge eller å undertvinge londonborgerne. Han krysset i stedet Themsen ved Wallingford, og plyndret områdene han gikk gjennom. Edgar Ætheling, Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria valgte tilslutt å overgi seg ved Berkhamsted. Vilhelm belønnet London ved å gi borgerne et charter i 1075, og City of London ble dermed et av de få stedene hvor angelsakserne beholdt en betydelig autoritet. Kongen valgte likevel å sikre seg mot angrep ved å bygge tre befestede slott: Tower of London, Baynard's Castle og Montfichet's Castle.

I 1132 gav Henrik I City of London status som grevskap, og innen 1141 var borgermassen definert som en klar enhet. Dette var opphavet til City of London Corporation.

Bybrannen i 1666 brøt ut i City of London, og la det meste av området i aske

Området har blitt rammet av to storbranner, først i 1212 og så i 1666. Begge omtales som the Great Fire, «den store brannen».

City of London valgte tidligere fire medlemmer til Underhuset. Dette fortsatte selv etter Reform Act 1832, men i det 20. århundre ble byen i forhold til valg innlemmet i valgkretsen Cities of London and Westminster.

City of London vokser i høyden, og det er alltid intens byggeaktivitet

Befolkningstallet sank kraftig i det 19. århundre, og i det 20. ble mange boliger revet for å gi mer kontorplass. I 1970-årene begynte man å bygge i høyden, og det 42 etasjer høye NatWest Tower ble Storbritannias første skyskraper. Denne trenden begynte å snu seg mot slutten av det 20. århundre, blant annet ved at man begynte å gjøre om en del kontorbygninger til leilighetskomplekser. Man regner likevel ikke med at befolkningstallet vil stige til mye over 10 000. Det viktigste boligkomplekset i City er Barbican Estate.

Et glimt av Bank of England fra smuget Tokenhouse Yard

Også på andre områder har City beveget seg bort fra å være et rent kontorområde siden 1990-årene. Det første kjøpesenteret har blitt åpnet, og det har kommet flere hoteller. Disse er lite brukt i helgene, og mange puber og kaféer velger faktisk å holde stengt i helgene. Det er planlagt flere skyskrapere, blant annet Bishopsgate Tower på 63 etasjer, The Leadenhall Building på 50 etasjer og Heron Tower på 46 etasjer.

Kollektivtransport

[rediger | rediger kilde]

Kollektivtransporten i City of London blir drevet av Transport for London, og er fullt ut integrert i Stor-Londons kollektivsystem. De følgende stasjonene ligger i, eller rett utenfor, City.

Jernbanestasjoner

[rediger | rediger kilde]

Undergrunnsstasjoner

[rediger | rediger kilde]

Docklands Light Railway

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ City of London refereres til som «the City», gjerne skrevet som kun City, og skiller seg fra frasen «the city of London» med stor forbokstav i City. City er også i dagligtale omtalt som «the Square Mile» ved at den er 1.12 sq mi (2.90 km²) i areal, jf. «City of London Resident Population Census 2001» Arkivert 12. juni 2011 hos Wayback Machine. (PDF). Corporation of London. Juli 2005
  2. ^ Beckett, J. V. (2005): City status in the British Isles, 1830–2002. Historical urban studies. Aldershot: Ashgate. ISBN 0-7546-5067-7. s. 12
  3. ^ Mills, A.D. (2001): Dictionary of London Place Names. Oxford.
  4. ^ «Global Financial Centres 7» Arkivert 5. november 2015 hos Wayback Machine. (PDF). Z/Yen. 2010
  5. ^ «Population estimates for UK mid-2014 analysis tool» (zip). Office for National Statistics. 25. juni 2015.
  6. ^ «Research and statistics FAQ». The City of London.
  7. ^ Dunton, Larkin (1896): The World and Its People. Silver, Burdett. s. 24.
  8. ^ «Worldwide Centres of Commerce Index 2008» (PDF)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]