Hopp til innhold

Frankoprovençalsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frankoprovençalsk
Arpitan, arpetan, francoprovençâl
Brukt iFrankrike,[1] Sveits,[2] Italia[3]
Antall brukere30 000–70 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Romansk
Galloromansk
Frankoprovençalsk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2roa
ISO 639-3frp
Glottologfran1269

Wikipedia på frankoprovençalsk
Frankoprovençalsk på Wiktionary

Frankoprovençalsk eller arpitansk er et romansk språk som tales av noen titusen mennesker i vestlige Sveits, østlige Frankrike, nordvestlige Italia og enkelte enklaver i provinsen Foggia i sørlige Italia. Språket har siden middelalderen hatt en stor utbredelse, men holder på å bli fortrengt av fransk og delvis italiensk. Frankoprovençalsk har flere særegne dialekter og er adskilt fra, men nært beslektet med flere romanske språk: Langues d'oïl, oksitansk, gallo-italisk og retoromansk. Betegnelsen «frankoprovençalsk» ble gitt til språket av Graziadio Isaia Ascoli1800-tallet ettersom det delte trekk med fransk og provençalsk uten å tilhøre noen av dem. Et nyord, arpitansk, har blitt en populær betegnelse for språket og av de som snakker det.[4]

Frankoprovençalsk var gjennom århundrer det dominerende språket i det østlige Frankrike og Savoie, og hadde sitt kulturelle sentrum i Lyon. Det ble talt i store deler av de nåværende franske regionene Auvergne-Rhône-Alpes‎ og Bourgogne-Franche-Comté. Frankoprovençalsk var også språket som ble talt i de delene av Sveits som i dag er franskspråklige (med unntak av Jura, som alltid har vært fransktalende), i Aostadalen (dagens Italia) og noen daler nord i Piemonte. I Frankrike og Sveits begynte frankoprovençalskens tilbakegang med den franske revolusjon, siden bruk av frankoprovençalsk og andre franske «dialekter» ble sett på som reaksjonær og slått ned på av myndighetene. I Italia begynte tilbakegangen først med italieniseringen under fascismen1920-tallet.

Situasjonen i dag er dermed at det i Frankrike praktisk talt ikke fins foreldre som snakker frankoprovençalsk med sine barn, slik at språket om kort tid vil være forsvunnet som talespråk. De franske dialektene i området er imidlertid sterkt påvirket av frankoprovençalske elementer. I den sveitsiske kantonen Valais tales frankoprovençalsk fremdeles i enkelte kommuner (spesielt Evolène). Det største sammenhengende frankoprovençalsktalende enkeltområde er i dag Aostadalen. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var denne regionen nesten rent frankoprovençalskspråklig. I  dag er imidlertid andelen av befolkningen som angir frankoprovençalsk som morsmål, sunket til rundt 15 %. Resten har gått over til fransk eller italiensk.

Frankoprovençalsk litteratur har en lang historie fra 1100- til 1900-tallet. På denne siden av årtusenskiftet har det blitt utgitt noen tegneserier på frankoprovençalsk.

Språkeksempler

[rediger | rediger kilde]
Latin Frankoprovençalsk Fransk Oksitansk Italiensk Norsk
cantare chantar chanter chantar cantare synge
capra chèvra chèvre chabra capra geit
clavis clâ clef / clé clau chiave nøkkel
ecclesia églésé église glèisa chiesa kirke
frater frâre frère fraire fratello bror
hospitalis hèpetâl hôpital espitau ospedale sykehus
lingua lenga langue lengua lingua språk
nox nuet nuit nuèit notte natt
pacare payér payer paiar pagare betale
vita via vie vida vita liv

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ScriptSource - France». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Switzerland». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Italy». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ Arpitania.eu, Did you say «Arpitan»?

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]