Hopp til innhold

Nøytralitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oversikt over nøytrale land. Land markert med grønn farge er anerkjent som nøytrale, land markert med gul farge hevder de er nøytrale mens land markert med blått har tidligere vært nøytrale

Nøytralitet (fra latin neutralis, avledet av neuter, «ingen av to»[1]) i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater eller paramilitære (inkludert å unngå å inngå militære allianser som NATO, CSTO eller SCO). Man skiller mellom nøytralitet og alliansefrihet[2], ettersom nøytralitet i folkerettslig betydning ikke kan forekomme før i en konkret konfliktsituasjon. De internasjonale lovene som regulerer permanent nøytrale landområder er den andre Haag-konvensjonen.[3]

Som en type ikke-stridende status nyter statsborgere fra nøytrale land beskyttelse under krigsloven mot krigførende handlinger i større grad enn andre ikke-stridende som fiendtlige sivile og krigsfanger. Ulike land tolker deres nøytralitet forskjellig:[4] noen, som Costa Rica, har demilitarisert seg, mens Sveits holder fast ved «væpnet nøytralitet», for å avskrekke aggresjon med et betydelig militær, samtidig som de utelukker seg fra utenlandsk utplassering.[5][6]

Haag-konvensjonene forbyr den nøytrale staten å støtte den ene parten militært eller tillate at dens eget territorium brukes til militære formål. Den forbys derimot ikke å ta politiske eller moralske standpunkt i konflikten. Statens borgere er heller ikke forbudt å ta del i konflikten.[7] Nøytraliteten har også en politisk dimensjon som innebærer at en stat som etter folkeretten er nøytral, likevel kan rammes av indre eller ytre kritikk ettersom den støtter (eller påstås å støtte) den ene parten mer enn den andre.[8][9]

Sveits har etter beslutning i Wienerkongressen i 1815 forpliktet seg til å opprettholde sin nøytralitet gjennom alle fremtidige kriger; dette omtales gjerne som permanent nøytralitet.[10] Til sammenligning har Sverige siden 1815 valgt å være nøytral i europeiske kriger; dette er likevel kun midlertidig nøytralitet, da ingen forpliktelse foreligger. Det endret seg med Russlands krig i Ukraina som begynte i februar 2022. Norges naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina endret svensk og finsk politikk seg på kort tid ved å søke om medlemskap i NATO.[11][12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ nøytral, NAOB
  2. ^ «alliansefri», Folk og forsvar
  3. ^ «Nøytralitet i folkerettslig betydning» (PDF), En tolkning av Haagkonvensjonen V 1907 artikkel 8, Det juridiske fakultet, Uuniversitetet i Oslo 25. april 2018
  4. ^ Lottaz, Pascal; Reginbogin, Herbert (2019): Notions of Neutralities. Lanham: Lexington. ISBN 978-1-4985-8226-1.
  5. ^ «Armed neutrality and active service in Switzerland», Swiss Federal Archives
  6. ^ Proctor, Emily (3. mars 2022): «Armed neutrality: Why does Switzerland try to stay neutral in conflicts?», Expat Info
  7. ^ «Neutralitet och utrikeshandel», Svensk Juristtidning
  8. ^ Iversen, Lars-Kristian (Våren 2012): Forsvar for nøytraliteten: En sammenligning av norsk og svensk forsvars- og nøytralitetspolitikk i perioden 1914 – 1940 (PDF), Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
  9. ^ Johnsen, Alf Bjarne (1. mars 2022): Ekspertene svarer: Er Norge part i en krig nå?, VG
  10. ^ «The day Switzerland became neutral», Swissinfo.ch
  11. ^ Haugevik, Kristin (2022): «Sverige, Finland og NATO», NUPI
  12. ^ Gustafsson, Harald (22. juli 2022): «Den hellige svenske nøytraliteten», Vårt land

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Neutrality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons