begjærlig

Norsk

Adjektiv

begjærlig (bokmål/riksmål)

1. som har lyst til å eie eller få mer av noe

Etymologi

Sammensatt av begjær + -lig.

Uttale

IPA: [bejæ:´rli]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
begjærlig	begjærlig	begjærlig	begjærlige	begjærlige	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

lysten på mer

dansk: begærlig da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: begärlig sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «begjærlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «begjærlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).