Hav og kyst

All menneskelig aktivitet påvirker livet i havet. For å vite hvor mye et enkelt økosystem tåler, må vi vite hvor stor den totale belastningen er. 

Å dumpe gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på dei marine økosystema.

Vindkraftanlegg til havs kan påverka marine økosystem både under utbygging og når dei er i drift.

Alt frå ørsmå plastpartiklar til store plastflak flyt rundt i havet. Mykje endar opp på strendene, og mengder hamnar på havbotnen.

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp – dypere enn 1000 meter.

Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter kan man lære om bl.a. fiskens alder, vekst, type (f.eks. kysttorsk/skrei), temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

Seismikk er kraftige, lågfrekvente lydbølger som blir brukte til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbotnen i kartlegging av olje- og gassførekomstar. Frekvensområdet til denne støyen overlappar med frekvensområdet der fisk høyrer, og kan virke forstyrrande.

Havforskningsinstituttet har en rekke prosjekter hvor merking av ulike fiskearter inngår. Merkene inneholder data om blant annet temperaturen i sjøen, hvor dypt fisken har svømt og hvor mye den har vokst siden den ble merket.