I Netflix-serien Lev til du blir hundre: De blå sonenes hemmelighet besøker journalist Dan Buettner folk på steder i verden med høy levealder. 

I følge Buettner er en blå sone et geografisk område der livsstil og miljø påvirker helsen positivt slik at levetiden til befolkningen øker betydelig.

Områdene i Norge med lengst forventet levetid

Aldring og helse ga demograf Vegard Skirbekk et oppdrag: Lag en liste over de stedene i Norge der folk har lengst forventet levealder, de som kan kalles norske blå soner.

Her er de 15 kommunene med høyeste periodelevealder i Norge (2008-2022):

Med dette som bakgrunn, valgte programleder Petter Hveem i Aldring og helse-podden å besøke de tre stedene med lengst forventet levealder i Norge: fjellbygda Hemsedal, bydelen Vestre Aker i Oslo og øysamfunnet Bokn i Rogaland. 

Det er vanligvis ni kriterier, som trekkes frem fra de fem opprinnelige blå sonene. 

– Vi har derfor spurt folk om deres forhold til fysisk aktivitet, om de opplever mening i livet, om de håndterer stress, om de har et godt kosthold, som inkluderer måtehold, grønnsaker og litt vin hver dag. Vi har også spurt om de har en åndelig tilhørighet, gode familierelasjoner og tar del i sosiale nettverk, sier Hveem.

Professor Geir Selbæk er snar til å påpeke at han er uenig i at bruken av alkohol er bra for helsa. 

– Faktisk så anbefales 1–2 glass vin om dagen, og da kommer man fort opp i en 14 enheter i uka. Det er mer enn det som er sunt. Det er neppe vin som gjør at folk lever lenger her i Norge i hvert fall, bemerker han.

Fellestrekk ved Hemsedal, Vestre Aker og Bokn

Selbæk tilføyer at mange av blå sone-kriteriene faktisk var til stede på alle de tre stedene Hemsedal, Vestre Aker og Bokn. 

– Det synes jeg kommer veldig godt frem i intervjuene. Man skulle nesten tro de som har blitt intervjuet, hadde lest kriteriene for hva en blå sone er, sier han.

At man har noe som driver en i livet, er viktig, forklarer Selbæk.

– Mange på disse stedene har en tradisjon for å være fysisk aktive, både i organisert aktivitet og individuelt. Det at man har en mening i livet, som kan handle om dette og nærhet til naturen. Ja, og kanskje en åndelig tilhørighet, at vi har noe over oss, som kan være en rettesnor i livet.

Han sier videre at tilhørighet også er veldig viktig. Alle steder nevner innbyggerne nærheten til familie og sosial aktivitet, og familiære og sosiale nettverk som viktige i sine liv. 

– Dette kan bidra til den høye levealderen på disse stedene, mener Selbæk. 

Flere faktorer betyr noe

Men han mener det er flere faktorer som bidrar til at folk lever lenger på disse stedene.

– Det virker som om folk her har god helsekompetanse. Med det menes i hvor stor grad folk klarer å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å ta gode beslutninger om egen helse.

– Helsekompetanse er et begrep som det er mye fokus på for tiden. Jeg tror at det å ha kunnskap og viten om hva det er som gavner deg, og ha mulighet til å gjøre noe med det, er ganske avgjørende. Jeg tror dette er et fellestrekk med disse tre stedene, og at det ligger til rette for at de kan leve etter denne kompetansen og den kunnskapen, sier Geir Selbæk.

Demograf Vegard Skirbekk trekker fram et annet poeng, nemlig sosiale normer. 

– Det kan være slik at det på disse stedene er sterke normer som trekker i retning av blåsone-kriteriene. Når mange gjør det, så er det lett at «alle» gjør det, sier han. 

Selbæk understreker at også andre faktorer, som sosioøkonomisk status og tilgang til gode helsetjenester, påvirker levealderen på disse stedene.

– Det er også et fellestrekk at det er ganske høy sosioøkonomisk status i alle disse tre områdene. Folk tjener godt. Utdanning kan nok variere en del, men jeg tror nok også alle disse tre stedene har utdanning som er minst like høyt som gjennomsnittet i Norge, kanskje høyere, sier han. 

Selbæk tror at velfungerende helsetjenester er kjempeviktig. 

– Det har de også kommet tilbake til, flere av dem som er intervjuet, at de stoler på helsevesenet der de bor. Et fascinerende eksempel er kirkevergen i Bokn. Hun bodde 100 meter fra sykehuset i byen før hun flytta til ei øy. Hun stoler mer på helsevesenet der enn hun gjorde i byen, forteller han.

– Ja, og så tenker jeg at i Vestre Aker, så har mange økonomiske ressurser til å hente private helsetjenester om de skulle trenge det. Det kan gi en ekstra trygghet, sier Selbæk.

Han har ett godt råd til dem som bestemmer for å bidra til at folk lever lange og sunne liv.

– Det er viktig å starte tidlig med å fremme helse, og spesielt hos barn og unge. Ensomhet i eldre år, vet vi for eksempel virker sterkt inn på dødelighet. Det kan spores tilbake til barndommen. Det er helt avgjørende å legge grunnlaget for god helse tidlig i livet, sier professoren.

Lytt til episoden der programleder Petter Hveem og fast gjest Geir Selbæk diskuterer hjernehelse og norske blå soner:  

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  To av tre eldre med demens har ikke fått diagnosen

• 

  Slik påvirket koronapandemien våre eldre

• 

  – Skal vi fullt ut bekjempe kreft, må vi trolig gjøre noe med selve aldringen

• 

  Demenskoret: Musikken skaper glede og kan vekke minner

• 

  – Kan vi virkelig bremse aldring?

• 

  – Det har skjedd mer på demensfronten de siste 2 årene enn de 20 foregående

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER